«Kvinnerett» ble i 2008 kåret av Dagbladet til etterkrigstidens viktigste bok i rettsvitenskap. Det er det gode grunner til.

Kjønnsroller spiller fremdeles inn på hvordan forbrytere oppfattes av samfunn og rettsvesen, hevder norske forskere.

Å få en overgriper dømt for voldtekt er ikke enkelt. Det skal det heller ikke være. Men noen handlinger kan øke voldtektsofferets sjanse for å vinne frem i retten, viser ny forskning.

Ei ny lov er ikkje nødvendigvis nok til å fjerne ubehaget ved å ha ein kropp som ikkje heilt passar til den personen ein kjenner seg som. Men det kan hjelpe.

Ragnhild Hennum har bred faglig spennvidde, men forskning på kvinners og barns rettssikkerhet er en rød tråd i hennes vitenskapelige virke.

I Norge og Europa kjemper aktivister for å endre voldtektslovgivningen slik at voldtekt defineres som sex uten samtykke. Dette vil verken endre eller løse noe særlig av problemet, mener forskere.

Poenget er ikke å generalisere over forskjeller mellom menn og kvinner i fengsel, men å vise hvordan ulike fangers sårbarhet slår ut i et fengselssystem som ikke tar hensyn til individuelle behov, skriver Åshild Marie Vige.  

En ny rapport viser at kvinner fremdeles har dårligere soningsforhold enn menn. Politikere og kriminalomsorgen har lenge ønsket en endring. – Det er et spørsmål om penger, sier jussprofessor Ragnhild Hennum.

Barne- og likestillingsdepartementets foreslår styrking av arbeidsgivers plikter på likestillingsområdet. Det legges opp til for mye frivillighet og for få sanksjonsmuligheter, mener forskerne Anne Hellum og Helga Eggebø.

Hilde Sandvik fikk nylig pris for sin innsats som underviser. Kjønnsperspektivet er viktig i all historie, mener hun. - Man må alltid stille spørsmålet: Gjaldt dette for kvinner også?

Tove Stang Dahl var en pionér innenfor det kvinnerettslige feltet i Norge. Arbeidene hennes står seg fremdeles imponerende godt som en grunnstein i norsk kvinnerett, skriver Frøydis Patursson.