Bokanmeldelse
Stadig flere kvinner deltar i idrett og er slik med på å forme den kulturelle betydningen av fysisk aktivitet. Dette gjelder ikke bare den profesjonelle idrettssfæren, men også fritidsaktiviteter, amatøridrett i tillegg til andre varianter av fysisk kultur som livsstilsvalg. Til sammen utgjør kvinnelige idrettsutøvere og fysisk aktive kvinner en betydelig forbrukergruppe, noe som kapitalmarkedet naturlig nok noterer seg. Til gjengjeld innebærer dette, ettersom idrett bestandig har spilt en viktig rolle i hvordan kjønn konstrueres i samfunnet, at det dannes nye kvinnelige (feminine) subjektiviteter. Gjennom sammensmeltingen av idrett og popkultur, som også forsterkes av pressen og sosiale medier, legger denne nye kvinneligheten vekt på kropp og utseende, noe som omfatter både feministiske og antifeministiske konsepter. Slik blir kvinner på den ene siden fremstilt som aktive aktører som selv er ansvarlige for å skape sine egne liv og identiteter, samtidig som de, ved å gjøre det, underkaster seg patriarkalske hensikter basert på ulikhet og sexisme, forkledd som nye debatter om myndiggjøring og frigjøring.
Dette er utgangspunktet for denne boken som utforsker kvinners kroppsliggjorte1 erfaringer av idrett- og trening, mot et bakteppe av samtidens post-feministiske paradigme og dets iboende nyliberale, kjønnede maktforhold. Antologien består av 14 kapitler som er delt inn i tre deler; postfeminismen diskuteres henholdsvis i forhold til (1) dens relasjon med media, (2) hvordan den fylles med mening av idrettskvinner i hverdagen, og (3) hvordan den uttrykkes og hvilken funksjon den har på nettsteder.
Post-feminisme som en kritisk analytisk kategori heller enn et analytisk perspektiv
Denne antologien er formet rundt begrepene post-feminisme og kvinnelighet, ettersom den omhandler samtidens feministiske og anti-feministiske motsetningsfylte begrep om målet for myndiggjøring. Bruken av begrepet post-feminisme er, som redaktørene (og forfatterne) understreker, i seg selv kontroversielt, og mangler en klar definisjon. Kritiske feministiske forsøk på å beskrive post-feminismens essens fremhever at dette inkluderer en kroppslig uttrykksform for feminitet som hovedsakelig forbindes med hvite, vestlige idealer om heterofil (hetero-sexy) symbolikk. Her blir fokuset på transformasjonen av, og det kontinuerlige vedlikeholdet av kroppen, oppnådd gjennom forbrukerens «valg» som dermed til syvende og sist henger sammen med nyliberalismen, samtidig som det er forbundet med kvinners rett til å velge, handle og bestemme over egne liv. Men som redaktørene påpeker i det første kapitlet, ønsker de ikke å bruke antologien til å søke klarhet i definisjonen av begrepet; deres tilnærming til post-feminisme er i form av «en kritisk analytisk kategori heller enn et analytisk perspektiv » (s. 4). På den måten oppfordrer de også forfatterne sine til å foreslå et nytt vokabular for bedre å forstå de forskjellige aspektene og sidene ved undertrykkelse og myndiggjøring, underkastelse og undergraving, konstruksjon og omgåelse som finnes innenfor den nyliberalistiske logikken til post-feministisk kjønnet subjektivisering.
I innledningen understreker redaktørene at bokens formål er å bidra til kritisk utforskning av hvordan nyliberalisme kommer til uttrykk og får betydning for kvinner i idrett. De skriver dette slik:
En kritikk av post-feministisk kvinnelighet i idretten og kjønnspolitikk bidrar med ny innsikt i studiet av kvinners deltagelse i idrett og treningsaktivitet ved å oppmuntre til utforskning av måten nyliberale ideologier, som legger vekt på individuell myndiggjøring, personlig ansvar og subjektivt entreprenørskap, krysses med feministiske oppfatninger om aktivitet for å skape kjønnede subjektiviteter, relasjoner og erfaringer i idretts-, fritids- og treningssammenhenger. Her blir ikke post-feminismens krysninger med den nyliberalistiske kapitalismens styrende logikk behandlet som generelle argumenter mot nyliberalismens «negative» virkninger, men utforskes heller på måter som trekker frem nye varianter av individualistiske, innovative, media-kløktige og ofte kroppsfikserte strategier, som kopieres og tilpasses av kvinner i idrett- og bevegelseskulturer. (s. 7)
Først og fremst forskning om cis-kvinner fra USA og Australia
I bokens 14 kapitler går forfatterne inn på mulighetene som åpnes opp for kvinnelige idrettsutøvere og fysisk aktive kvinner innenfor det hvite, vestlige post-feministiske paradigmet. Boken inneholder ingen kapitler om interkvinner, transpersoner eller lesbiske kvinner. Det geografiske fokuset i de fleste av artiklene støtter seg på forfatterskapets opprinnelse, nærmere bestemt USA og Australia. Det er bare to kapitler som har empiri fra andre deler av verden. Kapittel 8 omhandler roller derby i Kina, mens kapittel 14 fokuserer på kvinnelige rullebrettkjørere i Afghanistan. Likevel diskuteres dette med utgangspunkt i disse idrettenes vestlige opprinnelse. På dette feltet ville det vært ønskelig med mer innsikt i hvilke erfaringer idrettskvinner fra det globale sør har gjort seg om organiseringen av slike idretter. Til tross for at det geografiske fokuset ligger på Vesten, er imidlertid ikke diskusjonen om post-feministisk meningsskaping begrenset til hvite, vestlige kvinner; forfatterne ser også på hvordan jenter og kvinner fra etniske minoriteter, fargede kvinner og kvinnelige parautøvere (én artikkel, kapittel 12) skaper femininitet og identitet innenfor disse debattene i USA.
Den første delen av boken (som tar for seg idrett og media, kapittel 2-6) illustrerer godt hvordan det empiriske fokuset i forskningsbidragene først og fremst er situert i USA og Australia. Kapitlene her fokuserer på amerikanske idrettsutøvere og idrettslag, deriblant det amerikanske landslaget i fotball, tennisspilleren Serena Williams, mixed martial artsutøverne Ronda Rousey og Holly Holm fra Ultimate Fighting Championship (UFC), fekteren Ibtihaj Muhammad og friidrettsutøveren Dalilah Muhammad. Det siste kapitlet i denne delen presenterer dessuten en analyse av markedsføringen til National Football League (NFL) og refererer samtidig til kvinnelige fans av amerikansk fotball. Andre del av boken (som handler om hvordan kvinnelige utøvere forhandler post-feminisme, kapittel 7-9) utforsker de levde erfaringene av fysisk aktiv kvinnelighet blant etniske minoritetsjenter i USA, jenter som spiller fotball i Storbritannia og kinesiske roller derby-utøvere. Den tredje og siste delen om post-feminisme, idrett og trening på nett (kapittel 10-14) viser hvordan fortellinger om idrett og kvinnelighet på nettet domineres av samtidens kommersielle fitness-bevegelse. Kapitlene i denne delen analyserer hvordan de nye ‘idrettskvinnelighetene’2 konstrueres på fitness-blogger (#fitspo) og gjennom det australske fitnessmerket Lorna Jane. To kapitler i denne delen utforsker hvordan kvinnelige idrettsutøvere bruker sosiale media til selvrepresentasjon. Kapittel 12 gjør dette med gjennom en studie av kvinnelige parautøvere, mens kapittel 14 benytter afghanske kvinnelige rullebrettutøvere som empirisk case.
På ingen måte ukritisk til den hvite, vestlige oppfatningen av post-feminisme
Selv om de legger vekt på mulighetene, er de ulike kapitlene på ingen måte ukritiske til den hvite, vestlige oppfatningen av post-feminisme. Forfatterne tar for eksempel opp hvordan denne varianten av feminin subjektivisering fører til en kolonialisering av den svarte/brune kroppen, og de diskuterer på kritisk vis normaliseringen av patologisk fysisk kultur innenfor den nye #fitspo-bevegelsen. Slik retter forfatterne oppmerksomheten ikke bare mot forskjellige typer undertrykkelse, men også mot muligheter for undergraving og saboterende praksis innenfor dette komplekse paradigmet. Redaktørene av antologien vedgår seg ikke desto mindre et fokus på kroppslig fullbefarne cis-kvinner, et manglende aldersrelatert mangfold samt geografiske begrensninger, og oppfordrer til mer forskning på disse områdene. En annen svakhet er at boken ikke inkluderer inter*sex-idrettsutøvere som identifiserer seg som kvinner, eller trans*-idrettskvinner i analysene av post-feminisme og de nye «idrettskvinnelighetene».
Et bidrag til forskning på nyliberalisme, post-feminisme og kroppsliggjøring i idrett
Denne boken bidrar til å knytte sammen feministisk idrettsforskning med generell forskning om post-feminisme og vica versa. Den tilbyr en mangefasettert diskusjon om nyliberalismens post-feministiske logikk og dens iboende kjønnede varianter av kroppsliggjøring til idrettsforskningsfeltet. Denne antologien er således ment for forskere av feminismen med en kritisk tilnærming til post-feminismen og dens iboende kroppslige praksis, så vel som for idrettsvitere som ønsker å utforske de kulturelle og sosiale kreftene bak konstruksjonen av kjønnede kropper og identiteter. Dessuten er boken obligatorisk lesing for alle kjønnsforskere som er interesserte i triangelet idrett, kultur og kroppsliggjøring. Akademikere som forventer en analyse av meningsskaping innenfor post-feministisk femininitet i det globale sør, eller som ønsker skeive perspektiver3 på feminitet og kvinnelighet i moderne idrett, vil bli nødt til å vente på neste bind.
| 1 | «Kroppsliggjort» er min oversettelse av det engelske begrepet «embodied». |
| 2 | Min oversettelse av «sporting feminities». |
| 3 | Queer theory og queer critique. |
Dette er en Open Access artikkel distribuert under vilkårene Creative Commons CC-BY-NC 4.0
DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1891-1781-2020-03-06
Om boken:
Kim Toffoletti, Holly Thorpe, Jessica Francombe-Webb
New Sporting Femininities – Embodied Politics in Postfeminist Times
Cham: Palgrave Macmillan 2018.
ISBN: 9783319724805
