Femåringer i skolen har høyere risiko for ADHD-diagnose

En av livets mange overganger er veien fra barnehage til skole. 

– Den er viktig, sier Kathryn Christine Beck, forsker ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Hva har det da å si om du er fem eller seks år når du setter deg ved pulten for første gang? Det har Beck sett nærmere på i sin forskning.

Hun finner at skoleprestasjonene ved nasjonale prøver er dårligere for de yngste elevene. Og sjansen for å bli diagnostisert med ADHD, er hele 59 prosent lavere for de eldste skolestarterne, som er født i januar. 

Seksårsreformen

Siden 1997 har seksåringer gått i den norske skolen. De siste årene har flere tatt til orde for at dette er til særlig ulempe for guttene, og spesielt dersom du er født sent på året.

 Det kan være et helt år i aldersforskjell mellom et desember- og januarbarn.

Et av hovedfunnene i Becks studie, er at sjansen for å bli diagnostisert er betraktelig høyere blant de yngste skolestarterne. Et annet er at de yngste barna presterer dårligere på prøver på femte og niende trinn, og har høyere risiko for å bli diagnostisert med ADHD.

Blant de barna som begynte et år senere, gikk det også bedre på prøvene i både femte og niende klasse. Men forskjellene ble mindre fra femte til niende trinn.

Beck forteller at enkelte studier gir grunn til å anta at dette jevner seg ut med tiden.

– I en annen studie med eldre kohorter fant vi ingen forskjell i oppnådd utdanning. 

En sentral sosiologisk teori handler om at det å møte en ulempe tidlig i livet, fører til flere ulemper, forklarer Beck. Et eksempel: en dårlig skolestart kan føre til negative assosiasjoner til skolen. 

Beck mener at hennes funn bør få implikasjoner for skolesystemet. Utsatt skolestart kan være fordelaktig for barn født sent på året. Det kan gi en bedre tilpasset start på utdanningsløpet, sier hun i FHIs pressemelding. 

Kan fleksibel skolestart være løsningen?

Bekymringsfullt

– Det at de eldste elevenes akademiske skoleprestasjoner ligger høyere, er ikke overraskende, all den tid vi antar at alder, kunnskap og ferdigheter henger sammen.

Det sier Liza Reisel, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, og medlem av mannsutvalget som leverte sin utredning i mars 2024. 

– Men om de får diagnoser knyttet til atferd som henger sammen med at det er vanskelig å sitte stille, er det bekymringsfullt, fortsetter hun.

Et av mannsutvalgets mange forslag, var å gå inn for fleksibel skolestart. Reisel, tok imidlertid dissens på dette punktet. Det vil si, hun var uenig. 

– Det er mange gode grunner til å være mer fleksibel med de yngste barna, sier hun. 

Men Reisel mener man skal være varsom med å forskyve skolestart for barn født andre tider på året.

Det er vanskelig å vite hva som handler om modning og hva som handler om forskjeller barn imellom, fremholder forskeren: Det er ikke sikkert det blir bedre av å vente. Det handler om hvordan skolen håndterer barn som er urolige og har vanskelig for å sitte stille. 

Rigid system

I andre land er det mye mer variasjon i om man holder igjen elever. I Danmark er andelen barnehagebarn som avventer skolestarten også høyere. I USA kalles det «redshirting», og begrepet kommer fra idretten. 

Reisels skepsis til fleksibel skolestart, handler blant annet om at det norske skolesystemet er nokså rigid, sier hun. Det er for eksempel mye vanskeligere å hoppe over et trinn dersom man finner ut at det var feil å vente et år.

I tillegg følger det med noen utfordringer knyttet til fritidsaktiviteter, for eksempel fotball, som følger årskull, og ikke klasse.

– Man kan spille oppover, men ikke nedover. Det er en utfordring for de som begynner seinere, og det kan føre til utenforskap og dårligere integrering. Jeg synes man skal være varsom med å forskyve skolestart, gitt at samfunnet er som det er som det er, sier Reisel.

Gutters væren i verden

Blant de yngste barna er det klart flest gutter som blir diagnostisert med ADHD. De fleste gutter som får ADHD får diagnosen når de er mellom sju og tolv år gamle. Jentene er eldre, og andelen jenter som får ADHD-diagnose har økt kraftig de siste årene. 

Kathryn Beck viser at det er liten forskjell på gutter og jenter, både når det gjelder skoleprestasjoner og i ADHD-diagnostisering, i sin studie av de eldste og yngste skolestarterne. 

– Dette har vi visst lenge, sier Reisel. 

Likevel handler skoledebatten mye om gutter. Det handler delvis om hvordan vi forstår modning, sier Reisel. Modning kan på den ene siden handle om en kronologisk utvikling. Og det handler om hvor moden man er i forhold til alderen.

–  Det er vanskelig å skille mellom en type væren i verden, hvor gutter i gjennomsnitt har litt mer lopper i blodet enn jenter, og hvor modent et barn faktisk er. For når det kommer til gutter og skole handler det til dels om en type væren i verden som ikke nødvendigvis blir bedre over tid, forklarer hun. 

– Tror du det at flere gutter enn jenter blir diagnostisert med ADHD handler om dette, deres væren i verden?

–  Det kan være andre biologiske forskjeller som faktisk gjør at gutter har høyere ADHD-sannsynlighet. Men det kan også handle om væren i verden og strukturene rundt oss. Det kan være begge deler, svarer hun.

Når det kommer til gutters prestasjoner på nasjonale prøver, er resultatene nokså jevnt fordelt mellom gutter og jenter. Jenter gjør det best i lesing, gutter gjør det best i regning, og disse resultatene speiler hverandre. Forskjellen ligger i at jenter får bedre karakterer enn gutter.

– I og med at gutter i gjennomsnitt ender opp med dårligere karakterer i tiende klasse, indikerer det noen kjønna utfordringer i skoletilpasning. Men det er nesten ikke kjønnsforskjeller på trivsel og motivasjon i elevundersøkelser. 

Så er det mye forskning som viser at gutter har dårligere impulskontroll fram til omkring tjueårsalderen, mener Reisel. 

– Men hvordan det er knytta til nasjonale prøver og karakterer, er ikke helt åpenbart.

Urettferdig

Fartein Ask Torvik er seniorforsker ved FHI og har bistilling i psykologi ved UiO. Han er, i motsetning til Reisel, uttalt positiv til fleksibel skolestart. Resultatene fra Becks studie gjør ham enda mer sikker i sin sak, skriver han til Kilden.

– Studien viser at de eldre barna klarer seg bedre i skolen og får færre ADHD-diagnoser. Det vil si at dagens system for skolestart favoriserer barn som er modne for årskullet sitt.

Altså de som er født tidlig på året. 

– Studien viser temmelig sterke effekter, så hvis dette kan omformes til politikk er det potensiale for forebygging, fortsetter han. 

Med dagens skoleopptak synes han barn må tilpasse seg et rigid system.

– Det er verst for dem som er født sent på året og må starte når det er fem og et halvt år. Studien viser at dette ikke alltid er det beste for dem. 

Den nevrologiske utviklingen og modningen til et barn avhenger ikke bare av termindato, utdyper han. Men dersom barnet befinner seg i en gråsone mellom diagnose eller ei, kan tidspunkt for fødsel påvirke hvor alvorlige problemene blir sett på. 

For få får utsatt skolestart i dag

I dag er det omkring 0,5 prosent av norske barn som får utsatt skolestart, og barna må utredes av en sakkyndig fra Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). Det er for lavt, tror Torvik, og viser til at andelen danske barn er ti ganger så høy. 

Det at dagens system er rigid, er ikke et godt argument for å ikke utvide utsatt skolestart, mener han.

– Norge har i dag en liten, sterkt selektert andel barn som får utsatt skolestart. Det er klart man kan forestille seg en situasjon hvor for mange og feil barn utsetter skolestart, men vi har mye å gå på før vi kommer dit. 

Men skulle man åpne opp for mer fleksibel skolestart vil forskning og fortløpende evalueringer av det å evaluere positive og negative effekter være viktig, mener han.

– Vi trenger bedre kunnskap om hva som fungerer og hva som ikke fungerer i skolen. Når det er sagt, så kunne godt andre deler av skolen også vært mer fleksibel. 

Dersom man innførte fleksibel skolestart, tror Torvik dette er noe flere gutter vil benytte, eller de ville bli vurdert som «umodne».

– Når disse guttene gjør det bedre på prøver vil det bidra litt til å redusere kjønnsforskjellene. Så selv om tiltaket innrettes likt for umodne gutter og umodne jenter vil antakelig flest gutter dra nytte av det.

Men hvorfor er fleksibel skolestart bedre enn tiltak andre har pekt på, for eksempel reversering av seksårsreformen?

– Jeg mener dette er to forskjellige diskusjoner, svarer Torvik. 

– Reversering av seksårsreformen handler om når gjennomsnittsbarnet bør begynne på skolen. Fleksibel skolestart handler om hvorvidt alle barn født på et bestemt tidspunkt bør begynne samtidig. Så er det nok noen barn som kunne hatt nytte av både det ene og det andre tiltaket. Jeg tror innholdet i barnas hverdag er viktigere enn om institusjonen de går på dette året kalles skole eller barnehage, og at det antakelig er enklere å forbedre innholdet enn å reversere seksårsreformen.

Artikkelen ble oppdatert 8.4.2025 kl 20:55.