Norge er verdensmestere i amming. Dét er en mye gjentatt påstand om amming i Norge. Og på mange måter var «ammerevolusjonen» en viktig byggestein i den nyfeministiske bevegelsen som oppstod på 1970-tallet.
Gjestene i den nye episoden av podkasten «Kjønnsavdelingen», er Gro Nylander, Birgitta Haga Gripsrud og Kildens «hushistoriker» og fagansvarlig for kvinnehistorie.no, Trine Rogg Korsvik.
– Jeg synes også det er et veldig interessant og morsomt poeng at det å amme offentlig også ble en feministisk opprørshandling, forteller Korsvik.
– Yes, stemmer Gro Nylander i!
Hun var selv med på å etablere Ammehjelpen i 1968 sammen med Elisabet Helsing. I 1970 gikk det mange mener var «startskuddet» på den andre feministiske bølgen, med en kronikk av Gro Nylanders søster Siri Nylander Mæland, i Dagbladet: «Nyfeminister foren dere». En annen nøkkelbegivenhet var at nyfeministen fra USA, Jo Freeman talte på Blinder.
Både Nylander og Helsing var involvert i organiseringen. Og de startet den nyfeministiske gruppa «Blid men beinhard».
NY EPISODE AV KJØNNSAVDELINGEN - KVINNER SOM FORANDRET NORGE: I episoden hører du Gro Nylander, Trine Rogg Korsvik, Birgitta Haga Gripsrud og Ellen Lerberg.
Skjemamating
På slutten av 60-tallet trodde mange, både medisinsk helsepersonell og kvinner selv, at det var nokså uvanlig å kunne fullamme utover tre måneder. De fleste mistet melka.
Det hang sammen med innføringen av morsmelkerstatning, mener Birgitta Haga Gripsrud, professor i humanistisk helseforskning. Fram til da hadde den eneste trygge måten å gi spedbarn mat på uten å amme selv, vært å finne noen andre som kunne gjøre det.
Denne katastrofen skjedde antagelig fordi man hadde klart å fremstille morsmelkerstatning.
Det har også gjort at amming har noen klassemessige slagsider – både historisk og inn i vår tid, forteller Gripsrud. Her lener man seg mest på kunnskap fra Frankrike, mener hun.
– Å sende vekk ungen var nokså normalt innenfor visse samfunnssjikt.
Hun forteller at med den franske revolusjonen kom det også et oppgjør:
–Jean-Jacques Rousseau var for eksempel en tydelig forkjemper for at mødre skulle amme sine egne barn. Han mente at den første dannelsen startet med det at mor selv gir bryst, og ikke sender barnet fra seg.
Han hadde en tydelig moralsk pekefinger, sier Haga.
Men med pasteurisering, muligheten til å distribuere morsmelkerstatning i pulverform og sterilisering av tåteflasker, har man funnet et godt alternativ. Til og med bedre enn morsmelk, mente mange medisinere. De anbefalte også at man ammet barna til bestemte tidspunkt – hver fjerde time – og ikke om natta.
I dag er dette noe man ville tilrådet en kvinne som ønsker å trappe ned ammingen.
– Denne katastrofen skjedde antagelig fordi man hadde klart å fremstille morsmelkerstatning, forteller Nylander.
Og legene ønsket å finne et riktig mateskjema:
– Det var innflytelse fra tysk babyomsorg som ble totalt innført på de aller fleste fødeavdelinger og stuer i Norge.
Ulydige kvinner
Resultatet ble at ammingen gikk ned. Helt til noen «ulydige kvinner, som Elisabet Helsing» tok ansvar, forteller Nylander:
– Mens vi andre lå med sammenknepne ben på barselavdeling med steinbryster, og en hylende unge vi ikke fikk lov å se på. Vi fikk ikke gå inn på barnestua, vi kunne ikke si jeg trenger å amme, brystene mine er fulle.
– Dette handler egentlig om kjernen i nyfeminismen, tenker jeg, sier Korsvik:
– At kvinner skal ha frihet, også frihet til å bestemme over sin egen kropp. At det ikke skal komme leger eller autoritetspersoner som forteller dem at de ikke skal få lov å amme ungen. At det er helt basalt å bestemme over sin egen kropp og kjenne på hva som er bra for en selv.
Hør hele episoden der du hører podkast.
