Den 26. august 2022 utnevnte regjeringen Mannsutvalget, et offentlig utvalg som skal utrede gutter og menns likestillingsutfordringer i Norge og foreslå tiltak.
– Vi skal bruke den samme logikken som har blitt brukt for kvinner og minoriteter til å se hvor menn, i tråd med ideen om et likestilt samfunn, er dårligere stilt, sier utvalgsleder Claus Jervell.
Sammen med sosiolog og medlem av Mannsutvalget Liza Reisel er han gjest i den 26. episoden av Kjønnsavdelingen, en podkast fra Kilden kjønnsforskning.no.
Hvor trykker skoen for dagens menn? Hvem er Mannsutvalget for, og hva kan de gjøre for å hjelpe utsatte gutter og menn i en sårbar situasjon? Det er tema i den nye episoden av Kjønnsavdelingen.
Menn er som ei pære
De som tjener mest penger og innehar topposisjoner i Norge er hovedsakelig menn.
– Men selv om gjennomsnittsmannen tjener mer enn kvinner, betyr det ikke at alle menn gjør det, understreker utvalgslederen.
I boken Usynlige menn sammenliknet Are Saastad – som også sitter i Mannsutvalget – mannebestanden med ei pære: «Noen menn får plass i stilken, noen flere i den øverste delen av frukten, mens mange flere graviterer nede mot den tunge bunnen», skriver han.
– Det finnes mange menn som befinner seg i sårbare situasjoner, og mange av dem føler seg maktesløse, sier utvalgsleder Claus Jervell til Kjønnsavdelingen.
En av gruppene han trekker frem er arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa.
– Mange blir kun betraktet som arbeidskraft, og det er svært begrenset kunnskap om rammene for livene deres.
Truende, usynlige menn
Man skal ikke se bort fra at likestillingsrevolusjonen som har preget utviklingen i det norske samfunnet de siste tiårene også har kommet mennene til gode. Samtidig har omstillingen vært tøff for mange, mener Jervel.
Flere av dem opplever å ikke bli hørt.
– Når menn opplever dårlige rammevilkår, blir det ofte individualisert, forklarer han.
Altså kan det bli sett på som et individuelt problem, heller enn et strukturelt problem som rammer menn på gruppenivå.
Utvalgslederen viser til en skjevhet når det kommer til hvordan folk oppfatter kvinner i sårbare situasjoner versus menn i lignende situasjoner.
– Mens kvinnene ofte blir betraktet som ofre, kan maskuliniteten til menn i en sårbar situasjon gjøre at de oppfattes som truende.
Sårbare menn kan fremstå sinte og klagete, forklarer han.
– Dermed kan det bli vanskelig å fange opp og forstå erfaringene deres.
Gutter skjevt ut
Kjønnsavdelingen har også intervjuet Liza Reisel ved Institutt for samfunnsforskning. Hun er den eneste aktive forskeren i Mannsutvalget og har forsket på kjønn, utdanning og overgangen til arbeidslivet.
– De siste årene har det vært ganske stort fokus på kjønnsforskjeller i skolen. Flere har uttrykt bekymring over at gutter oppnår lavere karakterer enn jenter og er underrepresentert i høyere utdanning.
Interessen toppet seg med det såkalte Stoltenberg-utvalgets rapport, som kom ut i 2019.
En sentral forklaring på hvorfor gutter på ungdomskolen og videregående får dårligere karakterer enn jenter, er at gutter modnes senere.
I 26. episode av Kjønnsavdelingen forklarer Liza Reisel hvorfor hun er kritisk til den biologiske forklaringen på gutters sviktende skoleprestasjoner:
– Hvis vi oppdro guttene til å ta ansvar tidligere, være planmessige og samvittighetsfulle, slik mange jenter lærer tidlig, ville jeg vært veldig nysgjerrig på om hjernestrukturene til disse guttene ville sett annerledes ut, sier hun.
Gode arbeidsvilkår viktig
Er guttene dårligere enn jenter på skolen i hele verden? Det enkle svaret er ja.
Derimot varierer konsekvensene betydelig fra land til land, ifølge Reisel:
– I Norge der mannsdominerte yrkesfag fremdeles er ansett som gode yrker med relativt gode arbeidsforhold og der fagforeninger fortsatt spiller en rolle, finnes det en trygg vei inn i arbeidsmarkedet for mange.
Dermed har kjønnsforskjellene i karakterer mindre betydning enn i land som USA, hvor fagforeninger står svakt og høyskoleutdanning ofte anses som veien til gode jobber.
I intervjuet med Kjønnsavdelingen deler Reisel sin oppskrift for hvordan man kan gjøre arbeidsmarkedet bedre for alle. I tillegg forklarer hun hvorfor kjønnssegregering på arbeidsmarkedet er et problem.
Lytt til hele intervjuet med Liza Reisel og Claus Jervell der du hører podkast, eller ved å trykke på «play»-knappen under:
