Flere kvinner enn menn brukte stemmeretten

‒ Det har vært en tendens til at noe flere kvinner enn menn har stemt, men den har ikke vært like klar hver gang. Vi så det ikke i 2009, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.

‒ Men da hadde vi ikke like gode data. Denne gangen er kjønnsforskjellen særlig tydelig blant de unge. Disse tallene overrasket oss.

De første resultatene fra Valgundersøkelsen 2013 er nå tilgjengelige, men en komplett analyse vil ikke foreligge før til neste år.

Kjønnsforskjeller

Fra stortingsvalget i 1915 og frem til 70-tallet viste Statistisk sentralbyrås tall at menn hadde større valgdeltakelse enn kvinner. Forskjellen ble over tid mindre, og på 80-tallet var den borte. Menn og kvinner deltok i like stor grad, og i 1985 sluttet SSB å telle kjønn i valgdeltakelsen.

Nyere undersøkelser og tall fra valget i 2013 – 100-års jubileet for innføring av allmenn stemmerett for kvinner – viser imidlertid at kvinner har forbigått menn i valgdeltakelse.

Forskjellen er ikke veldig stor, i 2013 ligger den på 3 prosentpoeng: 76,8 prosent menn versus 79,8 prosent kvinner. Men den er der. Og den varierer altså betydelig med alder:

• Blant de under 60, har kvinner generelt noe høyere valgdeltakelse enn menn.
• Blant de i gruppen 18-25, har kvinner 7 prosentpoeng høyere valgdeltakelse enn menn.
• Blant de over 60 er tendensen motsatt – her deltar menn i høyere grad. Særlig blant de over 80.

Også blant kvinner og menn med innvandrerbakgrunn var valgdeltakelsen høyere blant kvinner, ifølge SSBs valgundersøkelse blant innvandrere: 55 prosent av kvinnene mot 50 prosent av mennene deltok.

Blant somaliere var forskjellen enda større – 66 prosent av kvinnene mot 51 prosent av mennene med innvandrerbakgrunn fra Somalia deltok.

Les også: Kvinnelige minoritetspolitikere favoriseres

Nye generasjoner, nye kjønnsroller

‒ Jeg har ikke noen god forklaring på hvorfor unge damer stemmer mer enn menn, konstaterer Bergh.

‒ Men politikk er i hvert fall ikke noe bare menn driver med i våre dager. Politikk handler i dag i større grad om velferdsstaten, om barnehager, utdanning og myke verdier. Det kan ha noe å si.

De ulike kjønnsrollene generasjonene er sosialisert inn i har også betydning, mener forskeren.

‒ De eldre generasjonene ble sosialisert inn i politikk på en tid da dette var noe menn drev med. Disse generasjonene utviser fremdeles denne typen kjønnsrollemønster.

‒ Det betyr at kjønnsforskjellene fremover vil bli større, når de eldre generasjonene forsvinner ut.

Unge, lavt utdannede menn

Valgundersøkelsen 2013 har hatt tilgang til unike data som har gitt forskerne mulighet til å studere valget i større detalj enn tidligere i forhold til for eksempel kjønn og utdanning. Utvalget er representativt for hele landet, og består av i underkant av 13 000 velgere.

Tallene viser at det er store forskjeller i valgdeltakelse blant de som har lav og høy utdanning. Kun 65,1 prosent av de med grunnskolenivå stemte ved valget i 2013, mot over 90 prosent av de med høyere utdanning.

‒ Sånne forskjeller har alltid vært der, men mye tyder på at sammenhengen mellom utdanningsnivå og forskjeller i deltakelse har blitt sterkere over tid, sier Bergh.

‒ Når vi så legger disse faktorene oppå hverandre, alder, kjønn og utdanningsnivå, så blir det klart at unge menn med lav utdannelse er underrepresentert. De er en gruppe som deltar i liten grad og som peker seg tydelig ut blant hjemmesitterne.

Med det nye datasettet, som vil dokumentere valgdeltakelse i fremtiden, blir det mulig for forskerne å se om denne gruppen unge menn fortsetter å avstå fra å stemme, eller om de etter hvert begynner å delta ved valg.

‒ Unge menn uten utdannelse er en gruppe som faller utenfor på mange områder i samfunnet, og en gruppe det er interessant å følge fremover, for å se om dette er permanent. Om de har valgt å stå utenfor det norske demokratiet, sier Bergh.

‒ Det kan hende denne gruppen har vært her før, men at vi ikke har hatt data for å avdekke det. Det kan også hende de bare ikke er interesserte i politikk, men at de stemmer når en sak de brenner for blir aktuell. Det er viktig å følge velgere over tid for å se hva slags mønster som danner seg.

Skjevest kjønnsbalanse hos Frp

Tidligere valgforskning har dokumentert en venstredreining blant kvinnelige velgere, som fremdeles er tydelig i 2013 – men forskjellen er mer enn halvert sammenlignet med valget i 2009.

Denne delen av valgundersøkelsen bygger på intervjuer utført av SSB der deltakerne er intervjuet i 2009 og 2013.

‒ De rødgrønne har allikevel et klart flertall av kvinnelige velgere, mens de borgerlige har et flertall av mannlige velgere, sier Bergh.

46 prosent av kvinnene stemte på partiene til venstre, mens 36 prosent stemte på Høyre og Frp i 2013. Tilsvarende tall i 2009 var 56 prosent kvinnelige velgere til de rødgrønne, og 33 prosent til høyrepartiene.

‒ Frp skiller seg særlig ut med skjev fordeling i favør av menn. Sett i forhold til partienes størrelse har de den skjeveste kjønnsbalansen, sier Bergh.

I 2005 oppga 25 prosent av kvinnene at de stemte på Frp, i 2009 var tallet 12 prosent, og i 2013 stemte kun 10 prosent av de kvinnelige velgerne på partiet.

Les også: Det nye kvinnepartiet?