− Kort oppsummert skal NIKK være et verktøy for utformingen av den nordiske likestillingspolitikken. Fokuset er altså på likestilling, ikke kjønnsforskning. Samtidig legges det stadig mer vekt på at politikken skal være kunnskapsbasert. Derfor vil vi også formidle forskning som er relevant for nordisk politikkutforming. Det sier Maria Grönroos, leder for NIKK – Nordisk information för kunskap om kön.
− Hva slags forskning er det?
− Det vil typisk være forskning som ligger tett opptil interesseområdene for nordisk likestillingspolitikk: vold, utdanning, arbeidsmarked og etnisitet. I tillegg er komparasjon veldig viktig. Vi er opptatt av forskning som sammenligner situasjonen i ulike nordiske land. Imidlertid kan vi også løfte fram unik forskning fra ett land hvis det kan tjene som inspirasjon for resten av Norden.
I tillegg til nettsidene finner du NIKK på Facebook og Twitter. De sender også ut nyhetsbrev. Ellers har mye av tiden så langt gått med til å bygge opp et nordisk kontaktnett.
− Vi har rett og slett vært på en nordisk turné for å knytte kontakter i alle land. Hovedoppgaven vår er å formidle kunnskap, og vi er avhengige av informasjonskanaler for å tilegne oss den kunnskapen vi skal formidle, forteller Grönroos.
− Er dere fornøyde med turneen?
− Ja, absolutt. Den gav oss også et visst innblikk i hvilke likestillingstemaer man er opptatt av rundt om i Norden. Vi oppdaget blant annet at mange utfordringer går igjen på tvers av landegrensene, men at det er få som er klar over det.
Fraflytting og diskriminering av gravide
− For eksempel mente diskrimineringsombudet i flere land at diskriminering av gravide i arbeidslivet er en svært aktuell utfordring. Et annet eksempel går på demografi. Politikerne på Færøyene var opptatte av at de har en mangel på unge kvinner. Det er flere unge kvinner enn unge menn som velger å flytte vekk. Det samme gjelder blant annet Nord-Trøndelag. Og det ser ut til at manglende likestilling er en av årsakene til problemet. Slike parallelliteter – og kunnskapshull – vil vi ta med oss videre i arbeidet, sier Grönroos.
Tidligere hadde NIKK et eget forskningsmandat, men det gjelder ikke nye NIKK.
− Oppdraget vårt er annerledes enn det gamle, og størrelsen til NIKK er mindre. Vi skal først og fremst formidle kunnskap som likestillingspolitikerne i Norden kan støtte seg på. Likevel har Nordisk ministerråd valgt å plassere forskningsprosjektet Deltid i Norden hos oss, forteller Grönroos.
Hva deltidsarbeid gjør med lommeboka
Prosjektet begynte i 2012, og den første studien utføres av professor Marianne Sundström ved Stockholms universitet.
− I studien ser de på hvem som jobber deltid og hvem som jobber heltid, og på hvilke økonomiske konsekvenser det får om du gjør det ene eller andre, forteller Bosse Parbring, prosjektleder på NIKK for Deltid i Norden.
Det er en kjent sak at langt flere kvinner enn menn jobber deltid. I studien inngår derfor typestudier av to yrkesgrupper – hjelpepleiere og grunnskolelærere. Begge er kvinnedominerte yrker, men utdanningsnivået er ulikt.
− Forskerne har undersøkt hva som skjer med pensjonen om arbeidstakerne i de to yrkesgruppene jobber deltid i ti år, eller om de bare jobber heltid. De har gjort pensjonsberegninger ut fra alle de forskjellige pensjonssystemene i Norden, sier Parbring.
Stor deltidskonferanse i oktober
Resultatene blir presentert på konferansen Deltid i Norden, som NIKK arrangerer 22. oktober i Stockholm. Arrangørene legger også opp til en bredere diskusjon av deltidsproblematikken.
− Vi stiller spørsmål som: Hvorfor jobber folk deltid? Hvorfor jobber så mange menn heltid? Hva kan vi gjøre om vi ønsker å endre dagens mønster? Vi har et panel med nordiske politikere og et panel med nordiske arbeidsmarkedsdeltakere. Fra Norge deltar LO-leder Gerd Kristiansen og Høyres Torbjørn Røe Isaksen i panelene. Tanken er at de som kommer på konferansen, skal lære noe både av tilstanden og tiltakene i andre nordiske land. Vi ønsker en diskusjon av pensjonssystemene og forskjellige andre erfaringer fra de ulike landene.
− Hva slags erfaringer tenker du på?
− Nei, det kan være erfaringer knyttet til deltid og til heltid. For eksempel kan det regnes som et likestillingstiltak om man tilrettelegger for at folk skal kunne kombinere familie og jobb på en god måte, selv om det innebærer redusert stillingsprosent. Samtidig kan man si at det er et likestillingstiltak å sørge for at alle som ønsker å jobbe heltid, skal få mulighet til det.
I 2014 skal NIKK være prosjektleder for en bakenforliggende studie ledet av forskningsleder Cathrine Egeland ved Arbeidsforskningsinstituttet. Hun skal undersøke årsakene til at noen jobber heltid og andre deltid. Resultatene blir presentert på en konferanse i Reykjavik neste høst.
Det er fortsatt ledige plasser til høstens konferanse. Påmeldingsfristen er 7. oktober.