Tøffe tak, tøffe spørsmål

– Det var under en internasjonal konferanse i skjæringspunktet mellom kjønns- og seksualitetsforskning og minoritetsforskning jeg opplevde at noen av innlederne trakk seg, sier Gressgård.

Også Bergenskonferansen THOUGHT AS ACTION, som markerer avslutningen på et fireårig forskningsprosjekt, berører denne problematikken. Arrangementet samler forskningsprosjektets tre hovedtemaer; stats- og medborgerskap, nye teknologier og kropper og seksualiteter.

Forberedt på konflikt

– Det virker som om dette særlig gjelder forskningsfelt som er innvevd i det politiske feltet, der sterke affekter er i sving og folk har investert i sine posisjoner, sier professor Ellen Mortensen, som er prosjektleder for THOUGHT AS ACTION.

Mortensen understreker at de aldri har opplevd slike konflikter under noen av sine arrangementer i forbindelse med forskningsprosjektet. Verken på seminaret om kropper og seksualiteter i USA, seminaret om stats- og medborgerskap i Casablanca, eller på seminar om nye teknologier i Stockholm.

– Det er ikke gøy når konflikter oppstår. Noen ganger er de fruktbare, men som regel er de ikke det, sier Mortensen.

– Konfliktene  oppstår på basis av faglig uenighet, men framfor alt er de fagpolitiske, utdyper Gressgård, og på vårt felt forholder vi oss ikke bare til fag, men også til det politiske. Vi må være forberedt på at situasjoner kan oppstå som handler om blant annet rasisme, diskriminering og homofobi.

Bra med faglig uenighet

– I Norge merker vi at man trår mer varsomt nå, etter Hjernevask-debatten, medgir Mortensen, men jeg har ikke inntrykk av at de trår like varsomt i den internasjonale konteksten.

– Kjønnsforskningens forhold til biologi, evolusjonspsykologi og nevrovitenskap er et minefelt også i resten av Europa og i USA, påpeker Gressgård.

– Blir konferansene tammere av den grunn?

– Hvis konflikter oppstår, da er det sagt mer enn konteksten tåler. Men det er vanskelig å forutse om det vil skje, sier Mortensen.

– Det handler mye om rammeverket, påpeker Gressgård, slik som hvem som snakker om hva. Hvis du bare inviterer hvite innledere fra middelklassen som snakker om minoritetsspørsmål, har du gjort et valg som kan lede til konflikter, eller i det minste til fagpolitisk diskusjon.

– Har man en grei organisering, vil de fleste faglige møter gå greit. Man kan være uenig, men det resulterer ikke  nødvendigvis i åpne konflikter. Og man må huske på at faglig konfrontasjon er av det gode i alle felt, understreker Mortensen.

Sensurert plakat

– Har dere hatt andre utfordringer knyttet til forskningstemaene?

– Det var utfordringer knyttet til seminaret i Casablanca i fjor, siden vi har noen problemstillinger i vårt prosjekt som utfordrer lovverket i Marokko. Blant annet ble plakaten vår sensurert fordi et av innleggene hadde ordet homoseksuell i tittelen, forteller Mortensen.

– I Casablanca hadde vi også utfordringer knyttet til språk og logistikk, forteller Mortensen.

– Hvordan løste dere det?

– Vi måtte ha et ganske stort apparat for å få gjennomført seminaret. Vi hadde en intern kontakt, en gruppe studenter og to marokkanske innledere til å hjelpe oss. Vi oversatte alle innleggene til fransk, som er Marokkos uoffisielle andrespråk etter arabisk, og brukte simultanoversettere under diskusjonene, sier Mortensen.

– Den marokkanske kulturen opererer dessuten bare med cash. Det er ikke nødvendigvis noe den norske Riksrevisjonen er særlig fornøyd med, humrer Mortensen.

Akademiske kulturer

– Har dere gjort dere noen tanker om ulike akademiske kulturer?

– Marokko og Norge har svært ulike akademiske kulturer. De har i mye større grad tradisjon for muntlige fremlegg, mens vi forholder oss mer til en sjanger for akademiske fremlegg som er mer formell,  sier Mortensen.

– Men vi har også erfaringer med norske forskere som opererer ut fra andre standarder enn vi er vant med, skyter Gressgård inn, så forskjellene kan ikke bare forklares med hvor du er fra.

SKOK står derimot fullt inne for forskerne tilknyttet dette prosjektet. Samlet er det rundt tjue forskere fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, England og USA. To av SKOKs forskere i nettverket finansieres gjennom Forskningsrådets Kjønnsforskningsprogram. Ellers er det kun felles aktiviteter som finansieres over prosjektet.

Grunnforskning på kropp og seksualitet

Kjønnsforskningsprogrammet vil ikke bli videreført når nåværende program avsluttes til nyttår. Det synes forskerne er synd.

– Kjønnsforskningsprogrammet var et grunnforskningsprogram, og vårt prosjekt har tema i grunnlagsproblematikker, forklarer Gressgård.

– Mitt prosjekt befinner seg i skjæringspunktet mellom stats- og medborgerskap, men det handler også om kjønnsformasjon og seksualitet i videre forstand. Kropp og seksualitet er en rød tråd i forskningsbidragene i nettverket, sier Gressgård.

– Prosjektet har lagt opp til å ha tverrfaglige prosjekter. Det inkluderer både humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, i tillegg til biologi og teknologifag, sier Gressgård.

– Til denne sluttkonferansen har vi prøvd å samle folk som kan bidra til å se forbindelseslinjer mellom de tre temaene. Det er svært givende å utforske forbindelseslinjer mellom politisk teori og estetisk teori, sier Gressgård.

Forskere i tet til Bergen

– Hvem kommer?

– Til denne konferansen har vi en stor geografisk bredde blant dem som stiller med papers. De kommer fra Tyskland, Finland, Nederland, USA, Norge, England, Sverige, Danmark, Polen, Tyrkia og Slovenia, forteller Mortensen.

– Blant hovedinnlederne har flere velrenommerte forskere takket ja. En av dem er Aihwa Ong, som er professor i sosialantropologi fra Berkeley og har forsket på stats- og medborgerskapstematikk i Sørøst-Asia. Hun har blant annet levert viktige bidrag for å forstå nye kombinasjoner av neoliberal styringsmakt og suverenitet, forteller Gressgård.

– En annen innleder er Elizabeth Grosz, som har vært med i prosjektgruppen. Vi har også fått Sara Ahmed, professor i rase- og kulturstudier ved Goldsmiths University i London, til å snakke. Hun kombinerer perspektiver på kjønn og seksualitet med minoritetstemaer og det flerkulturelle samfunnet, sier Mortensen. 

– Sarah Franklin, professor i Cambridge bør også nevnes. Hun konsentrerer seg om teknologi, er opprinnelig sosiolog, men har jobbet i bioteknologien. Hun kombinerer naturvitenskap og samfunnsvitenskap, legger prosjektlederen til.

Etnisk norske teknologifødsler

– Hvordan kombinerer hun samfunnsvitenskap og naturvitenskap?

– Hun går inn i problematikkene som oppstår i møtet mellom moderne samfunnsformer og nye reproduktive teknologier, som kunstig befruktning og surrogati. Hun undersøker måten teknologien griper inn i vestlige folks reproduksjonsprosesser, sier Mortensen, og fortsetter:

– I Norge har nesten 1/3 av befolkningen i reproduktiv alder problemer med å få barn. Det er en utfordring for velferdsstaten.

– Dette kan ses i sammenheng med nasjonalstatens ønske om å reprodusere seg, fortsetter Gressgård.

– Det eksisterer en diskurs som problematiserer at folk med minoritetsbakgrunn får for mange barn. På den annen side settes det store ressurser inn på å øke reproduksjonen blant etnisk norske. Noen av diskusjonene på konferansen vil trolig handle om dette temaet, sier Gressgård.

To år i forkant

– Hvordan får man fatt i gode innledere?

– Det er vesentlig å starte planleggingen tidlig hvis du vil ha tak i ettertraktede innledere. Da bør du helst ligge to år i forkant, sier Gressgård.

– Hva med markedsføring?

– Til denne konferansen ønsker vi både innledere og deltagere fra ganske mange land. For å markedsføre en slik konferanse trenger man et godt nettverk å markedsføre gjennom. Vi bruker alle internasjonale kontakter vi har, for å få hjelp til å videredistribuere informasjon til deres nettverk, sier seniorkonsulent ved SKOK, Tone Lund-Olsen.

– For å få de mest interessante til å være hovedinnledere hjelper det faktisk å være et eksotisk sted som Bergen.

– Generelt gjelder det å ha et attraktivt program, med en interessant problemstilling. Det hjelper også å ha noen internasjonalt kjente navn, som folk forbinder med forskningsfronten innenfor feltet. Og så hjelper det å ha etablert et godt renommé som interessant arrangør, sier Mortensen.

Koster å være aktiv

– Er det lett å bli enige om hvem som er de mest interessante forskerne på feltet?

– Vi er ikke alltid enige om hvem som er de mest spennende, men i mange tilfeller er det enighet om hvem som er viktige og toneangivende, sier Gressgård. 

– Å skaffe seg en slik oversikt over feltet er ofte et langt lerret å bleke. Det krever hardt, målrettet arbeid over mange år, noe som innebærer å holde seg faglig orientert og oppdatert, understreker Mortensen.

– Det betyr mye at vi selv deltar på konferanser og kommer i kontakt med forskere i utlandet. Det krever gode budsjetter å ha et høyt aktivitetsnivå, og finansiering er alltid en utfordring, sier Gressgård.

– Hvor avhengig er dere av samarbeid med andre institusjoner i dette arbeidet?

– Det betyr mye. Vi samarbeider med flere utenlandske institusjoner og med enkeltforskere. SKOK har kjørt en aktiv politikk på å etablere reelle samarbeid, understreker Gressgård.

– Lykke til med konferansen!

– Takk! Vi håper vi slipper logistikkglipp denne gangen, ler Mortensen.

– Vi har jo hatt utallige episoder på teknikk som ikke virker. Kvinnfolk og maskiner..., sukker hun. De andre protesterer momentant.

– Ja, maskiner og kvinner over femti, da, sier Mortensen.