I løpet av de siste 10-15 årene har lykkeforskning blitt et stadig mer etablert forskningsfelt. Samtidig som man innenfor psykologien har funnet pålitelige metoder for å måle lykke, har forskningen også fått større relevans utfra et samfunnsperspektiv.
– Vi lever i et overflodssamfunn der de fleste får sine grunnbehov tilfredsstilt. Mange spør seg hva det er som kan gjøre oss lykkelige ved siden av det materielle. Vi ser for eksempel at psykiske helseproblemer påvirker velværet sterkt negativt. Da bør vi kanskje prioritere tiltak for å forebygge disse problemene, sier Filip Fors.
Han er doktorgradsstipendiat i sosiologi ved Umeå universitet og skriver en avhandling der han blant annet sammenligner nivået av lykke i ulike land. Han undersøker dels i hvilken utstrekning folk opplever positive og negative følelser i sin hverdag, dels hvor fornøyde vi er med våre liv. Disse definisjonene kan virke like, men ifølge Filip Fors finnes det ikke noe en-til-en-forhold mellom dem. Det blir tydelig når man stiller gruppene kvinner og menn opp mot hverandre.
Større lykke i likestilte land
Til tross for at kvinner er mer urolige, triste og deprimerte enn menn, er kvinner og menn generelt omtrent like fornøyde med sine liv.
Kanskje er det sånn at livstilfredsheten er kjønnsbundet, på den måten at menn og kvinner sammenligner seg innenfor sine respektive kjønn når de vurderer sine liv, sier Filip Fors.
Men hvorfor rapporterer kvinner et lavere velvære enn menn? Ved en sammenligning mellom ulike land, framtrer økonomiske ressurser og politisk innflytelse som avgjørende faktorer for hvor lykkelige mennesker opplever at de er. At kvinner generelt har lavere sosioøkonomisk status og mindre politisk innflytelse enn menn kunne vært en forklaring på hvorfor kvinner er mer ulykkelige.
Forskere har kunnet konstatere at mennesker som lever i land med høy økonomisk og politisk likestilling er lykkeligere enn mennesker som lever i land med større forskjeller.
– Men dersom det er en sammenheng her, bør vi også kunne se en forandring over tid. Kvinner burde blitt lykkeligere jo mer likestilt samfunnet blir, men det ser ikke ut til å være tilfelle, sier Filip Fors.
Lykkeligere av penger – men ikke alltid
Samtidig som mennesker i rike land er lykkeligere enn mennesker i fattige land, ser heller ikke sammenhengen mellom økonomiske ressurser og lykke ut til å være like framtredende når man sammenligner mellom ulike sosioøkonomiske grupper innenfor de rike landene.
Der rapporterer personer med mindre økonomiske ressurser bare et litt lavere nivå av lykke enn personer med mer ressurser.
–De ytre livsvilkårene ser ut til å ha stor betydning opp til et visst nivå, men når grunnbehovene er ivaretatt, spiller de ikke lenger like stor rolle, sier Fors.
Når de grunnleggende behovene er dekket, er det i stedet ulike personlighetstrekk som er den mest avgjørende faktoren for velværet, mener lykkeforskerne. Personer som er utadvendte og følelsesmessig stabile er særlig lykkelige, men ytre livsvilkår har også betydning.
Lykke som mål på likestilling
I Sverige er for eksempel personer som har jobb mer fornøyde med livet enn arbeidsløse. Samboere og gifte er også noe mer fornøyde enn single. Det tror Filip Fors kan ha med sosiale normer å gjøre.
– Hva det innebærer å være fornøyd med livet henger delvis sammen med normer for et vellykket liv, sier han.
Han leker med ideen om å bruke lykke som et mål på likestilling. Om kvinner og menn opplever like mye velvære og er like fornøyde med livet, betyr det at samfunnet er likestilt?
– De fleste ville nok si at det ikke betyr det. Mange legger i begrepet likestilling at det handler om økonomisk makt og politisk innflytelse, uansett om det leder til lykke eller ikke. Men spørsmålet kan jo bidra til en interessant diskusjon om hva som egentlig er et godt mål på likestilling. Det er jo ikke gitt at det handler om penger.
På lyckobloggen.se fortsetter Filip Fors å resonnere rundt hvorfor kvinner generelt har det dårligere enn menn.
Artikkelen er oversatt fra svensk. Den ble opprinnelig publisert hos Nationella sekretariatet för genusforskning, og originalen kan leses på genus.se