Lydige kvinnestemmer og kalde hender. Fire robotforskere forteller om robotikk, kjønn og omsorg, og belyser hvordan kulturelle normer og stereotyper former teknologien. 

I sin masteroppgave undersøkte Rania Al-Nahi behovet for kvinnelige muslimske samtalepartnere på sykehuset. Bør helsevesenet endre dagens rutiner? 

Jo lenger ut på bygda du kommer, desto mer mistrives jentene. Hvorfor er det sånn? spør programlederne i den 25. episoden av Kjønnsavdelingen. 

I en fersk rapport om kunstig intelligens i offentlig sektor mener likevel kun tre prosent av deltakerne at den nye teknologien gir økt risiko for diskriminering. Mangelen på bevissthet er alarmerende, mener en av forfatterne. 

Vi spør Jan Erik Grindheim, førsteamanuensis ved Høgskolen i Sørøst-Norge og statsviter i tankesmien Civita.

Hvorfor er sykepleie et kvinneyrke? Og hvordan skal velferdsstaten møte økende krav til helsetjenester? I tredje episode av Kjønnsavdelingen diskuterer vi det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og velferdsstatens utfordringer.

Høyrepopulistiske partier forsvarer velferdsstaten ved å insinuere at den bare kan omfatte hvite etnisk nordiske innbyggere. Stine Helena Bang Svendsen skriver om hva som skjer når velferd blir ansett som eiendom og arvegods, forbeholdt dem som fortjener det.

Enslige mødre sliter i en kultur der standarden settes av familier med to foreldre og to inntekter, ifølge forsker.

Foreldre med minoritetsbakgrunn oppfattes som annenrangs foreldre målt mot barnevernets idé om norsk likestilling.

Unge, urbane menn med høy utdanning støtter sterkest opp om familienormer, mens kvinner er mer negative til familieplikter. Det betyr imidlertid ikke at kvinner er blitt mindre opptatt av familien. Tvert imot, viser ny NOVA-rapport.

Samboerskap, homofilt ekteskap og enslige forsørgere, bonusbarn og bonusforeldre. Disse moderne samlivsformene er ikke tegn på at familien er i ferd med å gå i oppløsning. Familien lever videre i beste velgående, bare på nye måter, sier redaktørene av ny bok.

Hva gjør en sosialarbeider når mannen i huset fører ordet på vegne av kvinnen som trenger hjelp? Når man kanskje ikke en gang får møte klienten, fordi ektemannen kommer i stedet?

Søreuropeiske kvinner ønsker seg velferdsstater etter nordisk modell for å skape bedre kvinneliv. Men den økonomiske krisa gjør drømmen mindre realistisk enn noen gang. Det sier NOVA-forsker John Eriksen, medredaktør for en fersk bok om kvinners liv i Europa.

Ved hjelp av tombolaer, kakelodd og foreseggjorte håndarbeid har norske kvinner levert et vesentlig bidrag til oppbyggingen av velferdsstaten. Det hevder sosiolog Bente Blanche Nicolaysen, som forsker på den merkverdige og slitesterke basaren.