«Nå ser slektninger, venner og naboer på meg som en arbeidende kvinne, som en med penger og mange er misunnelige. Andre kvinner kan ikke kjøpe noe til seg selv, men det kan jeg. Da jeg var en fillete markedsselger la ingen merke til meg en gang.»
Kvinnen som sier dette er operatør av en av Ugandas mange «landsbytelefoner». Hun tjener penger på å leie ut telefon til folk som trenger å ringe, men som ikke har egen telefon. Landsbytelefonen skaffet henne en inntekt og status som yrkeskvinne, til tross for at hun ikke har utdanning.
– Landsbytelefonene er et eksempel på hvordan ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) kan skape utvikling og bemektigelse for fattige kvinner i fattige land, sier Grace Bantebya-Kyomuhendo. Hun er førsteammanuensis ved Makerere universitet i Ugandas hovedstad Kampala, og har studert landsbytelefonene som en del av et større prosjekt om IKT, kjønn og utvikling. Bantebya-Kyomuhendo er leder for Makeres senter for kjønnsforskning og var nylig i Norge for å holde foredrag om arbeidet med likestilling i forskning i hjemland.
Tveegget sverd
Hun snakket med rundt 50 telefonoperatører i en landsby i det vestlige Uganda og dybdeintervjuet åtte av dem. Så godt som alle landsbytelefoner opereres av kvinner. Bantebya-Kyomuhendo antar at årsaken er at det ikke er store penger i bransjen, og at arbeidet krever stor tålmodighet og derfor regnes som mer passende for kvinner enn for menn. Små penger til tross, Bantebya-Kyomuhendo konkluderer med at inntektene og statusen telefonen bringer med seg, betyr mye for kvinnene det gjelder.
Så godt som alle landsbytelefoner opereres av kvinner.
– Før de kom i gang med telefonforretningene, hadde disse kvinnene knapt tilgang på penger i det hele tatt. Å få kontanter mellom hendene gir dem nye muligheter.
En kvinne forteller at hun, i tillegg til å føle seg mer respektert i lokalmiljøet, har fått det bedre i ekteskapet sitt:
«Jeg føler at mannen min respekterer meg nå, selv om han ikke viser det åpent. Han har sluttet å slå meg, og kjefter ikke så høyt som før»
For andre av Bantebya-Kyomuhendos informanter skaper arbeidet problemer i ekteskapet. En av kvinnene forteller at ektemannen har reagert på jobben hennes med mistenksomhet og vold.
«Han likte ikke framgangen min (…), særlig ikke all kontakten med mannlige kunder. Han vendte det døve øret til alle mine forsikringer om at de kun var forretningskontakter. En dag fant han meg med en liste over telefonnumre til taxisjåfører. Jeg fikk betalt for å holde drosjesjåførene informert om trafikkpolitiets bevegelser, og det var derfor jeg hadde numrene. Han insisterte standhaftig på at de var elskerne mine. Han stemplet meg som prostituert og begynte å slå meg uten noen som helst provokasjon. Jeg begynte å hate han, men bestemte meg for å fortsette forretningene mine.»
– Noen av kvinnene har til og med blitt skilt som følge av konflikter om telefonjobben. Mennene ville ikke at konene skulle «streife langs veiene» og ha kontakt med andre menn enn han selv, forteller Bantebya-Kyomuhendo.
«Umoralsk»
For selv pengene jobben innebærer bringer med seg respekt, er landsbytelefonen også forbundet med moralsk risiko.
– Kvinnene beveger seg ute i det offentlige rom og blir sånn sett mer tilgjengelige og risikerer dermed stempel som «dårlige kvinner» i lokalsamfunnet, sier Bantebya-Kyomuhendo.
– Noen av kvinnene har til og med blitt skilt som følge av konflikter om telefonjobben.
Noen av informantene, som kvinnen i sitatet ovenfor, fortsetter til tross for sladder og konflikter. Andre løser problemet med å ansette noen til å operere telefonen for seg.
– De ansatte er gjerne unge kvinner, som er ugifte og dermed ikke har en ektemann som kan sette seg på bakbeina.
Faren for et dårlig rykte og kvinnenes bestrebelser for å unngå dette, illustrerer et viktig poeng for Bantebya-Kyomuhendo: Det at kvinner får og benytter muligheten til å gjøre noe annet enn det den tradisjonelle kvinnerollen foreskriver, betyr ikke at strukturene eller maktforholdet mellom kjønnene endrer seg på et samfunnsnivå.
– De patriarkalske strukturene består. Noen av kvinnene var eksplisitt opptatt av ikke å bruke telefonjobben til å utfordre mannens makt eller å sette ekteskapet i fare. Gjennomgående brukte alle kvinnene pengene de tjente i husholdningen. Flere har riktignok spart opp en del midler, men jeg vet ikke om at noen har investert, eller på andre måter brukt pengene langs en mer langsiktig strategi for økonomisk stabilitet, sier Bantebya-Kyomuhendo.
Mange ubesvarte spørsmål
Det er to år siden Bantebya-Kyomuhendo gjorde sitt feltarbeid i landsbyen. Nå vil hun tilbake og se hvordan det har gått med kvinnene hun intervjuet.
– Ikke minst er det interessant å se hva den teknologiske og økonomiske utviklingen i verden får å si på et slikt mikronivå. For tida oversvømmes Uganda av billige mobiltelefoner fra Kina. Hva slags konsekvenser får det for telefondamene? Mister de markedene sine? Finner de i så fall nye inntektskilder, eller returnerer de til et liv uten tilgang på penger? Det er mange ubesvarte og viktige spørsmål, sier Grace Bantebya-Kyomuhendo.
Grace Bantebya-Kyomuhendo er sosialantropolog, med utdanning fra universitetet i Hull, fra Cambridge og fra Makerere universitetet i Kampala, Uganda. Hun er førsteamanuensis og leder for avdeling for kvinne- og kjønnsstudier ved Makerere.
