Hun har hatt den takknemlige oppgaven å få være programstyreleder for programmet som har bidratt til å gi denne forskningen et ekstra "trøkk", nemlig "Kjønnsforskning: kunnskap, grenser, endring".
Etter sju år avsluttes nå programmet. Dette markeres på et litt utradisjonelt vis med en Kjønnsforskningsmesse i Det Norske Teateret i Oslo 15. april!
Oppgaven som styreleder har vært takknemlig, fordi kjønnsforskningen har utviklet seg svært positivt de siste årene, mener Berg:
- Den er preget av høy akademisk kvalitet og mange spennende debatter. Og vitaliteten i feltet tiltrekker seg mange unge forskere som bidrar med svært ulike innfallsvinkler til forskning på kjønn.
Sexy og usexy forskning
Kaffelattemammaer, homoidrett, barnfri i Moderlandet, likestilling med hijab, tabloid sex, transseksuelle livsfortellinger. På forskermaratonen under Kjønnsforskningsmessen kan man få innblikk i noen av de mange vitale forskningstemaene Berg sikter til.
For nå handler ikke kjønnsforskningen lenger bare om fordeling av husarbeid mellom kvinner og menn, omsorgsrollen og moderskapet. Men også om dette.
- Heldigvis har vi i dette programmet fått tilbake den forskningen som i mange år har blitt betraktet litt usexy, for eksempel forskning på husarbeid. Dette synes jeg er interessant. Jeg tror det kan ha sammenheng med at nye generasjoner oppdager at vi likevel ikke er så likestilt her i Norge likevel, sier hun.
Forskningsprogrammet er en videreføring av Forskningsrådets program "Kjønn i endring", som ble avsluttet i 2001.
Berg mener at det er spesielt tre områder som har fått et tydeligere fokus i dette programmet.
- Temaer som dreier seg om flerkulturelle møter, seksualitet og maskulinitet har alle blitt styrket med dette programmet.
Har alltid vikeplikt
Hvorfor trenger vi en egen kjønnsforskning? Hvorfor kan ikke denne forskningen være integrert i de eksisterende fagene? Det er et spørsmål som de fleste kjønnsforskere har blitt konfrontert med en rekke ganger.
Berg mener at debatten om faget og dets eksistens er sunn og naturlig, selv om hun innrømmer å bli lei av å forsvare forskningsfeltet hele tiden.
- Jeg tror det er viktig å ha et eget fokus på kjønnsforskning. Feltet er tverrfaglig og må naturligvis også integreres i andre fag. Men det er i tillegg viktig å utvikle kjønnsforskningen som et eget felt for å kunne integrere det i andre, ellers vil kjønnsdimensjonen drukne.
For kjønnsforskningen er langt fra helt stuevarm i Akademia, mener Berg.
- Selv om feltet nå er preget av større velvilje og interesse enn noensinne, er dets akademiske posisjon stadig debattert. Vi opplever at vi hele tiden har vikeplikt for andre. Det er alltid noe som er viktigere enn kjønnsforskning.
Berg er engstelig at kjønnsforskningsmiljøene blir for små. Det er i dag mange miljøer som er spredt rundt omkring på forskjellige universiteter og høyskoler.
- Vi mangler det offensive grepet som kan gjøre dette til et tungt forskningsfelt, sier hun.
Ser mot utlandet
Når kjønnsforskningsmiljøene er så små i Norge, blir internasjonale kontakter desto viktigere.
Berg er svært godt fornøyd med at dette forskningsprogrammet sammen med andre tiltak har brakt den norske kjønnsforskningen ut i verden.
- Vi deltar nå i flere internasjonale nettverk, vi publiserer internasjonalt og vi har lyktes med å komme inn i EU-forskningen. Det er vi utrolig fornøyde med!
Forskningsrådet starter nå opp et nytt program for kjønnsforskning, Program for kjønnsforskning (2008-2012).
Artikkelen er også publisert hos Forskningsrådet.
Kjønnsforskning: Kunnskap, grenser, endring er et forskningsprogram under Divisjon for vitenskap i Norges forskningsråd. Programmet varte i perioden 2001-2007 med et disponibelt budsjett på totalt ca. 58 mill. kroner.