Hvem er mannen som velger å utdanne seg til sosionom, og hvordan opplever han seg som mann i forhold til flertallet kvinnelige studenter? Dette var noen av spørsmålene Målfrid Bruknapp reiste under sitt foredrag på konferansen "Det likestilte samfunn? Betydninger av kjønn i helse og velferd", som fant sted i Stavanger nylig. Bruknapp er både sosionom og sosiolog, og arbeider på Høgskolen i Bergen, ved sosionomutdanningen der. Studien hun presenterte på konferansen er basert på intervjuer med ti mannlige og ti kvinnelige studenter på sosionomutdanningen.
Omskolerte menn - instrumentelle kvinner
Tall fra 2005 viser at prosentandelen menn på sosionomutdanningen er 1,5. Det er altså ikke mange menn som velger seg en slik utdanning, og av de mennene Målfrid Bruknapp intervjuet i sin studie, var det flere som hadde tatt andre utdanninger tidligere, men som så valgte å omskolere seg i voksen alder. Det var et valg som hadde vokst frem og som tydeliggjorde en bevissthet i utdanningsvalget. Mange av de mannlige sosionomstudentene Bruknapp intervjuet, kom fra marginaliserte familier, og hadde hatt det vanskelig i oppveksten. Dette ble en viktig motivasjon når de valgte utdanning.
– Det later ikke til at det er sønner av direktører eller leger som søker en helsefaglig studieretning, sannsynligheten virker større for at det er sønner som har lidd under at familien ikke klarte seg. De tar problemene de selv har opplevd alvorlig, og er opptatte av å gjøre det bedre for andre i lignende situasjoner, fastslo Bruknapp.
– Mennene jeg intervjuet viste en inderlighet i valget av utdanning som var annerledes enn for kvinnene. De hadde et tydelig uttrykt ønske å om å hjelpe andre, fortalte Bruknapp. Når kvinnene i hennes intervjuer snakker om sine grunner til å velge akkurat den utdanningen, viser de ikke den samme inderligheten.
– Kvinnene synes å ha valgt sosionomutdanning av andre, mer instrumentelle, grunner. Det kan være grunner som at utdanningen er kort, at den gir mange jobbmuligheter og er grei å kombinere med en familiesituasjon, sa hun.
Mann i det feminine
Flere av mennene Bruknapp intervjuet hadde vokst opp alene med mor, og mange var vant til å ha flere jente- enn guttevenner, og følte seg trygge med det.
– Mange av mennene hadde erfaring med at menn ikke er til å stole på, og det kunne være gjennom erfaring med fedre som drakk eller menn som forlot mødrene deres, fortalte Målfrid Bruknapp.
De følte trygghet ved å ferdes blant jenter, samtidig opplevde mennene også usikkerhet om sin plass på studiet, noe som kan henge sammen med den rådende omsorgsideologien som eksisterer i faget. Denne er ikke mennene så fortrolig med. – Mennene gir uttrykk for at de syns det er for mye dulling og dalling og føleri, og de er kritiske til den rådende omsorgsideologien i yrket, sa Målfrid Bruknapp.
– De strever litt med å finne seg til rette blant de kvinnelige studentene, ikke bare sosialt men også faglig.
Forskeren fortalte at flere av de mannlige studentene gav uttrykk for at de forventer en tøff arbeidshverdag som sosionomer, med en jobb som kan være både i fengsel og med ungdommer i institusjon. For å møte disse situasjonene best mulig ønsker mennene seg en verktøykasse med andre redskap i tillegg til det de allerede får med seg gjennom utdanningen.
– De vil ha en tøffere linje med konfrontasjon og krav om ansvar for eget liv, slo forskeren fast. De mannlige studentene var altså bevisste omsorgsutøvere, men de var ikke bare opptatt av egen omsorgsrolle, men utfordrer den eksisterende ideologien.
Feminin bedre enn homofil
Bruknapp var også interessert i å finne ut om mennene på et omsorgsstudium var redde for å bli oppfattet som homofile eller feminine. Hun fortalte at mennene var litt redde for å bli oppfattet som homofile, men at dette har sammenheng med at ingen mann som ikke er homofil ønsker å bli oppfattet som det, og at det dermed ikke henger sammen med fordomsfullhet mot homofile.
– En av de jeg intervjuet sa at han trodde mennene som søkte en slik utdanning er mer tolerante for annerledes atferd enn andre menn, fortalte Bruknapp. Å bli oppfattet som feminin var mindre skremmende enn å bli oppfattet som homofil. Flere av mennene var bevisste sine feminine sider, men ønsket samtidig å bli oppfattet som menn.
– En av de jeg intervjuet sa at han hadde blitt såret da en jente på studiet påpekte hans feminine trekk, selv om han var veldig bevisst på at han ikke likte macho menn -som hans far hadde vært, fortalte forskeren.
Faglig trygge menn
Bruknapp tenkte i utgangspunktet at det opplevdes problematisk for mennene at kvinnene på studiet jevnt over skårer bedre enn dem i de fleste fag.
– Men det syns ingen var verken pinlig eller flaut, kunne Bruknapp fortelle.
– De mannlige studentene uttalte at akademisk nederlag ikke gjør dem noen ting. Noe jeg ikke hadde forventet, sa Målfrid Bruknapp. Mennene er trygge på sin rolle som mann i faget. De vet at det er jobber til dem, uavhengig av karakter på eksamen.
– Mannlige sosionomer er attraktive på jobbmarkedet og det vet de, påpekte Målfrid Bruknapp.
Konferansen "Det likestilte samfunn? Betydninger av kjønn i helse og velferd" ble avholdt på Universitetet i Stavanger 8. - 9.juni 2006. Arrangører var Forening for kvinne- og kjønnsforskning (FOKK) i samarbeid med Universitetet i Stavanger, nærmere bestemt Nettverk for feministisk teori og kjønnforskning ved universitetet.
