Nemi - gothdronning eller babe?

I knallrød fotsid kjole, prinsessekrone og nagler priser Nemi julen og det nye året, på forsiden av årets julealbum. Er hun gothkulturens dronning eller en forkledd mainstream-babe? Høgskolelektor Anne Myrstad har studert Nemi nærmere.
Årets julealbum.

Helsvart og hvitsminket gjorde Nemi sitt inntog i tegneseriehyller og i avisspalter for snart ti år siden. Og med Nemi fikk gothkulturen et ansikt. Kvinnen bak er Lise Myre, som begynte å tegne Nemi i 1997, og først fikk henne først på trykk i Larsons gale verden. Etter hvert ble det tegneseriestripe i Dagbladet, og første Nemi-album kom i 2000. Siden er det blitt mange album, med titler som: Slem pike, Fri og grusom, Monstre og Iskalde grøss. Anne Myrstad har lest de fleste.

Anne Myrstad (foto:Beret Bråten)

Langt mellom jentene

Det er langt mellom jenter som fronter subkulturer. Slik sett er Nemi et unntak.

– I subkulturelle miljøer er det ofte menn som er de fremste premissleverandørene, påpeker Myrstad. Slik er det både i punken, i snowboardmiljøet, blant skatere og taggere.

– Subkulturell kunnskap er ikke noe du kan lære i skoletimene. Det som befinner seg utenfor normaliteten er et ekstra pensum, som må læres på fritiden. Og det har tradisjonelt vært gutter som bruker mest tid, penger og innsats på dette, mens de fleste jenter markerer seg gjennom skolepensumet. Selv om også jenter finleser musikkblader og leiter seg fram til det som ikke står på fremste hylle i platebutikkene, har den subkulturelle kompetansen tradisjonelt først og fremst vært guttas, sier Myrstad, og legger til:

– Subkulturer blir gjerne skildret i maskuline eller kjønnsnøytrale termer, mens kulturer ungdommer snakker nedsettende om i større grad tenderer til karakteristikker som er feminine eller jentete, noe som settes lik passiv og imiterende.

Er Nemi feminist?

– På en måte, sier Myrstad.

– Hun ville helt sikkert ikke gått med på å bli kalt feminist, men hun har gjort det til en styrke å være kvinne. Ett eksempel er tegneseriestripa der hun bryter håndbak mot en mann. Nemi satser på å distrahere sin motstander ved å vise fram puppen. Det lykkes, og Nemi vinner med kommentaren «svake kjønn, my ass».

Fanebærer eller «sell-out»?

Så kan man diskutere, er Nemi fanebærer for en subkultur eller er hun på god vei over i mainstream?

– Jeg vil si at hun er en brobygger mellom en subkultur og mainstream, påpeker Myrstad.

– Hvis du undersøker hvor Nemi fysisk befinner seg i tegneseriestripene, er det ofte på Gotham Night, som er en månedlig happening og holdes på ulike utesteder i Oslo. Og hennes tilknytning til gothmiljøet understrekes gjennom en egen CD-utgivelse med mørk, tung og dyster musikk. Samtidig er hun en som sparker i alle retninger, både mot gothkulturen og mot babes av begge kjønn. Slik sett står hun midt imellom, og har en mer fri posisjon.

Betrakter man fenomenet fra subkulturens ståsted, kan Nemi imidlertid beskyldes for å drive «sell-out» og bli mote.

– Hennes subkulturelle status er svekket fordi hun er blitt et kult symbol for veldig mange, sier Myrstad.

Årets julealbum.

– Jeg har lest gjennom Nemi-albumene fra det første som kom for fem år siden, og jeg mener hun er blitt «snillere» med årene. I 2000 var hun veldig endimensjonal, og alltid tegnet i svart og hvitt. Etter hvert har hun fått en del mer normale trekk. Hun er blitt mer moden og reflektert, og har til og med rød kjole ved enkelte anledninger, forteller Myrstad.

Hun mener en forklaring på utviklingen kan være at Nemis skaper, Lise Myre, er blitt eldre, og at dette avspeiles i Nemis utvikling.

– Men det kan også være et forsøk på å utvide leserkretsen, og da er hun jo på vei bort fra det subkulturelle. Et viktig kriterium i subkulturer er at du skal være nær det opprinnelige uttrykket, du skal ha autensitet og ikke tilpasse deg.

Nemis normaliserende utvikling kan også sees i lys av mobiliteten mellom subkulturer og mainstream, mener Myrstad.

– Over tid skjer det ofte en utflating eller en uthuling av subkulturer, ved at innholdet i subkulturer «spises» opp av en maimstream-stil og berøves dermed det unike i sitt utrykk. Gjennom slike prosesser endrer stiltrekkene karakter fra å være uttrykk for alternative subkulturelle tilknytninger, til å være «normale». De bli årets mote. Subkulturer er slik sett viktige trendleverandører for moteindustrien.

– Studerer du subkulturene kan du nesten se hva som kommer til å bli mainstream om noen år. Og kanskje er toleransen for goth blitt større gjennom Nemi. Hun har gjort det mer normalt å være goth, sier Myrstad.

Alltid noe som skiller

Hva er så mainstream? Finnes det overhodet noe som kan kalles det?

– Mainstream er nok blitt mer mangfoldig og kan vanskelig sies å eksistere som en objektiv størrelse, mener Anne Myrstad.

Hun viser til den engelske forskeren Sarah Thornton som mener samfunnsforskere har tatt mainstream for gitt, fordi deres utgangspunkt har vært ungdommers subjektive forståelse av mainstream.

– Thornton var deltakende observatør i ulike klubb- og housekulturer i England, og i utgangspunktet delte hun ungdommenes syn på hva som var homogen mainstream, forteller Myrstad.

– Men som observatør fant hun ingen homogen gruppering som tilsvarte ungdommenes subjektive forestillinger. Hun oppsøkte diskoteker som hadde rykte på seg for å være mainstream, men fant alltid noe særpreget der, enten i form av lokale forskjeller, klassetilhørighet, utdannelse eller profesjon, kjønn, etnisitet eller religion.

– Men når begrepet brukes, er det gjerne for å beskrive en type normalitet, påpeker Myrstad. Hun mener det er få som liker å bli identifisert med mainstream. I dagens samfunn ligger det et krav om «å være seg selv», og det tolkes ofte som å være unik på en eller annen måte.

– Hvis mainstream i det hele tatt kan defineres, handler det om det kommersielle. Noe du ikke behøver å oppsøke men som finnes på alle radiokanaler, listetopper og i alle klesbutikker, påpeker forskeren. I tegneserien om Nemi er mainstream representert ved jenter med hoftebukser, korte gensere, gjerne i rosa og bar mage. Unge babes som liker Britney Spears og Shakira.

Inn under luggene

Hvor kommer så Anne Myrstads interesse for Nemi fra?

– Jeg jobbet en periode i videregående skole, og hadde en del elever med lange svarte lugger og svarte flaggermuskapper, forteller hun.

– Noen av lærerne klaget over at det var vanskelig å komme «inn under» de lange luggene. Det var ikke alltid like lett å kommunisere. Men jeg så at disse elevene leste Nemi, og ble nysgjerrig på denne tegneseriefiguren.

Nysgjerrigheten førte til oppgaven: «Nemi - en subkulturell trendsetter for mainstream eller en babe ikledd gothklær?» Myrstad skrev den som ledd i sosialantropologistudier ved Universitetet i Tromsø.

– I arbeidet med oppgaven brukte jeg elevene som diskusjonspartnere. Det er mange av dem som har bidratt og har en del i den, sier Myrstad. Nå bruker hun oppgaven om Nemi i undervisning om identitetsforståelse på Høgskolen i Tromsø, der hun er høgskolelektor i samfunnsfag.

– Nemi er et godt eksempel på at identiteter er relasjonelle. De defineres i opposisjon og motsetning til andre mennesker og deres syn, og gjennom en direkte eller indirekte identifikasjon med andre, avslutter Anne Myrstad.

Om forskeren

Anne Myrstad er høgskolelektor i samfunnsfag ved Høgskolen i Tromsø. Hun deltok med et innlegg om Nemi i høstens Kvinneforskermaraton, som arrangeres av Kvinnforsk, Senter for kvinne- og kjønnforskning, ved Universitetet i Tromsø.

Siste saker

Kalender

Nyhetsmagasinet

Vårt nyhetsmagasin er en uavhengig nettavis og medlem i Fagpressen.