Det skjedde i Håkonshallen i Bergen fredag: Den franske professor og psykoanalytiker, Julia Kristeva får Ludvig Holbergs internasjonale minnepris. Hun får prisen for sitt nyskapende arbeid som blant annet har hatt stor betydning for feministisk teori.
Ludvig Holbergs minnefond deler ut Holbergs internasjonale minnepris for fremragende vitenskapelig arbeid innen humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi. Prisens størrelse er 4,5 millioner norske kroner.
Julia Kristeva (1941) er i dag direktør Institutt for tekst- og dokuments-vitenskap (Sciences des textes et documents) ved Paris 7. universitet (Jussieu). Hun er dessuten praktiserende psykoanalytiker.
I utgangspunktet er hun lingvist, med litterære tekster som undersøkelsesfelt.
I en nylig publisert kronikk skriver Kristeva: "I vår postmoderne tid er det ikke økonomiske resultater og tekniske nyvinninger som er viktigst når det er snakk om menneskelig frigjøring - selv om dette uten tvil var tilfellet i den foregående kapitalistiske perioden.
I dette perspektiv er det som betyr noe det særegne, livskunst, god smak, skjønnhet, fritid, gleden ved ikke å gjøre noe spesielt, tilfeldigheter, lekelyst, ødselhet, til og med vår «mørke side», eller – for å putte det hele i et nøtteskall - frihet er essensen i vår «væren-i-verden».
Det er disse momentene som kjennetegner den europeiske kultur, og som, får vi håpe, kan bli et alternativ for den globaliserte verden vi lever i.
Jeg forsøkte nylig å beskrive dette aspektet ved menneskets unikhet da jeg drøftet «kvinnelig genialitet» i mine bøker om livet og arbeidet til Hanna Arendt, Melanie Klein og Colette. Forestillingen om individuell kvinnelig genialitet kan føre oss ut av massefeminismen, hvor unikheten til den enkelte kvinne risikerer å bukke under, skjønt forestillingen om genialitet utvilsomt kan utvides til å gjelde begge kjønn."