For drøye 125 år siden ble den første telefonsamtalen gjennomført. I dag kan «alle» nås overalt, enten de befinner seg i dusjen, i skolegården eller på toget. Åtte av ti unge tenåringer er eiere av en mobiltelefon.
- Alle jeg snakket med kunne oppgi ganske nøyaktig hvor mange telefonnummer de hadde lagret i sin telefon, om det var 87, 105 eller 150. Når jeg så spurte hvor mange av disse som var venner – var gjerne svaret ’alle’ eller 80 prosent. Men de differensierte mellom ulike venne- grupperinger. 4-5 var de nærmeste vennene, videre var det en gruppe de kjente, tilslutt var det også noen som kanskje ikke ville kjent dem igjen hvis de tok kontakt, forteller Helene.
Uansett er det kjempeviktig å ha mange telefonnummer. Det gir status og er et tegn på attraktivitet. Helene G Hareide sammenligner bruken av mobiltelefon med en ”oppladbar selvtillit”, fordi den gir umiddelbar tilbakemeldinger og bekreftelser fra andre. Kontakten og bekreftelsen forutsetter at man er tilkoblet. Derfor bør mobilen helst stå på hele tiden, også om natta. Svært mange opplever det som en krise hvis kontantkortet i mobiltelefonen er tomt – og man ikke lenger selv kan tekste eller ringe ut. Da er man nesten å betrakte som utmeldt, fra samtaler, fra koordinering av aktiviteter og fra informasjon. Å være tilkoblet nettverket betyr mer enn den reelle kommunikasjonen som foregår der. Tilkoblingen kan bli som et ’kompass’ i den daglige aktiviteten blant venner, mener Hareide.
Hun bygger sin hovedoppgave i sosiologi, "Txt back!", dels på intervjuer, dels på studiet av to jenters kommunikasjon via tekstmeldinger i en måned. Hun hadde avtale med to 15-åringer om at de videresendte henne alle meldinger de sendte og mottok i denne perioden.
"Txt me"
Måten de unge tenåringene kommuniserer på er først og fremst tekstmeldinger. I 2001 sendte Norges befolkning tekstmeldinger, ringetoner og logoer for 1,5 milliarder kroner.
Europeiske undersøkelser viser at 90 prosent av tekstmeldingene sendes av tenåringer. Årsaken er først og fremst at dette er billig for 13-15 åringer med begrenset økonomi. Fram til 1998 var tjenesten faktisk gratis. Nå koster det om lag 1 krone for en melding.
Men det er ikke bare prisen som påvirker bruken av tekstmeldinger. I tillegg er dette en fin måte å kommunisere på i en alder hvor motet til å hive seg inn krevende samtaler, særlig med den man er forelsket i, ikke er mest utviklet.
Tekstmeldinger er, slik Hareide beskriver det, en samtale mellom to eller flere parter uten ansikt og uten kropp. Ved å bruke slike meldinger som samtaleform er det mulig å overvinne både sjenanse, fysisk avstand og redselen for å bli avvist.
- Det uforpliktende med en melding er et hovedargument, sier Helene.
I dette fora er det ikke så farlig om responsen er av negativ art. Slikt er verre ansikt til ansikt – eller i en telefonsamtale, mener de unge tenåringene. Tekstmeldingene gir både mulighet til overfladisk kontakt med mange ved at terskelen for en henvendelse senkes, og til dybdekontakt med noen få. – Gode og etablerte vennskap kan bli sterkere knyttet ved den intimiteten meldingene muliggjør, skriver Hareide.
- Da skriver jeg mykere
Er det så forskjell i måten gutter og jenter snakker om mobil og bruker mobil? Tenåringene selv beskriver hverandre i svært tradisjonelle kjønnede vendinger. Når tenåringene blir spurt er et typisk svar at ”jenter skriver om kjærlighet, gutter skriver praktisk.” Og slik er det i hvert fall så lenge jenter og gutter kommuniserer med andre av samme kjønn. Det endrer seg litt når gutter tekster jenter. ”Da skriver jeg mykere”, sier en av guttene.
- Jentene er mer rett fram i forhold til følelser. Og de kommer ofte med kjærlighetserklæringer til andre jenter, til familie og til kjærester. I tekstmeldinger til jenter virker det som også guttene får et rom for dette. Da er det både ’kos’ og ’nuss’ og ’love you very much’. De skriver ting de heller ville dødd enn sagt, forteller Helene. Hun mener anonymiteten på mobilen kanskje innbyr til større romslighet for guttenes følelser.
Mellom kompisene handler imidlertid meldingene om hva man gjør og ser.
Og guttene er mer opptatt av at mobilen skal være bra, riktig og gjerne dyr. De synes det er flaut med gammel, tykk og stor mobil. Hva som er bra og riktig finnes det et klart hierarki for, som Helene fant at tenåringene stort sett delte. De nyeste og dyreste Nokia-modellene inntar ubestridte topp-plasseringer. En slik telefon er ”gud”. Jentene vet også hva som er bra, men for dem er ikke dette så viktig.
- For jentene er det viktigst at mobilen fungerer til å sende meldinger. I tillegg er de opptatt av mobilcoveret, som i seg selv er en måte å uttrykke seg på, en måte å si hvem de er. På cover og logoer kan det være symboler som er viktige for dem. Og de bytter cover seg imellom. Kanskje er det viktigere for jentene å bruke pengene sine på andre ting enn dyr mobiltelefon, sier Helene.
’Harry’ telefon kan være kult
Hun mener ungdommene bruker mobilen som en strategi til å gjøre sin individualitet synlig. De er i en fase hvor løsrivelse fra foreldre er viktig, men å stå på egne ben betyr ikke det samme som å ville stå alene. Man vil gjerne høre til ’blant de andre’.
-Å eie en mobiltelefon vil kunne signalisere individualitet gjennom logo, ringetone, farge og menyvalg, skriver Hareide.
Samtidig er den en måte å signalisere hvor man hører til. Det kan for eksempel være kult med en ’harry’ mobiltelefon som er gammel og stor og tykk, hvis det bare er mange nok andre som deler den samme ironien.
For ”venner er mesteparten av alt”, slik en av tenåringene sier det.
- Så hvis foreldre nekter en 13-åring mobiltelefon, kan det være ensbetydende med å ta fra han eller hun venner?
- Ja. Hvis det skal markeres grenser i forhold til en tenåring ville jeg nok funnet enn annen måte å gjøre det på enn å nekte han eller hun mobiltelefon, avslutter Helene G Hareide.
Helene G Hareides hovedoppgave inngår i det såkalte djuice-prosjektet – en avtale mellom Senter for kvinne og kjønnsforskning i Oslo og Telenor.