Vi vet lite om diskriminering på grunn av livssyn og seksuell orientering

Vi vet lite om diskriminering på grunn av livssyn og seksuell orientering

Det forskes mest på etnisk diskriminering, men lite på diskriminering på LHBTIQ, religion og livssyn. Det viser en kunnskapsoversikt over forskning på diskriminering i Norge og Norden de siste ti årene.
More about Diskriminering
More about LHBTI
– Vi fant lite forskning på diskriminering på grunn av kjønnsidentitet og seksuell orientering, religion og livssyn, sier Dag Aksnes som er en av forskerne bak kunnskapsoversikten.

– Vi har laget en systematisk kunnskapsoversikt over hva som er publisert, både vitenskapelig og ikke-vitenskapelig, om forskning på diskriminering og likestilling i Norge og Norden, forteller Dag Aksnes.

Aksnes er forsker i NIFU og en av forfatterne av en kunnskapsoversikt over forskning på likestilling og trakassering som kom ut i november 2021 (se faktaboks).

– Rapporten er inndelt i kapitler om forskningen på diskriminering på grunn av etnisitet; kjønn, graviditet og foreldreskap; alder; funksjonsnedsettelse; seksuell orientering og kjønnsidentitet; religion; interseksjonalitet og multippel diskriminering, forteller han.

Mest forskning på etnisk diskriminering 


Dag Aksnes er forsker i NIFU og medforfatter av en kunnskapsoversikt over forskning på likestilling og trakassering. Foto: NIFU

Et viktig funn er at etnisk diskriminering er klart mest forsket på både i Norge og Norden.

– Rundt 40 prosent av publikasjonene vi kartla handlet om forskning på etnisk diskriminering, påpeker Aksnes.

– Deretter følger forskning på diskriminering på grunnlag av kjønn, som utgjør i underkant av 30 prosent. Likestillingsforskningen er dominert av forskning på likestilling mellom kjønnene.

At kjønn dominerte innenfor likestillingsforskningen var som forventet, men at etnisitet var såpass dominerende innenfor forskningen på diskriminering overrasket forskerne.

– Forskning er viktig for å avdekke i hvilken grad diskriminering forekommer i samfunnet og hvordan det gjør seg gjeldende. På bakgrunn av det trodde vi det ville være en jevnere balanse mellom de ulike typene diskriminering.

Les også: Forskere advarer mot å behandle vold blant minoriteter separat

Mer forskning på feltet etter #metoo

Det kan være mange grunner til denne skjevheten i forskningen på diskriminering, mener Aksnes.

– En av grunnene er at forskningen har som mål og samsvare med behov, slik at de problemene som får mest oppmerksomhet i den offentlige debatten også gjenspeiles i forskningen. Det gjelder både for forskning som er et resultat av politiske satsninger og av individuelle forskningsprosjekter.

For å avdekke reelle kunnskapshull i forskningen på de ulike diskrimineringsgrunnlagene må man gå dypere inn i hvert enkelt kunnskapsområde.

Han viser til at forskningen på diskriminering og likestilling har økt de siste ti årene, både i Norge og Norden, og særlig etter 2017.

– Vi ser på oppsvinget i publikasjoner etter 2017 som en mulig effekt av metoo-bevegelsen hvor utfordringer som får mye oppmerksomhet i samfunnet også reflekteres i forskningen.

Netthat har påvirket forskningen

– Diskriminering og særlig etnisk diskriminering har fått økt oppmerksomhet i Norden de seneste årene. To viktige grunner til dette er netthat og de store endringene vi har fått i likestillings og diskrimineringsloven, sier Marit Teigen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) og leder for CORE – Senter for likestillingsforskning.


Marit Teigen er forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) og leder for CORE – Senter for likestillingsforskning. Foto: ISF

– På en måte har vi gått motsatt vei som Storbritannia og USA. Mens de startet med å arbeide for likestilling på grunnlag av rase og etnisk bakgrunn, startet vi i Norden med likestilling mellom kjønnene – for så å utvide perspektivet. Derfor har vi også trengt mer kunnskap om etnisk diskriminering.

Det at det har skjedd store endringer i lovgivningen, har igjen ført til økt kunnskapsbehov, påpeker Teigen.

– Blant annet har de ulike diskrimineringsgrunnlagene blitt slått sammen i lovgivningen og det har skjedd en skjerping i aktivitets- og redegjørelsesplikten, sier hun.

– I tillegg har vi, slik forskerne bak rapporten også påpeker, fått et oppsving i forskningen på diskriminering og trakassering i kjølvannet av metoo-bevegelsen.

Har vektlagt diskriminering

– Rapporten gir en oversikt over litteraturen på temaet, men vi har ikke gått i dybden og lest hva forskningen faktisk sier om de ulike diskrimineringstypene, understreker Aksnes.

– Målsetningen har vært – i tråd med oppdraget – å gi et innspill til departementets arbeid med å lage en strategi for forskningen på likestillings og ikke-diskrimineringsfeltet.

Rapporten har vektlagt forskning på diskriminering, og tar utgangspunkt i diskrimineringsgrunnlagene slik de er beskrevet i likestilling- og diskrimineringsloven.

– Det var spesifisert av oppdragsgiver at diskriminering skulle være et hovedtema i kartleggingen, forteller Aksnes.

Fant lite om seksuell orientering og religion

Dag Aksnes mener det er vanskelig å trekke konklusjoner om kunnskapshull på grunnlag av kunnskapsoversikten.

– Vi fant lite forskning på diskriminering på grunn av kjønnsidentitet og seksuell orientering, religion og livssyn. Det er også forsket lite på diskriminering av gravide på andre områder enn i arbeidslivet. Dette viser at man trenger kunnskapsoversikter på disse spesifikke områdene, sier han.

Årsaken til at forskningen i Norge og Norden er anerkjent internasjonalt kan nok være fordi vi også er kommet langt med likestillingsarbeidet i samfunnet.

– Men for å avdekke reelle kunnskapshull i forskningen på de ulike diskrimineringsgrunnlagene må man gå dypere inn i hvert enkelt kunnskapsområde, noe vi ikke har gjort.

Les også: Kva kjenneteiknar skeive liv?

Nordisk forskning har høy innflytelse

Målet med rapporten har vært å gi et bilde av forskningen på området i stort for å si hva det forskes på i Norge og Norden dag, forteller Aksnes.

– Norge utmerker seg internasjonalt når de gjelder forskning på likestilling og diskriminering spesielt og innenfor samfunnsvitenskap generelt.

Han viser til at omfanget av forskningen på disse områdene i Norge og Norden er større enn i andre land, og at den i tillegg er mye brukt.

– Vi har sett på i hvilken grad norsk og nordisk forskning på likestilling og diskriminering brukes internasjonalt, og vi ser at den har høy innflytelse ved at den siteres mye i internasjonale publikasjoner på feltet. Men vi har ikke sett på årsakene til at det er slik.

– En grunn kan være det at vi i Norge og Norden utfører mer samfunnsforskning enn det man gjør internasjonalt. I tillegg til at fagfeltet er blitt mer aktuelt på grunn av trakasseringen og hatet som foregår på nett, sier ISF-forsker Mari Teigen.

– Årsaken til at forskningen i Norge og Norden er anerkjent internasjonalt kan nok være fordi vi også er kommet langt med likestillingsarbeidet i samfunnet.

Samtidig er det litt rart, synes hun.

– Mye av det rettslige arbeidet vi har gjort på diskriminering og likestilling er kommet fra utlandet, gjennom FN og EU. Metoo-bevegelsen startet heller ikke her. Men det kan jo skyldes at vi har relativt gode forskningsmiljøer på disse fagområdene.

Vil være treffsikre

Bakgrunnen for å bestille rapporten var at det er store utfordringer på dette feltet i samfunnet samtidig som det er lite kunnskap, ifølge Statssekretær Gry Haugsbakken i Kultur- og likestillingsdepartementet.


Gry Haugsbakke er statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet. Foto: KUD

– Skal vi være treffsikre med hva som er riktig å gjøre trenger vi mer kunnskap. Norges forskningsråd og Kunnskapsdepartementet har i flere gjennomganger pekt på feltet som forskningssvakt. I Langtidsprogram for forskning slås det fast at området er av strategisk betydning og at det rett og slett kreves et bedre kunnskapsgrunnlag, svarer hun på e-post.

Hva tenker dere om at det er forsket mest på diskriminering på grunnlag av etnisitet, gjenspeiler det omfanget av denne utfordringen i samfunnet?

– Det handler om at integrering av etniske minoriteter, særlig innvandrerbefolkningen, har vært og er et sentralt politikkområde. Denne forskningen gir svært viktig kunnskap til politikkutformingen på feltet, sier Haugsbakken.

– Vi veit at diskriminering fortsatt er en viktig barriere for etniske minoriteter på flere samfunnsområder. Derfor går regjeringa nå i gang med å utarbeide en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering.

Haugsbakken forteller at departementet allerede er i gang med å lage en ny handlingsplan for LHBTIQ som skal legges fram i år.

– I tillegg gjennomfører vi blant annet jevnlige levekårsundersøkelser, livskvalitetsundersøkelser og holdningsundersøkelser. Vi arbeider også for å øke kunnskapen om skeive med minoritetsbakgrunn, som nasjonale minoriteter, personer med samisk bakgrunn og personer med innvandrerbakgrunn, sier hun.

 – Rapporten er et viktig kunnskapsgrunnlag i dette arbeidet. Det er interessant få opp en slik oversikt for første gang, og det er interessant å se hvordan Norge kommer ut når vi sammenligner oss med andre nordiske land – det inspirerer til å fortsette innsatsen for et mer likestilt land.

Les også: En av fire LHBT-personer opplever hets