Nye redaktører ønsker bred faglig debatt

Nye redaktører ønsker bred faglig debatt

De nye redaktørene i Tidsskrift for kjønnsforskning vil vise frem bredden i fagfeltet. Ingvil Hellstrand og Lene Myong mener tidsskriftet kan tilby en motvekt til en populistisk debatt.
Ingvil Hellstrand (t.v.) og Lene Myong ved Universitet i Stavanger tar over stafettpinnen som redaktører for Tidsskrift for kjønnsforskning.

‒ Det var veldig kjekt å bli spurt, sier Ingvil Hellstrand.

Sammen med Lene Myong har hun nå tatt over redaktørvervet i Tidsskrift for kjønnsforskning. De har for lengst begynt med arbeidet.

Hellstrand og Myong har jobbet sammen ved Senter for kjønnsstudier ved Universitet i Stavanger de siste årene. Dette tror de bidrar til å gjøre arbeidet lettere, siden de har erfart at de fungerer godt som team. Hellstrand er også fornøyd med at tidsskriftet får en base utenfor hovedstaden i denne runden.

‒ Jeg er opptatt av at det finnes distriktspolitiske aspekter også i kjønnsforskningsfeltet, så det er fint at tidsskriftet kommer ut av Oslo denne perioden, sier hun.

Les også: Kvinneundertrykkelse er ikke bare science fiction

Bred tilnærming

De nye redaktørene ønsker å få frem bredden i norsk kjønnsforskning. Begge understreker at det er et sammensatt felt med et bredt faglig grunnlag.

‒ Vi håper at tidsskriftet aktivt vil bidra til å forme fagfeltet og trekke frem aktuelle temaer. Også håper vi at både rutinerte kjønnsforskere, nye kjønnsforskere og forskere fra tilgrensende fagfelt vil være interessert i å bidra, sier Myong.

Det foregår mange engasjerte diskusjoner der ute, både om kjønn og om hva kjønnsforskningsfeltet skal være i Norge idag.

Noen temanummere for tidsskriftet er godt på vei. Til årets første, «Framtider», begynte de å samle artikler i fjor høst. Nummeret skal rette søkelyset mot hvordan selve ideen om framtid og framtidsmuligheter er et feministisk anliggende.

‒ Det handler om hvordan vi endrer og tilpasser oss, og hva slags mulighetsbetingelser vi lever under. Dette vil også påvirke hva slags kjønnsforståelser vi kan ha, forteller Hellstrand.

‒ Spørsmål om framtid har alltid vært usikkert for noen, men i det siste har vi jo sett hvordan framtiden helt konkret har blitt uforutsigbar for mange. Derfor er vi fornøyd med et slikt temanummer akkurat nå. Selv forsker jeg på science fiction, så jeg synes det er mye å hente i det å spekulere om fremtiden. Temanummeret kommer etter sommeren, med mange gode bidrag!

Temanummer om minoriteter

Et annet temanummer skal handle om nasjonale minoriteteter i Norge. Det blir årets siste nummer, og for anledningen har de invitert inn gjesteredaktørene Elisabeth Stubberud og Stine Helena Bang Svendsen. Dette er en måte å få flere stemmer inn i debatten på, og flere perspektiver på kjønnsforskning fram.

‒ I vår redaktørperiode håper vi å se artikler som representerer forskjellige kjønnsteoretiske vinkler. Gjerne også artikler som beskjeftiger seg med kjønnsforskningen som fagfelt, sier Myong.

Kjønnsforskning har i likhet med andre fagfelt et økende press på publisering i internasjonale tidsskrifter. Myong forteller at dette skaper utfordringer for norskspråklige publiseringskanaler.

‒ Som forskere blir vi gjerne oppfordret til å publisere på engelsk. For et tidsskrift med norsk som fagspråk, er det ikke helt enkelt å overvinne den strukturelle ulikheten og gjøre det attraktivt å publisere på norsk, forklarer hun.

‒ Samtidig vet vi at det foregår mange engasjerte diskusjoner der ute, både om kjønn og om hva kjønnsforskningsfeltet skal være i Norge idag, supplerer Hellstrand.

Hun trekker frem diskusjoner om kjønnsforskeres rolle i det offentlige rom, og hvordan fagfelt som har likhetstrekk med kjønnsforskningen skal kunne bidra til feltet. Dette er samtaler redaktørene ønsker å legge til rette for i sin periode. De vil at tidsskriftet skal bli en plattform for diskusjonene som foregår på og mellom de forskjellige norske kjønnsforskningsinstitusjonene.

Les også: Høyrepopulismens logikk i akademia?

Fag først

Myong og Hellstrand mener at tidsskriftet skal være en arena for faglig debatt i vid forstand, og åpner for kommentarartikler og andre typer tekster i tidsskriftet. Det kan være med på å gjøre det tilgjengelig for flere enn bare kjønnsforskerne, mener de.

Samtidig understreker redaktørene at det ikke skal gå på bekostning av den faglige tyngden.

‒ Som akademisk tidsskrift, må vi ha høy kvalitet på det vi publiserer. Det er et nåløye å komme gjennom, sier Hellstrand.

‒ Det er selvfølgelig alltid en ambisjon å nå ut til allmennheten. Samtidig synes jeg ikke vi skal være redd for å henvende oss direkte til forskerne, legger Myong til.

Vi ønsker oss artikler som både tør å kaste et kritisk blikk ut mot verden og inn mot selve fagfeltet.

‒ For studenter kan tidsskriftet også være en god kilde til hva som rører seg på feltet. For dem kan det være en fordel at tidsskriftet er på norsk, ettersom mye av faglitteraturen er på engelsk, mener Hellstrand.

Som redaktører er Hellstrand og Myong opptatt av å ta en aktiv rolle. De kan ikke bare vente på at noen sender inn artikler, men må også selv ta kontakt med potensielle bidragsytere.

‒ Jeg tenker det er viktig at vi som redaktører oppfordrer folk til å bidra, sier Myong.

Hellstrand er enig, og legger til at det ligger mye arbeid bak hver artikkel.

‒ Dette er langtidsarbeid, så det er viktig å ha et overordnet blikk. Alle artikler er unike bidrag, men det må også være en helhet for tidsskriftet, sier hun.

En god debattarena

Debatten rundt kjønn og kjønnsforskning har blitt polarisert de siste årene, og i andre kanaler forsvinner forskningen raskt blant personangrep og forenklinger.

‒ Mange vil nok si at kjønnsforskningsfeltet er under angrep fra flere kanter, sier Hellstrand.

Redaktørteamet vektlegger fordelen det er for feltet at det finnes et akademisk tidsskrift.

‒ Tidsskriftet skaper rom for fruktbare diskusjoner. Vi er en langsom kanal, hvor det er rom for lengre samtaler som kan løfte frem tematikk som er viktig for feltet. Så det blir et annet tempo i debatten, og muligens et bedre debattklima. Bare det at tidsskriftet finnes er en motvekt til de forenklingene som iblant tys til i offentlig debatt, mener Hellstrand.

Også Myong understreker viktigheten av å ha en faglig tilnærming til debatten:

‒ Kjønnsforskning møter en del motstand og skepsis i offentligheten. Men det understreker bare viktigheten av tidsskriftet og dets videreføring av en sterk faglig profil, sier hun.

Selv om kjønnsforskning er et eget fagfelt, henger den sammen med en rekke andre felt. Det er viktig å få frem i tidsskriftet, mener redaktørene. De ser frem til å fortsette arbeidet.

‒ Vi ønsker oss ambisiøse bidrag, som aktivt går i dialog med teorier og empiriske funn fra kjønnsforskningsfeltet. Det er ikke en oppfordring til kollektiv enighet om kjønnsforskningens fortreffelighet. Tvertimot, vi ønsker oss artikler som både tør å kaste et kritisk blikk ut mot verden og inn mot selve fagfeltet, avslutter Myong.

Les også: – Flere kvinner betyr ikke mer kjønnsperspektiv