Nye redaktører med samfunnsfaglig tyngde

Nye redaktører med samfunnsfaglig tyngde

Tidsskrift for kjønnsforskning har fått et samfunnsengasjert redaktørpar. Beret Bråten og Mari Teigen ser frem til å være med på å påvirke forskningen på og debatten om kjønn.
– Vi ser en økt polarisering i debatten om kjønnsforskningsspørsmål. Dermed blir det ekstra viktig at folk blir orientert om forskningen på feltet og kan delta i debatten på en konstruktiv måte, sier Beret Bråten (t.v.) og Mari Teigen.

– Dette ser jeg fram til og jeg tror at Beret og jeg blir et bra team, sier Mari Teigen.

Hun og Beret Bråten blir redaktører for Tidsskrift for kjønnsforskning fra og med januar 2019, og planleggingen av første nummer og fire temanumre er allerede godt i gang.

De to sosiologene gleder seg stort til å samarbeide med hverandre og anser seg for å være et godt team.

Viktig med forskning på norsk

– Norske forskere har et sterkt press på seg for å publisere på engelsk i internasjonale tidsskrifter, men det å formidle forskning på norsk må ikke gå i glemmeboka, mener Teigen.

Bråten er enig, og understreker verdien av norske vitenskapelige tidsskrifter.

– Jeg mener det er veldig viktig å opprettholde noen gode vitenskapelige publiseringskanaler på norsk, understreker hun.

Skal du få folk til å forholde seg til og bruke forskningen i praksis, må de også lese den.

– Både for å nå bredere ut og for at folk skal få lyst til å publisere der. Mange tidsskrifter strever dessuten med å gjøre seg aktuelle utenfor akademia, noe jeg mener er viktig.

Begge ser frem til å få et nærmere innblikk i hva norsk kjønnsforskning og forskning med kjønnsperspektiver er i dag, og til å være med å påvirke hva den skal være.

– Jeg håper at vi vil bidra til at det publiseres norsk kjønnsforskning på norsk av høy kvalitet, sier Teigen.

De påtroppende redaktørene ønsker også å oppmuntre til andre sjangre enn artikler, som essayer, kronikker og kommentarartikler.

– Dette er sjangre som har et potensial til å nå bredere ut enn vitenskapelige artikler, mener Bråten.

– Forskningen er ikke bare til for seg selv. Den skal også anvendes. Og skal du få folk til å forholde seg til og bruke forskningen i praksis, må de også lese den.

Vil motvirke polarisering

Det å få folk til å lese forskning på kjønn og kjønnslikestilling er særlig verdifullt i dag, mener Teigen.

– Vi ser en økt polarisering i debatten om kjønnsforskningsspørsmål. Dermed blir det ekstra viktig at folk blir orientert om forskningen på feltet og kan delta i debatten på en konstruktiv måte.

Bråten peker på at forholdet mellom de som forsker på kjønn og de som utformer politikken, tradisjonelt har vært tett.

– Dette forholdet er ikke lenger like nært, noe som stiller større krav til formidlingen. Dette er viktig for at forskningen på kjønn skal få konsekvenser i samfunnet, mener hun.

Teigen trekker frem sin egen arbeidsplass CORE ved Institutt for samfunnsforskning, som et eksempel på god dialog mellom forskning og politikk.

– Men det er ikke alle som er tilhengere av denne typen oppdragsforskning fordi de oppfatter at det betyr å være «i lomma på» politikken, mener hun.

– Mange forskere er redde for å bli styrt. Ved å nærme seg makten ser de faren for å bli korrumpert av den. Samtidig gir det mulighet til å være i dialog om utforming av likestillingspolitikk, og annen politikk av relevans for kjønnsrelasjoner.

– Vi satser på å bidra til å formidle forskning og delta i dialogen, sier Bråten.

Ønsker bredde

– Er det et problem at dere begge er samfunnsforskere?

– Ja, det er helt klart et potensielt problem. Men det er vi klar over, og vi er opptatt av at tidsskriftet skal representere kjønnsforskningene i hele sin bredde i vår periode som redaktører, sier Teigen.

Hun viser til at kjønnsforskningen tradisjonelt sett har blitt betraktet som todelt, mellom samfunnsfag og humaniora.

– Men det finnes jo forskning på kjønn innenfor alle fagområder, også de naturvitenskapelige. Den forskningen ønsker vi også å slippe til.

De mener en artikkel skrevet av forskere fra fagområder, som psykologi eller biologi, kunne vært midt i blinken for tidsskriftet. Om hvordan biologiske, sosiale og kulturelle faktorer former oss som kjønnede individer, altså – «født sånn eller blitt sånn».

– Vi trenger noen som har et reflektert forhold til temaet om hvordan kjønnsforskjeller kan være et resultat av både kultur og biologi. Selvfølgelig betyr biologi noe, vi har jo kropper. Spørsmålet er hvordan, sier Bråten.

Jo flere klikk vi får, jo mer skjønner kanskje Forskningsrådet at de må fortsette å støtte tidsskriftet.

– Denne diskusjonen er blitt polarisert og trenger i aller høyeste grad og nyanseres. Vi ønsker oss derfor en artikkel som bidrar til det.

– Dere vil nå ut til lesere utenfor akademia. Hvem er de?

– Studenter, politikere, byråkrater og journalister – og det som gjerne kalles «folk flest», svarer Bråten.

– Vi ønsker å være aktuelle for kjønnsforskere, for forskere fra andre fagområder som bruker kjønnsperspektiver og ikke minst de som kunne hatt slike perspektiver på forskningen sin, men som ikke har det.

Begge er tilhengere av Open Access, som gjør forskningen fritt tilgjengelig for alle. Selv om det er flere utfordringer knyttet til dette som må løses i tiden som kommer.

– Jo flere klikk vi får, jo mer skjønner kanskje Forskningsrådet at de må fortsette å støtte tidsskriftet, sier Bråten.

Hun mener at det å sikre humaniora i tidsskriftet handler mye om å ha tilgang på gode fagfeller.

– Men en styrke med å være redaktør for artikler fra andre fagfelt er at artiklene ofte blir mer tilgjengelig av å få et blikk utenfra.

Teigen er enig.

– Forskning kan ofte bli innadvendt og utilgjengelig for folk utenfor fagfeltet. Det at Beret og jeg er samfunnsforskere kan tvert imot bidra til et utenfrablikk på humaniorafeltet og andre fagfelt enn vårt eget, mener hun.

Kjønn og politikk

Redaktørene satser på både åpne nummer og temanumre.

– Det første temanummeret skal handle om kjønnsperspektiver på politikk og politikkutvikling og kommer ut i forkant av kommunevalget høsten 2019, forteller Bråten.

– Her håper vi blant annet på drøftinger og analyser av de store reformene som er på trappene, som fylkes- og kommunesammenslåingene.  For eksempel hvilke konsekvenser dette får for sivilsamfunn og demokrati i et kjønnsperspektiv.

– I velferdsstaten jobber det jo som kjent flest kvinner. Noe som både er en viktig grunn til at vi har en velferdsstat og samtidig gunstig for likestillingen, påpeker Teigen.

– Hva gjør disse reformene med deres arbeids- og livssituasjon og med muligheten for å påvirke dem?

Bråten peker på at sivilsamfunnsaktører har hatt kort veil til makten.

– Vil reformene endre dette? Vil de føre til mer byråkrati og større avstand mellom folk og styring? spør hun.

Selv om dette temanummeret gjenspeiler redaktørenes faglige interesseområder, mener de at kjønn og politikk har flere faglige berøringspunkter også utenfor samfunnsfagene.

Metoo

Det andre temanummeret i 2019, skal etter planen handle om konsekvensene av #metoo-kampanjen som har satt seksuell trakassering på dagsorden.

– Her vil vi gjerne ha inn artikler som har teoretiske perspektiver på problemstillinger metoo har brakt opp. Som belyser hva som skjer på veien fra mer overordnede teorier om patriarkat til en-til-en-relasjoner, sier Bråten.

Teigen mener metoo bringer oss tilbake til spørsmål fra kjønnsforskningens barndom.

– Hva sier metoo oss om kjønnsrelasjoner og makt? Og hvorfor er det så få menn som har deltatt i debatten, med unntak av dem som føler seg uthengt?

I 2020 har redaktørene planlagt ett temanummer om likestilling med internasjonalt perspektiv.

Å skrive i Tidsskrift for kjønnsforskning er en mulighet til å skrive seg inn på pensumlister, men også inn i den offentlige diskusjonen.

– Er angrepet på kjønnsforskningen som vi ser i flere europeiske land et resultat av økonomisk krise, radikalisert høyredreining eller begge deler? spør Teigen.

– Hva gjør polariseringen med debatten og hvordan påvirker en slik internasjonal utvikling oss her i Norge? Hvordan kan man få snudd debatten og motvirke polariseringen? supplerer Bråten.

– Har den radikaliserte høyresiden vunnet debatten? Hva med opinionen? Vi ser jo også at utviklingen har vekket motkrefter i form av demonstrasjoner, kronikker og debatter.

– Disse spørsmålene ønsker vi å belyse og diskutere teoretisk og empirisk i dette nummeret, sier Teigen.

Det andre temanummeret i 2020 blir om diversitet og interseksjonalitet.

Generelt håper de to å få både nye og etablerte forsker på banen.

– Det er fint hvis vi får noen av de mer etablerte forskerne til å markere seg overfor den norske kjønnsforskningsoffentligheten, men også unge og ferske forskere er hjertelig velkomne til å skrive, sier Bråten.

– Å skrive i Tidsskrift for kjønnsforskning er en mulighet til å skrive seg inn på pensumlister, men også inn i den offentlige diskusjonen, avslutter Teigen.


Vil du skrive for tidsskriftet?

Frister og forfatterveiledning finner du her.