Erika Kvistads artikkel «Seksuelt samtykke og narrativ virkelighet i erotisk litteratur» ble kåret til årets artikkel i 2017 i Tidsskrift for kjønnsforskning. Kvistad har sammenliknet to fiktive erotiske skildringer, filmen Fifty Shades of Grey (2015) regissert av Sam Tylor-Johnson og Greta Christinas novelle The Shame Photos (2013).
Ifølge juryen viser Kvistad på en overbevisende måte hvordan samtykkeforhandlinger formidles på radikalt forskjellig vis i filmen og novellen, og plasserer seg samtidig i en lang feministisk og historisk kontekst. I sin begrunnelse skriver de:
«Artikkelen er et viktig bidrag til en aktuell politisk debatt om produksjon og reproduksjon av kjønnede maktforhold i populærkultur, film og litteratur, og om hvordan tilskueren eller leseren ufrivillig kan bli del av stereotype, patriarkalske maktstrukturer. Kvistads originale bidrag ligger imidlertid i analyseapparat hun setter opp som gir oss som lesere eller seere verktøy for kritisk å stille spørsmål ved disse strukturene.»
Begynte med Brontë
Erika Kvistad er i dag førsteamanuensis i litteratur ved Universitetet i Sørøst-Norge og tok sin doktorgrad ved Universitetet i York. Doktoravhandlingen hennes handlet om seksuelle maktforhold i Charlotte Brontës romaner. Artikkelen er skrevet i forlengelsen av denne tematikken.
– Tanken bak artikkelen var å lage en tolkningsmodell som kan brukes på alle fiktive skildringer av seksuelle maktforhold. I slike skildringer er det ofte overraskende vanskelig å tolke samtykkesituasjonen, forteller hun.
Hvis man kjøper sexlekene som brukes i filmen, later man ikke som man har kinky sex, man har det faktisk.
– Modellen skal hjelpe lesere til å skille ulike nivåer av virkelighet i en tekst, mellom fantasi, realisme og normskaping, og dermed med å skille mellom for eksempel en seksuell fantasi og en realistisk skildring av overgrep.
Grunnen til at hun valgte å skrive om filmen Fifty Shades of Grey var at den skapte debatt, og at man var så uenige om hva filmen faktisk handlet om:
– Selv etter flere års debatt er seere uenige om det mest grunnleggende i filmen: er det en film om samtykkende BDSM-sex, eller om stalking og overgrep? Og skal vi tolke det vi ser som en kinky sexfantasi, som en realistisk skildring av et forhold med innslag av maktmisbruk, eller til og med som et eksempel til etterfølgelse på seerens eget soverom?
Forvirrende markedsføring
Grunnen til at hun valgte filmversjonen og ikke boken er at hun mener markedsføringen av filmen iscenesatte problemstillingen, blant annet ved å selge sadomasochistisk tilbehør i forbindelse med at filmen ble lansert.
Her spiller man filmens handling ut i virkeligheten, noe som tydeliggjør hvordan fiksjon og virkelighet glir over i hverandre, mener hun.
– Hvis man kjøper sexlekene som brukes i filmen, later man ikke som man har kinky sex, man har det faktisk, sier hun.
– Markedsførerne av filmen anbefaler altså publikum å følge hovedpersonenes eksempel - det jeg beskriver som normskaping i artikkelen. Det er jo bare fint hvis vi tolker filmen som ren fantasi, men det er egentlig like lett å se den som en realistisk film om maktmisbruk, og da blir det plutselig litt rart. Filmen og måten den presenteres på blander altså virkelighetsnivåer, uten at jeg tror at det gjøres bevisst.
Kvistad synes det var interessant å sammenlikne Fifty Shades of Grey med novellen The Shame Photos.
– Hovedforskjellen er at Greta Christina er en uttalt feministisk forfatter som bevisstgjør leseren på hvordan de ulike nivåene i fortellingen spiller sammen. I novellen er forholdet mellom fantasi og virkelighet både et tematisk og et strukturelt element.
Novellen handler om et møte mellom en kvinne og en mann i en hotellbar. Han er pornofotograf og hun forteller ham om sine egne seksuelle fantasier om seksuell vold og nedverdigelse. Etter hvert settes fantasien ut i handling av dem begge. Forskjellen fra Fifty Shades of Grey er at i Christinas novelle blir problemet med å skille mellom virkelighet og fantasi tematisert og dermed blir også problemet mellom maktmisbruk og samtykke tydeliggjort for leseren.
Kritisk feministisk lesning
– Begge verkene er skrevet for å pirre leseren seksuelt, og hvis de skaper glede hos leseren er det en god ting, understreker hun.
– Men jeg mener at fortellinger om seksuelle maktforhold kan forstås og settes pris på av flere gjennom en kritisk og feministisk lesning, der leseren blir bevisst nettopp på hvordan de forskjellige nivåene i teksten og hvordan disse styrer lesningen.
Kvistad setter temaet inn i en historisk sammenheng med pornodebatten mellom feminister som startet på 1970- og 80-tallet.
Begge verkene er skrevet for å pirre leseren seksuelt, og hvis de skaper glede hos leseren er det en god ting.
– Konflikten sto mellom feminister som hevdet at sadomasochisme er et produkt av et patriarkalsk samfunn og derfor ikke lar seg forene med feminisme, og de som mente at det handler om å leke med maktforhold som finnes i virkeligheten og derfor kan kombineres med å være feminist.
For Kvistad selv kom utmerkelsen Årets artikkel som en stor overraskelse. Prisen ble offentliggjort på Kildens tjueårsjubileum på Kulturhuset, hvor artikkelforfatteren ble hyllet med blomster og rosende ord fra jurymedlem og redaktør i Legeforeningens tidsskrift Ketil Slagstad.
Lytt til vår podkast fra jubileumsseminaret: Kjønnsforskningens historie: Fra kvinneliv til kjønnstrøbbel.
Se også samlesiden for Årets artikkel for intervjuer og nyhetssaker om tidligere prisvinnere, og last ned og les de utkårede artiklene i sin helhet.
Artikkelen ble redigert kl. 15.08, 2024.
Tidskrift for kjønnsforskning kårer årets artikkel hvert år. Dette året har juryen bestått av:
Kari Hernæs Nordberg, førsteamanuensis i samfunnsfagdidaktikk, Institutt for kultur, religion og samfunnsfag, Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge
Torjer Andreas Olsen, professor i urfolksstudier, Senter for samiske studier, UiT - Norges arktiske universitet
Heidi Kurvinen, Postdoctoral Researcher, Cultural History and European and World History, University of Turku
