Kjønnsdimensjonen må integreres bredt i forskning

Kronikk

Kjønnsdimensjonen må integreres bredt i forskning

Kvaliteten på forskning som skal løse vår tids samfunnsutfordringer blir styrket når kjønnsperspektiver blir integrert, skriver John-Arne Røttingen.
Å styrke arbeidet med å integrere kjønnsdimensjonen i forskning og innovasjon er et viktig mål for europeisk forskningspolitikk, skriver Røttingen.

Debattene i kjølvannet av #Metoo-bevegelsen, psykologen Jordan Petersons besøk i Norge og debatten om kvotering av menn til psykologistudiet, er tre ferske eksempler på den store interessen og engasjementet rundt spørsmål om kjønn.

For å få best mulig grunnlag for utforming av politikk, er samfunnet avhengig av at vi har sterke forskningsmiljøer som leverer oppdatert kunnskap på et bredt spekter av kjønnsrelaterte temaer.

Kjønnsforskningen har brakt inn perspektiver som har hatt stor betydning for mange fagområder.

Kjønnsforskningen vokste fram som et eget tverrfaglig forskningsfelt innenfor humaniora og samfunnsvitenskap på 1980-tallet. Forskningsrådet bidro til denne utviklingen ved å finansiere egne programmer for kjønnsforskning innenfor humaniora og samfunnsvitenskap fram til 2012.

Før opprettelsen av Forskningsrådet i 1993 hadde Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) egne programmer for humanistisk og samfunnsvitenskapelig kvinneforskning.

Programmene har vært viktige for å bygge kvalitet og gode forskningsmiljøer og ikke minst for anerkjennelsen av forskningsfeltet.

Mannen som norm

Kjønnsforskningen har brakt inn perspektiver som har hatt stor betydning for mange fagområder. Forskningen speiler viktige endringer i det norske samfunnet, som økt likestilling og endrete arbeidslivs- og familiemønstre.

Samtidig bidrar kjønnsperspektivet til at forskningen på andre felt stiller nye spørsmål om kjente fenomener. Det er utviklet teorier, begreper og nye innfallsvinkler som har gitt viktige tverrfaglige innsikter.

Det er stort behov for forskning med kjønnsperspektiver også utenfor humaniora og samfunnsvitenskap. Kvaliteten på forskning som skal løse vår tids samfunnsutfordringer, blant annet innenfor helse, mat, miljø- og klima og teknologiutvikling blir styrket når kjønnsperspektiver blir integrert.

Fra min egen bakgrunn innenfor medisinsk forskning har ofte den mannlige kroppen vært normen både for å stille diagnose og utforme behandlingsopplegg.

Samtidig viser forskningen at det kan være kjønnsbestemte forskjeller i symptomer på sykdommer og hva slags behandling som fungerer. Når slike forskjeller blir integrert i forskning om for eksempel hjerteinfarkt, øker forskningens kvalitet og relevans, noe som i siste instans kan redde liv.

Dette kommer også frem i rapporten Hva vet vi om kvinners helse? som Kilden utga i samarbeid med Sanitetskvinnene tidligere i år. 

Kjønn kan gi ny innsikt

Å styrke arbeidet med å integrere kjønnsdimensjonen i forskning og innovasjon er et viktig mål for europeisk forskningspolitikk.

EUs rammeprogram for forskning påpeker at kjønnsperspektiver i for liten grad er en integrert del av forskning og innovasjon. Dette gjelder også i Norge, og her vil Forskningsrådet være en pådriver.

Det fins gode eksempler på at kjønn som perspektiv kan gi ny innsikt, åpne for nye muligheter og bedre resultater.

Vi reviderer nå vår policy som skal stake ut kursen for vårt arbeid på dette feltet i årene som kommer. I denne prosessen har vi fått mange gode innspill, både fra forskningsmiljøer og fra ledelsen ved de store institusjonene.

Det fins gode eksempler på at kjønn som perspektiv kan gi ny innsikt, åpne for nye muligheter og bedre resultater.

Vår ambisjon er at kjønn skal integreres som perspektiv i all forskning som Forskningsrådet finansierer der det er relevant. Det innebærer at alle programmer og satsinger må foreta en konkret vurdering av om og hvordan kjønnsdimensjonen har betydning for deres kunnskapsområde.

Vi vil også identifisere områder der det er særlig behov for å styrke kjønnsdimensjonen i forskning og innovasjon. Dette kan være aktuelt innenfor for eksempel teknologi, helse og miljø.

Viktig arbeid

Kilden gjør et viktig arbeid for å spre kunnskap om og formidle resultater fra kjønnsforskning.

De har nå laget håndboka Hva er kjønnsperspektiver i forskning?, som gir mange konkrete eksempler på hvordan kjønnsperspektiver beriker forskning som skal svare på samfunnsutfordringer.

Det viser at forskning med kjønnsperspektiver har et stort potensial innenfor mange kunnskapsområder der slike perspektiver i liten grad er integrert i dag.

Slik peker Kilden på fruktbare veier som forskning med kjønnsperspektiver kan ta i årene framover. Vi gratulerer så mye med 20 års jubileet!