Samiske kvinner er mer utsatt for overgrep og vold enn norske kvinner

Samiske kvinner er mer utsatt for overgrep og vold enn norske kvinner

Nesten halvparten av de samiske kvinnene rapporterer om emosjonell, fysisk eller seksuell vold i barndommen, forteller Astrid Eriksen. Hun har sett på sammenhengen mellom vold i barndommen og helseproblemer i voksen alder.
Mer om Samer
Mer om Vold
Som i befolkningen ellers er det særlig samiske kvinner som rammes av vold. Mens høy forekomst av fysisk vold i barndommen rammer begge kjønn likt, sier Astrid Eriksen, førsteamanuensis ved HiOA.

– Ingenting sjokkerer meg, men det er likevel trist å lese politirapporten, sier Astrid Eriksen.

Hun er selv fra Tysfjord og hennes egen doktoravhandling er med ett blitt høyst aktuell. Nordland politidistrikt offentliggjorde nylig rapporten Overgrepene i Tysfjord, basert på erfaringer og funn fra politiets etterforskning. Rapporten viser at av 151 seksuelle overgrepssaker som politiet har etterforsket, ble 106 henlagt. 43 av overgrepssakene er voldtektssaker, mens 40 saker omhandler seksuell omgang med barn under 14 år. Det yngste offeret var fire år.

Bryter tausheten

Tittelen på Eriksens avhandling «Breaking the silence», spiller på hvor tabubelagt tematikken er, og hvor vanskelig det har vært å få til noen diskusjon i offentligheten om vold og overgrep i samiske miljøer.

– Flere saker som omhandler vold i de samiske miljøene har fått oppmerksomhet i media tidligere. Det ble likevel ingen diskusjon i de samiske miljøene. Det ble bare stille. Vi har kanskje manglet språk for denne problematikken, forteller Eriksen, som ønsker å bidra til bryte stillheten med doktoravhandlingen sin.

Hun søkte først doktorgradsstipend for å undersøke samiske kvinners helse sammenlignet med etnisk norske og pakistanske kvinners helse, men fikk avslag.

– Jeg forstår at jeg fikk nei, ideen var for svakt metodisk basert. Men jeg likte dårlig den ene begrunnelsen, som var at temaet var av marginal interesse. Det provoserte meg, forteller hun.

Samiske kvinner har i snitt høyere utdanning enn norske kvinner, likevel tjener de mindre.

Hun har i stedet skrevet doktoravhandling om utbredelsen av vold i samiske områder. Hun har undersøkt eventuelle sammenhenger mellom vold i barndommen og fysiske og psykiske helseproblemer som voksen. Nærmere 40 prosent av de samiske kvinnene rapporterte om emosjonell, fysisk eller seksuell vold i barndom sammenlignet med rundt en fjerdedel av de ikke-samiske kvinnene. Tilsvarende rapporterte rundt 23 prosent samiske versus 18 prosent ikke-samiske menn om det samme.

– Jeg ønsket å se nærmere på forekomsten av vold blant samer og ikke-samer i Norge. Og om mentale helseproblemer og kroniske smerter hos voksne kunne kobles til vold i barndommen, forteller Eriksen.

Denne sammenhengen har ikke vært undersøkt i den samiske befolkningen tidligere.

Eriksen tok utgangspunkt i den andre Helse- og levekårsundersøkelsen med samisk og norsk bosetting SAMINOR 2, i Midt- og Nord-Norge, og gjorde en statistisk analyse av datamaterialet.

– Nasjonale forekomststudier om vold og overgrep inkluderer ikke samisk etnisitet, så vi visste ikke noe om denne problematikken i den samiske befolkningen fra før. SAMINOR 1 inkluderte ikke spørsmål om vold og overgrep, sier Eriksen.

– Både Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS), samiske kvinneorganisasjoner, samt en forsker med erfaring fra å inkludere vold i Helseundersøkelsen i Oslo, jobbet hardt for å få inn spørsmål om vold i SAMINOR 2. Heldigvis lyktes de.

Fornorskingspolitikk ga traumer

Eriksen har kontrollert funnene for utdanning, økonomi, alder, bosted og tilknytning til læstadianismen. Likevel er samer mer utsatt for vold. Det vil si at det er andre, ukjente faktorer som gir økt risiko for vold. For å tolke den høye risikoen for vold blant samer, bruker hun blant annet kolonialiseringsteori.

– Vår forskning er i samsvar med forskning på andre urbefolkninger. Internasjonal forskning har vist at kolonisering av urfolk kan gi kollektive traumer som gir individuelle utslag i flere generasjoner, i form av dårlig helse, rusmisbruk og fattigdom, påpeker hun.

Her i Norge har fornorskingspolitikken som ble ført overfor samene fra midten av 1800-tallet skapt kollektive traumer hos mange norske samer og kan, ifølge Eriksen, være en medvirkende årsak til den høye forekomsten av vold.

– Strukturell diskriminering av samer kan for eksempel gir seg utslag i lønn. Våre funn viser at samiske kvinner i snitt har høyere utdanning enn norske kvinner, likevel tjener de mindre. Det er ingen etnisk forskjell i utdanning blant menn, men de samiske mennene tjener dårligere enn de norske.  

Kvinner rammes hardest

Som i befolkningen ellers er det særlig samiske kvinner som rammes av vold. Mens høy forekomst av fysisk vold i barndommen rammer begge kjønn likt.

28 prosent av kvinnene som rapporterer at de har opplevd vold i løpet av livet, sier de har meldt fra om volden til profesjonelle. Her er det ingen etniske forskjeller, men kjønnsforskjeller, ifølge Eriksen.

– Totalt rapporterer veldig få menn om vold. Cirka 11 prosent av ikke-samiske menn, og bare 6 prosent av de samiske mennene, melder fra til profesjonelle om opplevd vold, forteller hun.

– Det at så få melder fra om volden gjør at de mister muligheten til å bearbeide opplevelsene sine. Man anser det å ha opplevd vold som en risikofaktor for selv å utøve vold.

Hun forteller at psykiske helseplager er vanlige konsekvenser av vold i barndommen. Dette gjelder både samer og ikke-samer.

Samiske menn er oppdratt til å være veldig hardføre.

– Forestillingen om å være sterk og tåle alt, er dypt forankret i den samiske kulturen. Likevel er det ingen forskjell mellom samer og andre nordmenn når det gjelder konsekvensene vold i barndommen får, understreker hun.

– Vold i barndommen gir tre ganger så høy risiko for mentale helseproblemer i voksen alder, uansett etnisitet. Det er like ødeleggende for alle.

Eriksen fant blant annet at respondenter som rapporterte om vold i barndommen, hadde halvannen gang større sjanse for å få kroniske smerter som voksne enn de som ikke hadde opplevd vold i barndommen.

Men sammenhengen er likevel mindre tydelig for samiske menn. Eriksen setter det i sammenheng med barneoppdragelse.

– Samiske menn er oppdratt til å være veldig hardføre, sier hun.

Tall fra SAMINOR 2 viser at samiske kvinner er gjennomgående mer utsatt for vold og seksuelle overgrep, både i barndommen og som voksne, sammenlignet med ikke-samiske kvinner. Også sammelignet med menn, uansett etnisitet.

– Dette viser at vi må bli mer oppmerksomme på partnervold, sier Eriksen.

– Ifølge kolonialiseringsteorien var det mer kjønnsbalanse mellom samiske kvinner og menn tidligere, men kolonisering har ført til en mer patriarkalsk kultur blant norske samer. Verdens helseorganisasjon slår fast at patriarkalske strukturer gir økt risiko for vold.

Små, lukkede miljøer

Forskning viser at vold er mer utbredt i små samfunn sammenlignet med i byer. Dette er felles både for samer og ikke-samer. Det å leve i små samfunn kan også gjøre det vanskeligere å melde fra om vold.

– Alle kjenner alle, noe som gjør det vanskeligere å melde folk, sier Eriksen.

– Overgriper kan ha venner eller bekjente i politi og helsevesen, og da blir det risikabelt å melde fra. Mye står på spill: familier splittes og blir ødelagte. I små samfunn er man helt avhengig av gode relasjoner rundt seg for å leve et godt liv.

At ansatte i hjelpeapparatet kjenner gjerningsmannen og familien, kan også gjøre at de vegrer seg for å tro på anmeldelser.

– Det å ikke å bli trodd og at mange overgrepssaker blir henlagt er vanlig, og ikke spesielt for den samiske befolkningen. Mange kan derfor oppleve at det ikke er noe poeng i å anmelde.

– Når overgriperne ikke blir anmeldt, kan også volden bli også mer utbredt, og det er fare for at den blir normalisert. Det blir på en måte «lov», mener hun.

– I tillegg lever mange samer i lukkede miljøer. Årsaken til dette kan også være etnisk diskriminering.

Alle kjenner alle, noe som gjør det vanskeligere å melde folk.

Redselen for å bli stigmatisert kan ifølge Eriksen gjøre at mange samer trekker seg tilbake og omgås sine egne.

– I det norske samfunnet er storfamilien mer i oppløsning, mens den er godt bevart i samiske miljøer, noe som har mange positive sider, sier hun.

– Men den sterke familiekulturen kan imidlertid gjøre det vanskeligere å melde fra om vold og overgrep. Lojaliteten til familien og redselen for ytterligere stigmatisering av det samiske miljøet, gjør at ofrene tier om overgrepene.

Også trekk ved læstadianismen, som er utbredt i mange samiske miljøer, kan ha bidratt til at voldsutøver og seksuelle misbrukere har kunnet holde på uten å bli tatt.

– I mangel på oppfølging fra offentlige instanser kan læstadianismen ha fått fungere som et eget rettssystem, mener Eriksen.

– Samiske voldsofre har uttalt at de har meldt fra om vold til predikantene, som har håndtert det internt. Håndteringen har ofte bestått i tilgivelse. Deretter blir det lagt lokk på. Tilgivelse kan være viktig for å komme videre, men når det gjelder kriminelle handlinger har vi et lovverk å forholde oss til.

Også kvinnesynet spiller inn, tror Eriksen.

En masteroppgave om vold og seksuelle overgrep blant læstadianerne viser at seksualiteten er skamfull og tabubelagt. Den viser også at kvinnene bærer ansvaret for mennenes seksualitet.

Mangler unge og urbane

Hun understreker at selv om funnene er solide på grunn av studiens store omfang med 11 600 respondenter, har den også sine svakheter.

– Det var få unge som deltok i undersøkelsen og færre med lav utdanning, så her er ikke funnene like sterke. Det er problematisk ettersom vi vet at ung alder gir økt risiko for vold, sier hun.

Generelt er det også vanlig med underrapportering i studier av vold og overgrep.

– I tillegg er undersøkelsen geografisk basert i 25 kommuner i Midt- og Nord-Norge. Dermed er det få fra urbane strøk med i undersøkelsen. Det er en svakhet at vi ikke vet nok om den samiske befolkningen i større byer.

Les også: Voldsutsatte samer ber ikke om hjelp

Les også: Vi må lytte til samiske voldsofre