Det er store sosiokulturelle forskjeller mellom nord og sør, mener forsker Mervi Heikkinen. Området nord i Norge, Sverige og Finland beskrives ofte som en mannsregion der mange studenter er de første i familien som tar høyere utdanning.

Tette familiebånd og små bygdesamfunn der alle kjenner alle, kan hindre samiske kvinner fra å anmelde vold i nære relasjoner, viser ny forskning.

Samfunnet, ytringsfriheten og forskningen er under press. Majoriteten kan ikke være taus når minoriteter og mangfoldet trues, skriver Torjer A. Olsen i denne kronikken.

Mye tyder på at samiske kvinner er mer utsatte for seksuell vold sammenliknet med svenske kvinner for øvrig. 

Samiske kvinner som har vært utsatt for vold og overgrep i oppveksten mangler et kulturelt tilpasset hjelpetilbud. – De som skal hjelpe må forstå hvilken rolle fornorskingen har spilt, sier forsker.

Årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning er skrevet som en dialog om å forske på kvenske virkeligheter.

Fjorårets ti mest leste saker på Kilden kjønnsforskning.no handler blant annet om samiske kvinner, kvinnehelse, filosofi, vold mot minoriteter og tellekanter i akademia.

Ansatte i psykisk helsevern ser ikke mangfoldet hos samiske pasienter, men møter dem ofte med fastlåste forestillinger om samiske kjønnsroller og kultur, ifølge Astri Dankertsen.

Torjer Olsen er professor i urfolksforskning, leder for samiske studier og feminist. Han ønsker seg mer kjønn inn i urfolksforskning og mer forskning på samiske temaer i kjønnsforskningen.

– Samiske kvinner hadde en sterk rolle i nomadefamilien på 1700-tallet. Dette kan vi lese om i beretningene til misjonærene, som ble veldig overasket over hvor selvstendig kvinnene var og hvor mye de bestemte, sier arkeolog Ingrid Sommerseth.

Samisk kvinnebevegelse har utviklet seg i skjæringspunktet mellom urfolkskamp, antirasisme og feminisme, ifølge Beatrice Halsaa.