Skeiv, stolt og samisk

Skeiv, stolt og samisk

Før fantes det ingen skeive samer. I fjor avholdt Karasjok sin første Pride festival. Skeive samers opplevelser av og oppgjør med taushet og stereotypier er tema for prisvinnende master.

Mer om Samer
Mer om LHBTI
Sápmi Pride i Karasjok ble avholdt i mai 2015. (Foto: Jan Roger Østby/Flickr)

«Lykke til med oppgaven din», sa den samiske vennen til Ane Hedvig Heidrunsdotter Løvold.

«Men hvordan har du egentlig tenkt å skrive en oppgave om en gruppe mennesker som ikke finnes?»

I 2012, da Løvold begynte med masteren sin om skeive samer, var det ikke et særlig omtalt tema.

Ting var i emning; bladet Blikk hadde hatt en reportasjeserie om temaet, LLH hadde oversatt nettsidene sine til samisk, og i 2009 kom Fafo-rapporten Lesbiske og homofile i Sápmi. Men det var bokprosjektet Queering Sápmi med oppstart i 2011 som for alvor satte skeive samer på kartet, ifølge Løvold. Synligheten vokste frem i takt med masterarbeidet hennes.

‒ Nå er det veldig mye som skjer, sier Løvold. 

Heder og ære

Løvold fikk stipend av Senter for kvinne- og kjønnsforskning, Kvinnforsk, ved UiT Norges arktiske universitet til å gjøre masteren. Nylig mottok hun også Åse Hiorth Lerviks pris for beste master med kjønnsperspektiv fra Kvinnforsk. Foruten heder og ære er prisen på 25 000 kroner. I tillegg har oppgaven hennes fått en pris fra Senter for samiske studier ved Umeå universitet på 10 000 kroner.

‒ Det er gjort veldig lite på dette feltet, så det er vel derfor oppgaven har fått så mye oppmerksomhet, tror Løvold.

‒ Jeg fikk jo også en A, så jeg føler jeg har gjort det bra. Og jeg håper at flere kommer til å forske på dette fremover, gjerne flere som faktisk er samiske selv, jeg er jo ikke det.

Fordel å være skeiv

Det at hun ikke selv er samisk har vært et viktig tema under arbeidet.

‒ Jeg har reflektert mye rundt spørsmålet om jeg som nordmann har rett til å gå inn i et sånt tema. Når det kommer en som ikke er urfolk som skal skrive om urfolk, da må man trå varsomt, sier Løvold.

‒ Men samtidig som jeg er en utenforstående som norsk, så er jeg på innsiden som skeiv. Mange av dem jeg har kommet i kontakt med har jeg fått kontakt med fordi jeg selv er skeiv. Så jeg er både på innsiden og på utsiden. Det hadde nok vært annerledes hvis jeg ikke selv var skeiv, hvis jeg ikke selv hadde kjent på sanksjoner for å bryte normer om kjønn og seksualitet i mitt liv.


Ane Hedvig Heidrunsdotter Løvold fikk årets Åse Hiorth Lerviks pris for sin masteroppgave The silence in Sápmi - and the queer sami breaking it. (Foto: Privat)

Fra taushet til åpenhet

Masteroppgaven er basert på feltarbeid under tre arrangementer, på Luleå Pride, Pride House i Oslo og lanseringen av Queering Sápmi i Umeå, samt åtte dybdeintervjuer med skeive samer.

‒ De er samer som bryter med seksualitets- og kjønnsnormer. De er homofile, bifile og transpersoner, og en heterofil mann som bare ikke føler seg helt hjemme i rollen som mann.

Løvold har fulgt prosessen fra ustrakt taushet og tabu rundt temaet, til det som i dag fremstår som mer rom og åpenhet for skeive i Sápmi.

En kolonisert kultur

Årsakene til at det har vært så taust rundt det å være skeiv same, finner Løvold i tre forhold: Læstadianismens sterke posisjon, en særlig sterk heteronormativitet – ideen om at alle er heterofile og at man er mann og kvinne på bestemte måter, samt en ikke-konfronterende kultur.

‒ En av informantene mine snakker om at fornorskingen som samene har blitt utsatt for har skapt en kultur der det er lite rom for annerledeshet. Han mener den lærte samene å underkommunisere og ikke konfrontere andre med annerledeshet, sier Løvold.

Noen av dem hun har intervjuet snakker om at Sápmi nok var annerledes før det ble kolonisert, før misjonærene kom.

‒ Mange mener det var plass til mer variasjon i pre-koloniale Sápmi. Andre urfolksbevegelser har pekt på det samme, at det var kolonimakta som skapte trangere normer. Sånn sett blir det å ta tilbake skeivheten en de-koloniseringsstrategi. 

Mest tabu i indre Finnmark

Flere av informantene mener det er vanskeligst å være skeiv i indre Finnmark. Særlig for menn.

‒ Det kan se ut som det er ekstra vanskelig å være homofil og drive med reindrift, sier Løvold.

‒ Da forventes det at du skal være maskulin på en bestemt måte. Det fremstår som vanskeligere å bryte med normer i indre Finnmark enn i for eksempel samiske sjøområder.

En av mennene Løvold har intervjuet fortalte at han aldri ville vært åpen om å være homofil i Kautokeino.

‒ Han mente at det er vanskeligere å snakke om homofili der enn andre deler av Sápmi. At Karasjok og Kautokeino er preget av et sterkt maskulint miljø, der det å være feminin som mann er det samme som å være svak, forteller Løvold.

Å være lesbisk i Kautokeino var derimot helt greit.

‒ Jeg var i kontakt med en del lesbiske kvinner som lever i Kautokeino. En var ikke sikker på at hun hadde noe å bidra med til oppgaven min, fordi hun mente det ikke var så vanskelig å være lesbisk i Kautokeino.

– Pride-festivaler bidrar til inkludering

Men også i Indre Finnmark er ting i bevegelse. Sápmi Pride ble først avholdt i Kiruna i Sverige i 2014, og i Karasjok i mai 2015.

‒ Effekten av pride-festivaler er stor. De bidrar til å skape mer inkluderende samfunn. Særlig når det foregår i sånne små byer som Karasjok og Kiruna.

Løvold er ellers klar på at det prosjektet som har hatt mest å si for den økende synligheten av skeive samer er synlighetsprosjektet Queering Sápmi.

‒ Det har vært et banebrytende arbeid som har gjort det lettere for skeive samer å stå frem og være den de er. Sápmi har blitt mer inkluderende for alle, som følge av dette prosjektet, ene og alene, mener Løvold.