Unge jenter som blir slått av kjæresten unngår ordet vold

Unge jenter som blir slått av kjæresten unngår ordet vold

Unge jenter med voldserfaringer kan være vanskelige å fange opp. I spørrespaltene på internett forsøker de å sette ord på hva som foregår i forholdet de er i.
Anne Iversen og Kristin Rymoen har sett på tekster skrevet av 15 unge jenter med voldserfaringer hentet fra spørrespalter på nett.

– Det mest overraskende var nok å se hvor unge en del av jentene med voldserfaring var. Noen av dem var bare tenåringer.

Anne Iversen er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved NTNU. Det er egentlig arbeidslivsforskning som er hennes fag. Men da masterstudent Kristin Rymoen viste henne noen historier fra spørrespaltene som er tilgjengelig på nettet, ble hun straks interessert. Sammen har de skrevet artikkelen «Nyanser av vold?», der de diskuterer unge jenters erfaringer i voldelige kjæresterelasjoner.

Strever med å forstå

«Han vrengte armene og bena mine … og holdt meg kjempe hardt fast, så jeg ikke kunne røre meg, klemt kjempe hardt inn i kjeven min … dyttet meg så jeg slo meg (…) Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv, jeg trodde jeg skulle bli drept.»

«Marte» har opplevd noe som gjorde henne livredd, og som hun altså strever med å sette ord på og forstå. Derfor skriver hun inn til en spørrespalte på nettet for å få luftet erfaringene sine og kanskje også få råd.


Anne Iversen, førsteamanuensis ved NTNU,  har sett nærmere på  unge jenters erfaringer med vold i kjæresterelasjoner. Foto: NTNU

– Materialet vårt er 15 slike innlegg skrevet av unge jenter, på nettsteder som psykologen.no, ung.no og klaraklok.no. I tillegg har vi hentet materiale fra noen anonyme blogger. Noen av spørrespaltene besvares av fagpersoner, men der andre lesere også kan kommentere. Andre spalter er basert på dialog mellom likesinnete. Alle innleggene er skrevet av jenter, uten at vi dermed vet noe om hvorvidt unge gutter også blir utsatt for slik grov vold eller ikke, presiserer Iversen

Hvor gamle jentene er, er ikke alltid like lett å fastslå, men forskerne antar at er de i tenårene eller i begynnelsen av tjueårene. Flere av dem bor for eksempel fortsatt hjemme hos foreldrene.

– Vi ønsket å se på hva som skjer i relasjoner der paret (ennå) ikke har barn eller felles økonomiske forpliktelser, ut fra tanken om at det da skal være lettere å gå ut av slike forhold.

Les også: Klar sammenheng mellom sexting og kjærestevold

Heller voldsom enn voldelig

«Har en kjæreste som blir veldig voldsom når han blir sint.» («Trine.»)

– Jentene bruker veldig sjelden «vold» som en beskrivelse på erfaringene sine. Men samtidig skriver de at de blir utsatt for handlinger som de synes er problematiske. Da er det vi ser at de forsøker å finne andre begreper for å beskrive de erfaringene de sitter med, som det være «voldsom» i stedet for å være «voldelig».

Nå bruker han ikke vold mer. Men det hender han misbruker tilliten min.

Begreper som «voldsom» kan dessuten gi assosiasjoner til både intensitet og lidenskapelighet, påpeker forskerne i artikkelen, begreper som kan betegnes som positive beskrivelser av et kjærlighetsforhold.

– En annen ting som overrasket oss da vi jobbet med dette materialet, var å se i hvilken grad jentene romantiserer monogamiet. Partneren er «den eneste mannen» i deres liv, de er så forelska, de kommer aldri til å elske noen andre på samme måte. Alt dette er elementer som gjør at de finner begrunnelser for å bli i relasjonen. Og dette er altså snakk om veldig unge jenter, sier Iversen.

Bevegelige grenser

«Nå bruker han ikke vold mer. Men det hender han misbruker tilliten min. Jeg har blitt kalt hore, feit, kjerring, og han sier det er slutt annenhver dag. Jeg har fått høre at han kan finne ti ganger bedre jente enn meg, og at han skal være utro.» («Alexandra»)

– Vi ser også at jentene ikke klassifiserer den psykiske voldsutøvelsen som vold. Da handler det i stedet om at partneren ikke alltid er «snill». Det er først når det er snakk om fysiske erfaringer at jentene kan begynne å diskutere om det de opplever er «vold» eller «bare voldsomt».

Og som «Marte» i eksemplet overfor skriver litt senere: «Han slo ikke.»

– «Marte» har måttet oppsøke lege fordi hun lurer på om armen er brukket etter at hun ble holdt og slått. Samtidig er det viktig for henne å poengtere at hun ikke har «blitt slått». Det mener hun tydeligvis at hun først blir om han slår henne i ansiktet.

For jentene som skriver, presiserer gjerne at de har en grense for hva de finner seg i, påpeker Anne Iversen.

– Hver enkelt jente skriver om sin egen grense. Men samtidig ser vi i materialet ting som tyder på at disse grensene blir dyttet på etter hvert som jentene får nye erfaringer. Først er det å bli dyttet i veggen, ikke å bli slått, fordi slaget ikke var rettet mot ansiktet. Så opereres det med en ny grense, der det å bli slått med flat hånd er noe annet enn med en knyttet neve.

Les også: Menns vald mot kvinner ikkje berre eit sporsmal om kjonnsmakt

Utvidete historier

I forskningens og hjelpeapparatets klassifisering av vold, er man ganske tydelig på hva som er innenfor og utenfor voldsbegrepet.

– Men slike klassifiseringssystemer er på mange måter ganske «fattige» handlingsbeskrivelser. Vi ser hvordan jentene opplever at de har en utvidet historie, der de ikke kjenner seg igjen innenfor dikotomien slått/ikke slått.

Jentenes insistering på å nyansere bildet, blir en grensemarkør i forhold til det forskerne tolker at jentene ser som en stereotypisk voldsutsatt. De kjenner til at det foregår partnervold, men ser ikke ut til å ville se sine egne erfaringer som det.

Dette skjer som sagt kun i fylla og han er alltid veldig lei seg for det han har gjort dagen etterpå.

– De opplever at de er annerledes, at partneren er annerledes, at volden de er utsatt for, er annerledes, at historien deres er annerledes enn det klassiske scriptet. Det er noe med at når teori skal omsettes og gripes i forhold til egne erfaringer, så er det ikke like enkelt.

«Dette skjer som sagt kun i fylla og han er alltid veldig lei seg for det han har gjort dagen etterpå. Vi blir alltid gode venner igjen. Jeg har derimot kanskje enda mer dårlig samvittighet enn ham for å få han så sint at han ikke klarer å la være å denge løs på meg.» («Sanna»)

Hvem som er ansvarlig for det som skjer, er ofte også gjerne et tema i det jentene skriver.

– De problematiserer ansvaret. Noe forskning på partnervold viser at er vanlig å gjøre om man har slike erfaringer. Den som blir påført vold, tar ofte på seg ansvar for volden. Men vi ser også at når jentene kan «skylde på» andre ting enn partneren sin, for eksempel alkohol, gjør de gjerne det. Det kan se ut som de opplever det som bedre at volden skjer i påvirket tilstand enn når partneren er edru.

Forsiktig med funnene

«(…) moren hans har fortalt meg at han har hatt problemer med sinnet siden han var liten, men han har aldri slått ei jente før. Bare meg … og jeg blir slått av alle kjærestene mine … hva gjør jeg feil?» («Silje»)

I hvilken grad reflekterer jentene selv rundt forestillinger om kjønn og kjønnsroller?

– Det vet vi ikke, og det er en svakhet ved materialet vårt. Det er sjeldent at tanker om kjønn og kjønnsroller i det hele tatt nevnes av jentene.

I de landsrepresentative undersøkelsene rettet mot ungdom, finnes få eller ingen slike beskrivelser av partnervold i kjæresterelasjoner som Iversen og Rymoen har funnet i disse jentenes historier.

– Vi tenker derfor at vi er på litt shaky grunn, og at funnene våre derfor må tas med forsiktighet. Vi kan for eksempel ikke si noe om utbredelse av slike erfaringer. Men historiene er jo der. Det jentene forteller om ligger klart innenfor hva vi definerer som vold, selv om det altså her er snakk om relativt flyktige forhold, der det for utenforstående kan framstå som relativt enkelt for jentene å gjøre det slutt.

Les også: Hvordan stoppe volden?

Andre rammer for unge

Funnene Iversen og Rymoen har gjort, er imidlertid gjenkjennbare for andre som forsker på vold i kjæresteforhold, som for eksempel Per Moum Hellevik. Han er stipendiat ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Der forsker han på vold i kjæresterelasjoner blant tenåringer, og da særlig den (psykiske) volden som skjer ved hjelp av digitale medier, det være seg bildeutpressing, netthets eller truende meldinger. Doktorgradsprosjektet hans er en del av det europeiske prosjektet STIR - Safeguarding Teenage Intimate Relationships.

Dette er kanskje den første intime relasjonen den unge har. Da føles alt gjerne veldig unikt.

– Slik Iversen og Rymoen påpeker, legger mye forskning vekt på strukturelle betingelser som felles økonomi, felles husholdning og barn, som en forklaring på at voksne «holder ut» voldelige forhold. Men vi tror det er viktig å se at det også kan finnes strukturelle rammer for unge. Det er bare snakk om andre rammer, sier Hellevik.


Per Moum Hellevik, doktorgradsstudent ved NKVTS, mener man ikke skal undervurdere kraften i ungdomsrelasjoner. Foto: Ingar Sørensen

– Man skal ikke undervurdere kraften i ungdomsrelasjoner. For de unge er det å ha kjæreste kanskje viktig overfor venner. Om alle andre har kjæreste, føler du muligens at du også må ha en, og da skal det kanskje litt mer til for du avslutter relasjonen.

Han peker også på at manglende erfaring fra forhold kan gjøre det vanskeligere å tolke det man opplever.

– Dette er kanskje den første intime relasjonen den unge har. Da føles alt gjerne veldig unikt. Du kan nesten ikke forestille deg at du skal få oppleve det samme igjen, eller du klarer kanskje ikke å se at det du føler, ikke er så spesielt som du tror. Og når du er litt uerfaren i en relasjon, kan det være vanskeligere for deg å tolke eventuelle risikosignaler. Vi ser i en del av vår forskning at for eksempel intens sjalusi og overvåking lett blir sett på som en bekreftelse på kjærlighet, og dermed som noe positivt.

Må ta nyanseringen på alvor

For Anne Iversen viser det de har av funn hvor viktig det er å ta jentenes nyansering av sine opplevelser på alvor.

– Vi som står utenfor, har gjerne en veldig kategorisk forståelse av vold. Enten blir du slått, eller ikke. Og blir du slått, må du gå. Det er vel også det budskapet vi gir til unge jenter. Og det er jo ikke det at vi på noe som helst vis skal akseptere volden som finner sted, sier hun.

– Men det er ikke sikkert at disse definerte forståelsene av vold er handlingsskapende for jentene. De klarer ikke å kjenne seg igjen i dem. De er gjerne veldig tydelige på at de ikke er ofre, og det er noe med å ta dem på alvor som aktører, uten å dermed gi dem noe ansvar for det som skjer. På den ene siden kan det å få satt en merkelapp på erfaringene dine, være frigjørende. Ja, det er vold, dette som du opplever. På den andre siden kan det skape mye motstand i deg, om du ikke kjenner deg igjen i det som noen andre definerer på dine vegne.

Les også: Voldelige partnere hindrer kvinner i å jobbe