Klar sammenheng mellom sexting og kjærestevold

Klar sammenheng mellom sexting og kjærestevold

Unge som sender digitale seksuelle meldinger, er langt oftere utsatt for vold i kjæresterelasjoner enn andre.
Jenter er mest utsatt for kjærestevold. Digital vold er vanligst, ifølge en ny studie. Nesten 1/3 av ungdommene som hadde vært i et romantisk forhold, hadde opplevd dette.

Det viser en ny artikkel fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). I undersøkelsen av 1028 unge fra 14–17 år, svarer 549 at de har vært i et romantisk forhold. Disse er igjen spurt om hvorvidt de har opplevd vold, og om følelser knyttet til voldsepisoder.

Omtrent 30 prosent hadde sendt seksuelle meldinger til en partner. Totalt hadde 43 prosent av deltagerne opplevd vold i et forhold.

– Det er klart høyere forekomst av vold for de som sender digitale seksuelle meldinger, enn for andre, sier Per Moum Hellevik, doktorgradsstipendiat ved NKVTS.

Sammenhengen er tydelig. For de som sender seksuelle meldinger – bilder eller tekst – er forekomsten av digital vold fem ganger høyere enn for andre. Forekomsten av fysisk vold er fire ganger høyere, av psykologisk vold 3,5 ganger høyere, og av seksuell vold – 2,5 ganger høyere.

– Jevnt over er det veldig mye høyere sannsynlighet for at du er offer for kjærestevold, hvis du sender seksuelle meldinger. Vi ser ikke på årsak-virkning-sammenhenger, men de henger klart sammen, sier Hellevik.

Resultatene viser også at jenter er mer utsatt enn gutter. De som har eldre kjærester er mer utsatt enn andre, det samme gjelder de som opplever vold i hjemmet. Særlig den siste gruppen.

– Det er trist. Dette viser seg igjen og igjen, de som er utsatt på et område, er gjerne også utsatt på andre områder.

Vold rommer mye

Begrepet vold rommer mye. Seksualisert vold omfatter alt fra påtvungne kyss, til voldtekt. Fysisk vold er alt fra dytting til knyttneveslag og kvelertak.

For å kartlegge digital vold, spurte forskerne blant annet om ungdommene hadde opplevd at en partner sendte stygge eller truende meldinger på nett eller via mobiltelefon.

Hellevik har selv opplevd hvordan ungdom lar seg overraske når de lærer om vold.

– Hva, er det vold? Kan de spørre. Det er mange som ikke er klar over hvor grensene går.

– Hva, er det vold? Kan de spørre. Det er mange som ikke er klar over hvor grensene går.

Og hvis de lurer, spør de venner, ikke voksne. Det kan føre til uhensiktsmessige avgjørelser, mener Hellevik, ettersom jevnaldrende ofte ikke har så mye mer erfaring eller kunnskap å bidra med.

– En del ungdommer tok for eksempel opp dette med sjalusi. Det mange voksne nok vil anse som sykelig sjalusi, ble av noen betraktet som romantisk – som et bevis på kjærlighet.

Les også: Hun ville ikke, men han tok på henne likevel

Store kjønnsforskjeller


43 prosent av ungdommene som hadde vært i forhold, svarte at de hadde opplevd kjærestevold, forteller Per Moum Hellevik ved NKVTS. (Foto: Ingar Sørensen/NKVTS)

Da forskerne spurte ungdommene hva de følte når de ble utsatt for vold, var svarene svært kjønnsdelte. De 15 svaralternativene varierte fra trist og redd, til elsket og ønsket. Et alternativ var også «ingen virkning». Svarene tyder på at jenter har langt mer negative følelser knyttet til voldshendelser enn gutter. Omtrent dobbelt så mange jenter som gutter oppga rent negative følelser knyttet til hendelsene. Dette gjaldt alle typer vold. Ser man på rent positive følelser, var forskjellene enda større, og aller størst var forskjellen når det kom til seksuell vold.

– Én prosent av jentene og 35 prosent av guttene opplever at det var utelukkende positivt å bli utsatt for seksuell vold, forteller Hellevik.

Han mener tallene nok har flere forklaringer: En er at gutter ofte vil være fysisk overlegne i situasjonen, og kanskje føle at de når som helst kan ta kontroll. En annen er de ulike forventningene til hvordan gutter og jenter skal reagere på seksuelle overgrep.

– Hvis en gutt opplever noe som traumatisk, kan han føle seg tvunget til å undertrykke denne følelsen, fordi det er forventet at han skal synes det er kult med seksuell erfaring uansett. For jenter kan det være motsatt. Seksuell erfaring kan gi et uheldig stempel.

Mangler etisk kompetanse

Hellevik understreker at utvalget som er med i undersøkelsen, ikke er representativt. Det vil si at tallene ikke uten videre kan overføres til hele befolkningen. Av de om lag 130 Østlandsskolene som i første omgang ble spurt om å delta, var det ingen som svarte ja. Etter ytterligere forespørsler fikk forskerne inn svar fra ti skoler.

Enkelte lignende undersøkelser viser tilsvarende forekomst av sexting som NKVTS’ studie, andre igjen viser lavere forekomst. Det kommer litt an på spørsmålene som stilles, påpeker Hellevik. I Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2016, svarte ni prosent av 13–16-åringene at de hadde sendt nakenbilde av seg selv digitalt. Også dette et foruroligende høyt tall, mener Hellevik.

– Det er litt rart, for ungdom har på et vis veldig høy digital kompetanse. De vet hvordan de endrer personverninnstillinger, hvem de bør og ikke bør bli venn med på facebook og så videre. Samtidig er det altså en del som sender nakenmeldinger og deler passord. Det er atferd som strider mot det de har lært. 

Han tror det kan skyldes ungdommelig naivitet knyttet til hva et kjæresteforhold er.

– En del går hodestups inn i en relasjon til en person og stoler 100 prosent på vedkommende. Det er en intim relasjon, man deler hemmeligheter – så det føles kanskje riktig å dele disse andre tingene også. Men så tenker man ikke på at om to måneder er det slutt. Kanskje er det et dårlig brudd. Kanskje har den andre en hevnmotivasjon og deler bilder videre.

– De er kjempeflinke it-teknisk, men på det it-etiske er det en mangelfull forståelse for konsekvenser.

Hellevik passer på å minne om at dette ikke er virkeligheten for flertallet. De fleste opplever ikke at det seksuelle innholdet blir delt videre, det forblir en del av den intime relasjonen.

Men når det motsatte skjer, kan konsekvensene være store. Og i den digitale verden, er deling bare et lite klikk unna. På en skole, ble Hellevik fortalt, hadde guttene en felles instagramkonto der de la ut lettkledde bilder av skolevenninnene.

– De er kjempeflinke it-teknisk, men på det it-etiske er det en mangelfull forståelse for konsekvenser. Det gjelder ungdom, men også mange voksne.

Trenger grenser

Hellevik mener det derfor er viktig at ungdom ikke overlates til seg selv i den digitale verden. Der, som ellers, må foreldre følge med. Og de må tørre å stå i det, selv om det er upopulært.

– Noen av de ungdommene det hadde gått skikkelig galt med, sa at de skulle ønske en voksen hadde grepet inn og satt en stopper for relasjonen da de så at det bar utfor. Ungdommene innså at de nok hadde protestert kraftig på en slik inngripen, men at det hadde vært det beste i lengden.

Hellevik håper artikkelen kan bidra til å heve kunnskapen om vold i unge relasjoner, blant foreldre, men også blant profesjonelle, som helsesøstre og lærere.

– Det er mye som legges på lærere nå, men de er en del av det apparatet som må fange opp disse hendelsene.

Når fagpersoner er utrygge på hvor grensene går mellom det å bry seg, og det å blande seg, kan det få alvorlige konsekvenser:

– Én jente vi snakket med, fortalte at hun hadde opplevd mye digital kjærestevold. Dette hadde kommet opp i en samtale hun hadde med en lærer, og vedkommende hadde bekreftet at han hadde sett at det skjedde. Da hun spurte hvorfor han ikke hadde gjort noe med det, sa han at han hadde fått eksplisitt beskjed fra øvre hold på skolen om at lærerne ikke skulle involvere seg i ungdommenes digitale liv, sier Hellevik.

Les også: Like mye familievold

Barns privatliv foreldres ansvar

Den offentlige debatten har tydeliggjort det utydelige. Barn og unge har rett til et privatliv, men det er samtidig voksne som har ansvaret for dem, og særlig når det gjelder liv og helse. I fjor spurte Datatilsynet folk om de synes det er greit for foreldre å logge seg inn i skjul på barns sosiale medier for å følge med på hva de gjør. Var barnet 13–17 år, svarte 5 prosent av befolkningen at det var helt akseptabelt, 24 prosent svarte at det var ganske akseptabelt. 68 prosent mente det var helt eller delvis uakseptabelt.

Ifølge lovverket, har barn samme rett til privatliv som voksne, men det er i første rekke den som har foreldreansvar for barnet, som skal ivareta dette vernet.

Hellevik er enig i at ungdom må få ha et digitalt privatliv, men det betyr ikke at de skal overlates helt til seg selv.

– Vi ville ikke latt ungdom reke rundt på gata hele dagene, uten å vite hva de gjorde eller hvem de var sammen med. På samme måte bør vi ikke la dem reke rundt på nett alene.

– Vi ville ikke latt ungdom reke rundt på gata hele dagene, uten å vite hva de gjorde eller hvem de var sammen med. På samme måte bør vi ikke la dem reke rundt på nett alene.

– Ungdom vil til syvende og sist gjøre en masse voksne ikke vet, det slipper vi ikke unna. Men bare det symbolske i at ungdommen ser at foreldre er på, de bryr seg, og de har regler og rammeverk rundt dette – det tror jeg er viktig. Da tenker de kanskje litt mer over det selv – at det finnes grenser.

 

Kilder: Teenage intimate partner violence: Factors associated with victimization among Norwegian youths, Scandinavian Journal of Public Health juli 2016, Per Hellevik og Carolina Øverlien.
Barn og medier 2016, 9-16-åringers bruk og opplevelser av medier, Medietilsynet 2016