Hun ville ikke, men han tok på henne likevel

Hun ville ikke, men han tok på henne likevel

Det var ikke voldtekt. Det var en «bagatell». Men mange jenter opplever uønsket beføling som svært alvorlig og krenkende. – Vi mangler gode begreper som kan beskrive og forebygge slike hendelser, mener NOVA-forsker Kari Stefansen.

Unge jenters beskrivelser av uønsket beføling viser at begrepene seksuell trakassering og seksuell vold er for vage. Mer konkrete begreper kan forebygge og identifisere slike hendelser, mener forskere. (Illustrasjon: Colourbox.com)

«Plutselig lå han over meg. Presset meg ned i gulvet. Jeg kunne nesten ikke røre meg, han fikk meg til å beføle ham.»

En tenåringsjente har krysset av på «har opplevd uønsket beføling» i et spørreskjema, og forklarer kort hva som har skjedd med en bekjent. Han bruker fysisk makt. Han vet det er imot hennes vilje. Andre jenter beskriver hendelser hvor det gikk greit til slutt, det skjedde ikke mer. Det hele var mer eller mindre uskyldig «tafsing», «klåing» eller «fingring». Eller?

‒ Da vi gikk gjennom dette materialet fant vi svært mange ulike og grove beskrivelser av jenter som har opplevd uønsket beføling. Vi ønsket å få tydeligere frem hva slike hendelser gjør med jentene og hvordan de blir krenket, sier NOVA-forsker Kari Stefansen.

Å sette ord på hendelsene

I artikkelen «Angrep mot kjønnsfriheten: Unge jenters erfaringer med uønsket beføling», publisert i siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning, har Stefansen, Ingrid Smette og Dagmara Bossy undersøkt unge jenters beskrivelser av uønsket beføling fra jevnaldrende gutter de så på som venner eller bekjente.

Materialet i studien er hentet fra en representativ spørreundersøkelse fra 2007 blant avgangselever ved 67 videregående skoler i Norge. Totalt deltok 7033 ungdommer i kartleggingen av ulike typer offeropplevelser blant ungdom i Norge.

‒ Den store variasjonen i beskrivelsene sier mer enn hva begrepene seksuell trakassering eller seksuell vold kan dekke. Vi har forsøkt å utvikle nye begreper som er mer hverdagslige ‒ men som samtidig får frem alvoret i situasjonen, sier Stefansen.

Ut fra 128 jenters beskrivelser har forskerne kategorisert hendelsene. Basert på dette introduserer de tre nye begreper: Seksualisert invadering, utprøvende beføling og aggressiv beføling.

Les også: Levende voldtektsmyter

Bagatellisert tafsing

Den første og tilsynelatende mest «uskyldige» kategorien, seksualisert invadering, gjelder hendelser som gjerne skjer i forbifarten, uten forvarsel og i påsyn av andre.

‒ Det handler om å vise seg fram for andre – i skolegården i ungdomsskoletida og på fester der unge er samlet. Det typiske er tafsing og klåing fra jevnaldrende gutter.

‒ Hendelsene er seksualiserte, fordi de har med kroppen å gjøre. Selv om intensjonene kanskje ikke er seksuelle. Gutten vil vise fram maskulinitet og hevde seg.

‒ Det kan være en slags barnslighet og umodenhet over det hele, sier Stefansen.

Seksualisert invadering oppleves ikke alltid som krenkelse, og mange av jentene har bagatellisert hendelsene og tilsynelatende ikke tatt seg nær av det som skjedde.

Det er likevel tydelig at opplevelsen er negativ for den som rammes, mener forskerne.

‒ Selv om jenta selv skriver at det var en bagatell, har hun angitt at det var en uønsket hendelse og dermed en krenkelse av hennes rett til kroppsbeskyttelse. Noen jenter beskriver gjentatte episoder, og at de har sagt fra til voksne uten å få hjelp. Det siste er alvorlig og kan regnes som en ytterligere krenkelse, påpeker Stefansen.

Sjekkebeføling og risiko

Utprøvende beføling handler om at gutten har en seksuell eller romantisk intensjon.

«Det var bare meg og en venn og han prøvde å ta hånden i buksen min når jeg ikke ville. Men han ga seg fort så det gikk bra», forteller en jente.

‒ Det skjer ofte i festrelaterte situasjoner, og de fleste er beskrivelser av «sjekkebeføling», som regnes for å være ganske godtatt. Det er en del av hva man kan forvente i en slik setting.

‒ Men så ser vi elementene av lettelse fra jentenes side. Svarene deres indikerer at de er bevisste på risikoen, og sitter igjen med en følelse av at «heldigvis skjedde det ikke noe mer». Gutten trenger tydelig avvisning fra jenta for å skjønne at hun ikke er interessert.

‒ Vi vet ikke om jenta selv har tenkt på det som en alvorlig hendelse, men hendelsene påminner jenter om ubehageligheten og den risikoen som kan oppstå ved uskyldige former for beføling, påpeker Stefansen.

Likheter med voldtektsforsøk

Den siste kategorien, aggressiv beføling, beskriver en mer pågående og tvangspreget handling. Forskerne fant flere beskrivelser hvor gutten ikke aksepterte et nei.

«Han holdt meg fast i senga og rev i stykker buksa mi i et forsøk på å få den av», skriver en jente.

‒ Aggressiviteten som kommer frem viser likheter med voldtektsforsøk. Jenta blir holdt fast eller låst inne. Men i spørreskjemaet har hun krysset av på uønsket beføling og ikke voldtektsforsøk eller voldtekt. Skillet går ved opplevelsen av om han har villet ha samleie eller ikke.

I tilfellene hvor jentene har krysset av for voldtektsforsøk er det noe ved situasjonen som gjør at voldtekt oppleves som en reell trussel.

‒ Det kan være graden av brutalitet eller hvordan han framstår. Et eksempel er ei jente som beskriver hvordan gutten «ble som en annen». 

Stefansen mener det er viktig å ha et begrep for aggressiv beføling fordi det understreker hvor alvorlig og krenkende beføling kan være, men at beføling samtidig er noe annet enn voldtekt.

‒ Begrepet kan bidra til å forhindre bagatellisering ved at alt som ikke er voldtekt forstås som mindre alvorlig, sier hun.

Grensen mellom det krenkende og hverdagslige

Jentenes beskrivelser viser at det ofte er utydelige grenser mellom hva som er krenkende og hva som er akseptert i de seksuelle situasjonene de havner i.


NOVA-forsker Kari Stefansen håper skillet mellom utprøvende og aggressiv beføling kan bli et nyttig verktøy for folk som jobber med ungdom. (Foto: Hannah Helseth)

‒ Det som begynner som en utprøvende beføling, hvor han tar på henne for å signalisere at han er interessert, kan skli over i en mer aggressiv beføling hvis han ikke gir seg når hun sier eller viser at hun ikke vil.

Også de hverdagslige, tilsynelatende uskyldige krenkelsene som jentene opplever kan symbolisere den underliggende maktdimensjonen, der jenters rett til kroppsbeskyttelse er mindre selvfølgelig enn gutters, påpeker forskerne.

‒ Tafsingen i skolegården gir symbolsk sett jenter samme beskjed som de mer aggressive formene for beføling. Begge typene av hendelser forteller jenter at de når som helst kan bli gjort til kropp, sier Stefansen.

Tier om hendelsene

Flere av beskrivelsene til de unge jentene viser at flere lar være å reagere på krenkelsene – også når andre venner og bekjente er tilstede. Et eksempel er jenter som har sovnet på en tur eller fest sammen med andre, som våkner av at de blir befølt og blir liggende stille til det er over.

‒ Det er urovekkende at jenter bruker passivitet som beskyttelsesstrategi, mener Stefansen.

‒ Hva som gjør at noen skriker ut mens andre ikke gjør det, må studeres nærmere. Vårt materiale er begrenset, men vi antyder at jenta enten kan være redd for at situasjonen vil eskalere til noe mer, eller hun kan være usikker på om andre som er til stede vil anerkjenne hva hun har blitt utsatt for. Kanskje har tidligere erfaringer betydning også. Det vet vi ikke.

‒ Samtidig er det viktig at vi ikke pålegger dem å oppføre seg på bestemte måter. Det er ikke riktige og gale måter å reagere på etter en krenkelse, men samfunnet kan legge mer eller mindre til rette for åpenhet og at de som rammes får hjelp hvis de trenger det, påpeker Stefansen.

Overgrep, men ikke voldtekt?

I en tidligere studie har Stefansen og Smette påpekt hvordan mange kvinner som utsettes for voldtekt, ikke selv definerer hendelsen slik – selv om det de har vært utsatt for regnes som voldtekter i juridisk forstand.

‒ De anerkjente det som overgrep. Vår tolkning var at kvinnene ikke bagatelliserte hendelsene, men valgte bort en «trang» offerkategori – kanskje for å få større handlingsrom, sier Stefansen.

Hun håper begrepet aggressiv beføling kan bidra til å vise hvor alvorlig uønsket beføling kan være, men på en måte som ikke innebærer at beføling er det samme som voldtektsforsøk eller voldtekt.

‒ Det kan gi rom for en erfaring som er krenkende, men som samtidig ikke presser en bestemt offerkategori på dem som rammes.

Les også: En ekte voldtekt?

Snakk med ungdom

Forskerne har i denne undersøkelsen kun sett på jenters erfaringer, og kan dermed ikke si noe om hvordan uønsket beføling oppleves for gutter. En tidligere undersøkelse fra forskere ved NTNU bekrefter at flest jenter opplever uønsket seksuell oppmerksomhet, men kunne også slå fast at gutter opplever å bli sextrakassert av andre gutter.

‒ Slike funn viser at den kjønnede makten, som ligger i å beføle eller utsette noen for uønsket seksuell oppmerksomhet, også rammer gutter.

‒ Når slik atferd blir tolerert, for eksempel i skolen, kan det bidra til å reprodusere en tøff og heteroseksualisert maskulinitet som påvirker alle gutter, ikke bare de som rammes direkte, sier Stefansen.

For folk som jobber med ungdom, håper forskerne at skillet mellom utprøvende og aggressiv beføling kan være et godt utgangspunkt for å diskutere grenser og ansvar i sjekkesituasjoner.

‒ Det er viktig å ha språklige uttrykk man kan knytte erfaringer til, for lettere å kjenne igjen hva som har skjedd. Mer presise begreper kan også gjøre det lettere å forebygge denne typen hendelser.

‒ Fordi hendelsene er ulike, krever de antakelig ulike slags tiltak, påpeker NOVA-forskeren.