Sammendrag
Vi analyserer den franske sosiologen Geoffroy de Lagasneries essay 3. Une aspiration au dehors med forfatterens vennskapsbegrep og det politiske prosjektet han bygger rundt dette, i fokus. Med utgangspunkt i vennskapet med Didier Eribon og Édouard Louis beskriver Lagasnerie la vie-à-trois som et radikalt alternativ til familien og parforholdet, orientert rundt prinsipper som synkroniseringspraksis, tilgjengelighetsetikk og lojalitet. Vennskapet forstås som en antiinstitusjonell og antikonservativ relasjon som åpner for sosial mobilitet og større personlig autonomi. Gjennom en queerteoretisk nærlesing belyser vi både det frigjørende potensialet og de problematiske blindsonene i Lagasneries tenkning, som i liten grad forholder seg til queerteoretiske innganger til vennskap. Det blir særlig rettet kritikk mot hans stringente skille mellom vennskap og familie samt mot hvordan en ensidig vektlegging av autonomi på bekostning av omsorg og sårbarhet kan virke ekskluderende. Ved å anvende perspektiver fra skeive slektskapsstudier drøfter vi om Lagasneries vektlegging av autonomi og det offentlige rom i konstruksjonen av vennskapsrelasjonen kan reprodusere maskuline og klassebaserte idealer. Vi konkluderer med at Lagasneries vennskapsprosjekt har et skeivt potensial, og at det, tross sine begrensninger, bidrar til å belyse relasjonell makt og selvbestemmelse utenfor statens og familiens definisjonsmakt.
Nøkkelord: Geoffroy de Lagasnerie, vennskap, queerteori, skeive slektskap, antifamilialisme, Édouard Louis, Didier Eribon, relasjonell selvbestemmelse
Les hele artikkelen hos Scandinavian University Press (scup.com): https://www.scup.com/doi/10.18261/tfk.50.3.3
Dette er en Open Access artikkel distribuert under vilkårene Creative Commons CC-BY-NC 4.0