Måten vi forstår vold mot kvinner på har endret seg. Før var volden et likestillingsproblem, i dag forklares den individuelt, ifølge forsker Linda Sjåfjell.

Nesten halvparten av de samiske kvinnene rapporterer om emosjonell, fysisk eller seksuell vold i barndommen, forteller Astrid Eriksen. Hun har sett på sammenhengen mellom vold i barndommen og helseproblemer i voksen alder.

53 saker om kjønnslemlestelse ble anmeldt i Norge mellom 2005 og 2016. Alle ble henlagt.

Personer med samisk bakgrunn som opplever vold i nære relasjoner, søker i mindre grad enn andre nordmenn hjelp fra det offentlige. En ny rapport har sett på hva som kan gjøres.

Unge jenter med voldserfaringer kan være vanskelige å fange opp. I spørrespaltene på internett forsøker de å sette ord på hva som foregår i forholdet de er i.

Å bli opptatt av papparollen, kan gi fedre i fengsel lyst til å bli lovlydige, mener Gunnar Vold Hansen.

Forskning viser at samiske kvinner er mer utsatt for vold enn norske kvinner. For å forebygge dette må man forstå samiske fortellinger, skriver Britt Kramvig.

– Jenters vold blir ofte bagatellisert, i mediene og i hjelpeapparatet. Men voldelige jenter trenger hjelp og grensesetting like mye som voldelige gutter. Det sier Ann-Cathrin Faldet, som skriver doktorgrad om jenter, vennskap og vold.

En titt på de gamle romernes familiedrap kan kaste lys over dagens debatt om æresdrap. Fenomenet er på ingen måte nytt i europeisk sammenheng, skriver historiker Jan Frode Hatlen i siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning.

På puben, i skolegården eller på idrettsarenaen. Det er typiske steder der menn og gutter kan bli utsatt for vold. Men noen voldshandlinger blir usynlige, for ikke alle slag og trusler teller.

Patriarkatet spiller en viktig rolle i å forklare og beskrive balkansk maskulinitet, og patriarkalske begreper om ære kommer ofte til uttrykk i montenegrinske menns fortellinger. Det forteller Elisabet Rogg, forsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning.

«Hvordan er det mulig», spør mediene, forskere og hjelpeapparatet når unge jenter banker hverandre opp. Forsker Sidsel Natland mener vi må slutte å la oss sjokkere av at også jenter og kvinner kan utøve vold. – «Jentevold» er et tomt begrep, sier hun.

I Norge har kultur en sentral plass når vold mot kvinner skal forklares - hvis det handler om det som her til lands kalles innvandrerkvinner. Dreier det seg derimot om etnisk norske kvinner, betraktes vold som et avvik fra kulturen. Purna Sen har studert norsk forståelse av vold og minoriteter.

Hva har 1200-tallets Island med guttegjenger i dagens Oslo å gjøre? Silje Dragsund Aase har svaret: ære. Hun har sammenlignet æresbegrepet i disse to gruppene, og funnet en rekke likheter, men også forskjeller, i hvordan idealer omkring ære påvirker hverdagen. Maskuline idealer skaper et miljø hvor vold og lojalitet er viktige ingredienser.

– Jeg står fortsatt soleklart på individets rettigheter. Ingen skal ha lov til å eie et annet menneske. Man skal ha frihet til å gjøre egne valg, slik Fadime kjempet for, sier Unni WIkan.