Personer som er dømt for seksuelle overgrep har nytte av å snakke åpent om og få hjelp til å forstå egne handlinger. Det kan bidra til at de tar ansvar for det de har gjort, mener Anja Emilie Kruse.

Kvinner er mer utsatt for grov og gjentakende vold i parforhold enn menn, viser ny studie. Som man måler volden får man svar, mener Margunn Bjørnholt og Hannah Helseth.

Det er ikke gitt at voldelige menn som går i terapi vil slutte å slå. At terapeut og klient har en felles forståelse av voldsproblemet er avgjørende for å lykkes, mener forsker Bente Lømo.

Bak et beskjedent ytre skjuler det seg en modig pioner. Kristin Skjørten er ikke redd for å stille kritiske spørsmål til etablerte sannheter om menns vold mot kvinner.

Men jenter er ofte valdelege på andre måtar enn gutar. Det kjem fram i Lars Roar Frøyland og Tilmann von Soest si nye kartlegging av ungdomsvald i Noreg.

Måten vi forstår vold mot kvinner på har endret seg. Før var volden et likestillingsproblem, i dag forklares den individuelt, ifølge forsker Linda Sjåfjell.

Nesten halvparten av de samiske kvinnene rapporterer om emosjonell, fysisk eller seksuell vold i barndommen, forteller Astrid Eriksen. Hun har sett på sammenhengen mellom vold i barndommen og helseproblemer i voksen alder.

53 saker om kjønnslemlestelse ble anmeldt i Norge mellom 2005 og 2016. Alle ble henlagt.

Personer med samisk bakgrunn som opplever vold i nære relasjoner, søker i mindre grad enn andre nordmenn hjelp fra det offentlige. En ny rapport har sett på hva som kan gjøres.

Unge jenter med voldserfaringer kan være vanskelige å fange opp. I spørrespaltene på internett forsøker de å sette ord på hva som foregår i forholdet de er i.

Å bli opptatt av papparollen, kan gi fedre i fengsel lyst til å bli lovlydige, mener Gunnar Vold Hansen.

Forskning viser at samiske kvinner er mer utsatt for vold enn norske kvinner. For å forebygge dette må man forstå samiske fortellinger, skriver Britt Kramvig.

– Jenters vold blir ofte bagatellisert, i mediene og i hjelpeapparatet. Men voldelige jenter trenger hjelp og grensesetting like mye som voldelige gutter. Det sier Ann-Cathrin Faldet, som skriver doktorgrad om jenter, vennskap og vold.

En titt på de gamle romernes familiedrap kan kaste lys over dagens debatt om æresdrap. Fenomenet er på ingen måte nytt i europeisk sammenheng, skriver historiker Jan Frode Hatlen i siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning.

På puben, i skolegården eller på idrettsarenaen. Det er typiske steder der menn og gutter kan bli utsatt for vold. Men noen voldshandlinger blir usynlige, for ikke alle slag og trusler teller.