– Kjønnsperspektiver ser ut til å være bedre integrert i Horisont 2020 enn i det rammeprogrammet som nå avsluttes, sier Øydis Monsen.
− I den elektroniske deltakerportalen finner du nå alle utlysningene samlet i ett stort arbeidsprogram. Det er så stort at det ikke er meningen at folk skal lese gjennom hele. I stedet har EU utviklet et søkesystem for å hjelpe forskere å finne det som er relevant for dem. «Gender» er ett av søkeordene du kan klikke på – og da skal du få opp alle de utlyste temaene hvor kjønn er relevant, forteller hun.
Monsen er Forskningsrådets nasjonale kontaktperson (NCP) for delprogrammet Europe in a changing world – inclusive, innovative and reflective societies, som hovedsakelig er myntet på samfunnsvitere og humanister.
− Er det mange utlysninger hvor kjønn er relevant, da?
− Ja. Horisont 2020-forordningen slår fast at kjønn skal være et tverrgående tema i rammeprogrammet. I den delen jeg er kontaktperson for, nevnes kjønn mange steder. Det er veldig tydelig i den første utlysningen – Overcoming the crisis: New ideas, strategies and governance structures for Europe.
− I denne utlysningen tas kjønn opp i fem av seks temaer. For eksempel blir en bedt om å ta hensyn til kjønnsforskjeller i forskning om rettferdig og bærekraftig skattlegging. Det samme gjelder forskning på migrasjon, velstand og vekst – her etterlyses såkalte kjønnsspesifikke faktorer. Forskerne skal også ta høyde for kjønnsdimensjonen i et tema som går på modernisering av velferdstilbud.
− Også den andre utlysningen – The young generation in an innovative, inclusive and sustainable Europe – har fokus på kjønn og likestilling. Der handler det første temaet om det vanskelige arbeidsmarkedet og den store arbeidsledigheten blant Europas unge, og om hvilke konsekvenser dette medfører. I utlysningsteksten står det at en spesifikt skal ta hensyn til kjønnsperspektivet og de mest sårbare gruppene av unge. Flere av de andre temaene i denne utlysningen har også kjønn som stikkord.
Kjønnsperspektiver etterspørres oftest i de to første utlysningene, men kjønn nevnes flere ganger både i utlysningen Europe as a global actor og utlysningen New forms of innovation.
− Hva med de andre delene av arbeidsprogrammet?
− Jeg har dessverre ikke full oversikt, men jeg vet for eksempel at Berit Nygaard, som er Forskningsrådets NCP for Health, demographic change and wellbeing, mener kjønnsperspektiver er godt integrert i helsedelen av programmet og at det er tyngre vektlagt enn i forrige rammeprogram. Det har også skjedd en klar bedring fra førsteutkastet og til den endelige versjonen av arbeidsprogrammet for 2014-2015 på helseområdet.
− Jeg har også snakket med Forskningsrådets NCP for Secure societies – protecting freedom and security of Europe and its citizens, Berit Berg Tjørhom. Ett av temaene i dette programmet handler om sammenhengene mellom kultur, risikoopplevelse og krisehåndtering, og forskerne blir eksplisitt bedt om å ta hensyn til kjønnsperspektiver. Det samme gjelder et tema som tar for seg individers og offentlighetens oppfatning av (u)sikkerhet. Vi ser at kjønnsperspektiver er relevant for flere av temaene her, men det kunne nok vært enda bedre vektlagt i utlysningsteksten.
– Videre vil programmet Science with and for society utlyse egne tema om å fremme likestilling i forskning og innovasjon. Programmet er en videreføring av Science in Society i det avsluttende rammeprogrammet, hvor norske deltakere hadde god uttelling.
Åpnere utlysninger
De fleste stedene kjønn nevnes i Horisont 2020-utlysningene, står det at en skal undersøke kjønnsdimensjonen eller kjønnsspesifikke faktorer. Det kan oppfattes som temmelig vagt, men det åpner også for ulike tolkninger og vinklinger.
− En målsetning med Horisont 2020 er å gjøre utlysningene åpnere og mer generelle. Forskningsrådet støtter dette. Vi vil unngå svært smale temaer med detaljerte beskrivelser av aktivitetene som skal støttes.
− Finner du noe du kan tenke deg å søke på, så ta kontakt med Forskningsrådets NCP for det aktuelle arbeidsprogrammet for spørsmål. Det kan lønne seg, tipser Monsen.
Tydeligere og viktigere i hele prosessen
Alt i alt skal kjønnsperspektiver være bedre integrert i Horisont 2020 enn i forrige rammeprogram. I tillegg til at kjønn er blitt et gjennomgående tema, og at du med et klikk kan få opp alle utlysninger hvor kjønn nevnes eksplisitt, har EU lagt føringer på hele prosessen fra søknad til evaluering.
− Hvilke føringer snakker vi om?
− I søknadsskjemaet skal du beskrive i hvilken grad og hvordan kjønnsperspektiver er av betydning for innholdet i prosjektet, når dette er spesifisert i arbeidsprogrammet. De som evaluerer søknadene, skal ta hensyn til kjønn hvor dette er relevant. Hvis flere søknader får samme skår, skal kjønnsbalansen i forskningsgruppene være én av faktorene man vurderer i rangeringen av disse søknadene. Dette er helt nytt sammenlignet med forrige rammeprogram. I prosjektrapporteringen skal det også rapporteres på kjønnsperspektiver. EU-kommisjonen skal inkludere kjønn både i de årlige evalueringene og i midtveisevalueringen av Horisont 2020.
− Til nå har vi snakket mye om kjønnsperspektiver i forskning, men i Horisont 2020 handler det like mye om kjønnsbalanse i forskning, stemmer ikke det?
− Det er riktig. I implementeringen av Horisont 2020 er kjønn relevant på tre områder: kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon, kjønnsbalanse i konsortiene og kjønnsbalanse i gruppene som gir råd til Kommisjonen og evaluerer søknadene.
− Når det gjelder konsortiene, må alle oppgi hvor mange prosent kvinnelige og mannlige forskere de regner med å involvere i prosjektet allerede i søknaden. Konsortiene som får tildelt midler, forplikter seg i Model grant agreement til å strebe mot like muligheter for menn og kvinner i gjennomføringen av prosjektet. I tillegg skal de ta sikte på kjønnsbalanse på alle nivåer i prosjektet, i den grad det er mulig. I rapporteringen underveis er de nødt til å informere om kjønnssammensetningen blant dem som jobber på prosjektet. Før kunne dette vente til sluttrapporteringen.
− Hva med gruppene?
− Målsetningen er at alle rådgivende grupper Kommisjonen har oppnevnt for de ulike programmene i Horisont 2020 skal bestå av 50 prosent kvinner og menn. Samtidig skal alle gruppene ha minst én ekspert med kompetanse på kjønn. Når det gjelder evalueringspanelene (fagfellevurdering) er ambisjonen 40 prosent av det underrepresenterte kjønn, forklarer Monsen.
Hun avslutter med en liten oppfordring:
− Nå er det mulig å registrere seg som evaluator til Horisont 2020s evalueringspaneler. Det er en fin måte å få bedre kjennskap til Horisont 2020 på. Har du kompetanse på kjønn eller likestilling, er det bare å melde sin interesse. Slik får vi flere evaluatorer med kjønnskompetanse.
Nå er de første utlysningene i EUs store rammeprogram for forskning og innovasjon offentliggjort. Kort oppsummert kan en si at det bygger på tre pilarer − fremragende forskning, samfunnsutfordringer og konkurransedyktig næringsliv. I den første pilaren finner du for eksempel Marie Curie-tiltakene.
Samfunnsutfordringer er delt inn i syv ulike utfordringer:
- Health, demographic change and wellbeing
- Food security, sustainable agriculture and forestry, marine and maritime and inland water research, and the bioeconomy
- Secure, clean and efficient energy
- Smart, green and integrated transport
- Climate action, environment, resource efficiency and raw materials
- Europe in a changing world – inclusive, innovative and reflective societies
- Secure societies – protecting freedom and security of Europe and its citizens
Hver samfunnsutfordring har utlysninger, som er delt inn i temaer. Noen temaer har flere undertemaer.
I tillegg til de tre pilarene er det to aktivitetslinjer, som i praksis er egne programmer:
- Science with and for society
- Spreading excellence and widening participation
For å bedre forutsigbarheten lanseres arbeidsprogrammene for to år av gangen. Du vil altså finne utlysninger både for 2014 og 2015. EU-kommisjonen tar likevel et forbehold om at 2015-utlysningene kan bli noe endret.
Alle utlysningene finner du på EU-kommisjonens offisielle deltakerportal.