Rekordstor forskningspott fra EU

Det er på tide å forberede søknader om prosjektmidler fra EU. Årets utlysninger i 7. rammeprogram (FP7) kom 20. juli, og søknadsfristene varierer fra oktober 2011 til februar 2012. Dette er den nest siste utlysningen i rammeprogrammet. Den siste utlysningen kommer i juli neste år.

– Nesten 40 prosent av totalbeløpet til frie forskningsmidler under rammeprogrammet utlyses disse to siste årene. For norske miljøer er dette rett og slett uendelig mye penger, mer enn det er kapasitet til å søke om. Slik det er nå, henter vi ut like under to prosent av totalpotten, sier internasjonal direktør i Forskningsrådet, Simen Ensby. Han oppfordrer alle norske forskningsmiljøer til å søke om prosjektfinansiering.

– Hvordan er midlene fordelt?

– Alle de ti tematiske programmene som sorterer under Cooperation, har fått en like stor prosentvis økning i budsjettet fra i fjor.

Verdens største konkurransearena

– Dette er den viktigste anledningen vi har når det gjelder internasjonalisering av norsk forskning. EUs rammeprogram for forskning er verdens største konkurransearena for forskere. Her kan vi måle hvorvidt norske forskere holder mål internasjonalt. Samtidig er det selvsagt en viktig arena for erfaringsutveksling, samarbeid, nettverksbygging og kompetanseheving, sier Ensby.

– Hvor stor er den norske deltakelsen i EU-prosjekter?

– Så langt i FP7 er det vel 900 prosjekter med én eller flere norske deltakere som har fått finansiering. Det omfatter rundt 4000 forskere i Norge.

Ved Forskningsrådets EU-kontor jobber de med å motivere flest mulig forskere til å søke.

– I vår holdt vi informasjonsmøter rundt omkring i landet for å mobilisere i forkant av sommerens utlysninger. Vi kommer til å fortsette med informasjonsmøter forskjellige steder i Norge utover høsten og vinteren, og til våren tar vi en ny runde før neste års utlysninger, forteller Ensby.

På Forskningsrådets nettsider har de nå lagt bedre til rette for at forskere skal finne relevante EU-utlysninger.

– Vi har knyttet Forskningsrådets utlysninger opp mot EU-utlysningene. Hvis du for eksempel går inn på Forskningsrådets helseutlysning, vil du finne lenke til EUs helseprogram, sier Ensby.

– Nå er jo også EU-utlysningene en del av den norske forskningssatsingen. Norge spytter betydelige midler inn i EU-forskningspotten, legger han til. Han understreker imidlertid at selv om det er bra om vi også henter en viss andel ut av potten igjen, er det viktigste at forskere møtes på tvers av landegrenser.

Ekstra midler

For instituttsektoren har det vært en stor hake ved å delta i EU-prosjekter. Timebetalingen til norske forskere er høyere enn i de fleste andre land. Selv om EU i utgangspunktet støtter opp til 75 prosent av lønnskostnadene, tilsvarer dette ikke 75 prosent av norsk timelønn. For forskningsinstitutter, hvor forskerne er avhengig av å fakturere timene sine, blir deltakelse i EU-prosjekter en dyr affære.

Nå vil Kunnskapsdepartementet innføre tilleggsmidler gjennom Forskningsrådet for at instituttene skal få råd til å delta.

– Forskningsrådet ble bedt om å komme med innspill til tiltak som kan føre til økt norsk deltakelse i EU-prosjekter, og det har vi gjort.

– Hva slags tiltak er det snakk om?

– På finansieringssiden har vi bedt om å kunne legge på 5 prosent ekstra, i tillegg til EUs støtte, til å dekke lønnsutgifter for forskningsinstituttene. Forskningsrådet ønsker også å beholde dagens ordning med at forskningsmiljøene kan søke om prosjektetableringsstøtte. I tillegg vil vi gi posisjoneringsstøtte. Det vil si at miljøene skal kunne søke om midler til arbeidet med å etablere samarbeidspartnere i forkant av utlysningene. De siste tiltakene skal gjelde både universitets-, høgskole- og instituttsektoren.

– Vi har foreslått en del andre tiltak, også. For eksempel ønsker vi å gi norske deltakere økonomisk kompensasjon for å ta på seg koordineringsansvar i EU-prosjekter. Nå gjenstår det bare å se hva vi får gehør for når statsbudsjettet blir presentert i oktober, sier Ensby.

Kjønn mainstreames

For kjønnsforskere er det programmet Socio-economic sciences and Humanities (SSH) som er det mest aktuelle. SSH har ingen egen utlysning for kjønnsforskning, men det er meningen at kjønnsperspektiver skal være en integrert del av forskningen og vurderes i alle prosjekter. Kjønn blir eksplisitt nevnt i:

• SSH.2012.3.2-1. Families in transitions
• SSH.2012.3.2-2. Understanding disabilities in evolving societies
• SSH.2012.4.2-1. Human rights in EU external relations and internal policies
• SSH.2012.4.3-1. Social changes and political transformations in the Arab world
• SSH.2012.5.1-1. Exercising EU citizenship: removing barriers
• SSH.2012.5.1-2. Dealing with diversity and cohesion: the case of the Roma in the European Union

I tillegg oppfordres det til å inkludere kjønnsperspektiver der det er relevant i de andre ni programmene. Kjønn er dessuten nevnt spesifikt i flere utlysninger under programmene Health og Food, Agriculture and Fisheries, and Biotechnologies.