Kåte karer og klønete kvinnfolk

Filmsnutter med oppsiktsvekkende dårlige kvinnelige sjåfører, vitser om utroskap eller powerpointserier med puslete, uattraktive menn. Mye av eposthumoren – det vil si spøkefulle eposter som mottas og videresendes i så stort monn at de kan kalles kjedeeposter – handler om kjønn og sex. Eller rettere sagt stereotypier og overdrivelser om kjønn og sex, skal vi tro medieviter Ida Viksveen Larsen, som har skrevet masteroppgave om temaet.

– Eposthumoren generelt bygger opp under forskjeller, motsetninger og konflikter mellom kjønnene, konkluderer Viksveen Larsen. Hun har kartlagt utveksling av humor-eposter om kjønn og sex hos en gruppe studenter, og analysert eksempler på slik humor som informantene har sendt henne. Undersøkelsen antyder at slike eposter er svært vanlige; et stort flertall av studentene hadde mottatt dem.

Forskjeller naturaliseres

Ifølge Viksveen Larsen kan eposthumoren om kjønn og sex deles inn i seks kategorier (se faktaboks). Illustrasjonene ovenfor av «mannlig» og «kvinnelig» hjerne, for eksempel, faller under det Viksveen Larsen har kalt «Naturalisering av kjønn».

– Kjennetegnet er at humoren baserer seg på en forestilling om at kjønnsforskjeller er biologisk betingede og dermed uforanderlige. At den sentrale forskjellen sitter i hjernen går igjen, forklarer medieviteren.

En beslektet kategori er «Latterliggjøring av det motsatte kjønns oppførsel», der det komiske poenget spiller på stereotype ideer om hva som er typisk oppførsel for kvinner og menn. Et av Viksveen Larsens eksempler er en epost med «kurskatalog» for henholdsvis kvinner og menn. Kvinner tilbys blant annet kursene «Hvordan holde kjeft sammenhengende i fem minutter» og «Hvordan få opp panseret på en bil». Menn kan gå på kurset «Etter middag, kan oppvask løfte seg opp og fly inn til kjøkkenvasken?» eller «Grunnleggende forskjeller mellom skittentøykurven og gulvet – bildefremvisning og funksjonsbeskrivende diagram».

– Denne eposten retter seg mot både menn og kvinner, i og med at begge kjønn latterliggjøres. Men også her er det antatte forskjeller og motsetninger mellom kjønnene som utgjør det komiske poenget, sier Viksveen Larsen.

Bedratte kvinner tar makta tilbake

– Fant du humor som utfordrer stereotypiene?

– Nei, det vil jeg ikke si. Men i kategorien jeg har kalt «Konflikter mellom kjønn» fant jeg eksempler på humor som synliggjør motsetninger og maktforhold og samtidig indirekte kritiserer disse, sier Viksveen Larsen. Som oftest handler det om menns utroskap og kvinners hevn, som på dette bildet:

– Don’t get hurt, get even, er slagordet. Den bedratte kvinnen setter seg ikke ned og sturer, men handler, tar makta tilbake, sier Viksveen Larsen.

– En tradisjonelt maskulin reaksjon?

– Ja, det kan du si og sånn sett blir jo stereotypiene utfordret. Samtidig går det an å argumentere for at denne humoren bygger opp under myten om kvinner som irrasjonelle, hysteriske og barnslige. Dette er jo et godt eksempel på at humoren er relasjonell og situasjonell. Du og jeg kan tolke samme humoristiske e-post på vidt forskjellige måter. Det er derfor vanskelig å snakke om en fasit på hvordan humoren skal forstås.

En ventil for politisk ukorrekthet?

– Hvorfor ler vi av stereotyp humor om kjønn og sex?

– Her er det mange ulike teorier, som gjerne passer på litt forskjellige eksempler. Den nedtaggede bilens komikk kan vi kanskje best forstå med den russiske teoretikeren Mikael Bakhtins degraderingsprinsipp. Bakhtin mener vi ler når ting blir snudd på hodet, i dette tilfellet at «forbryteren», den utro mannen, blir offer og maktforholdet snur, forklarer Viksveen Larsen.

Medieviteren har også hatt nytte av freudiansk humorteori når hun har analysert eposthumor om kjønn og sex.

– Freud snakker om humor som en «psykisk ventil». Gjennom latteren får vi utløp for følelser og tanker som vanligvis er tabubelagt. I humoren jeg har studert dukker det ofte opp påstander om kjønn som de færreste ville våge å framføre i fullt alvor, særlig når det kommer til biologiske forskjeller. Bildet kalt «hjerneforskning» illustrerer dette godt. Pakker man politisk ukorrekte påstanden inn i humor, kan man slippe unna med det meste, sier Viksveen Larsen.

Latter på andres bekostning

Viksveen Larsen forteller at humorteoriens historie går så langt tilbake som til antikken. For Aristoteles var humor en undergruppe av noe stygt og defekt, alltid rettet mot et offer. Viksveen Larsen fant flere eksempler på at eposthumoren ble ondskapsfull og diskriminerende, det som humorforskere kaller for sosial aggresjon, særlig i den kategorien humor hun kaller «Latterliggjøring av det motsatte kjønns utseende».

– Et eksempel er slideserien Sommerkatalogen over menn 2006, der menn med utrente kropper avbildes med klær og utstyr for atleter og tilbys på billigsalg («Ta tre og betal for en!»). Også kvinnebryster får hyppig gjennomgå harselering og latterliggjøring i materialet jeg fikk tilsendt, sier Viksveen Larsen.

– Er denne humoren med på å sementere myter og stereotypier om menn og kvinner og motsetninger mellom kjønnene?

– Det er temmelig kontroversielt å si at humor som sådan kan bidra til store samfunnsmessige endringer. Samtidig må man jo være veldig tradisjonell marxist for å avvise at populærkultur – som en del av overbygningen - har innflytelse på våre tanker og handlinger, at den aldri kan være klasse- eller kjønnsproduserende. Jeg har skrevet en sosialkonstruktivistisk oppgave, og jeg avviser ikke at humoren kan bidra til å produsere og reprodusere forestillinger om kjønnsroller, avslutter Viksveen Larsen.