Fra finanskrise til kjønnsrevolusjon?

Den islandske bankkrisa er den mest omfattende som Det internasjonale pengefondet (IMF) noen gang har håndtert med hensyn til bruttonasjonalprodukt (BNP). Brutto statlig gjeld vil i 2009 være 138 prosent av BNP. Det islandske samfunnet står overfor et vendepunkt, også når det gjelder kjønns- og maktrelasjoner, ifølge Lilja Mósesdóttir, doktor i økonomi ved Islands universitet.

– Erfaringen tilsier at kriser fører til en forverring for de svakeste. Forskjellen mellom fattig og rik øker, og det samme gjelder ulikheter mellom kjønn, sier Mósesdóttir, som tidligere har studert ettervirkninger av finansielle kriser i Sørøst-Asia og Sør-Amerika.

– Men på Island har kvinnebevegelsen vært oppmerksom på denne faren. De har satt kreftene inn, ikke bare på å forhindre en likestillingsbacklash, men på å utnytte det store vendepunktet offensivt til å gjennomføre en kjønnsrevolusjon, forteller Mósesdóttir. 8. mars holder hun foredraget The financial crisis in Iceland. The unfinished gender revolution på Senter for tverrfaglig kjønnsforskning i Oslo.

Aktiv kvinnebevegelse

Kvinnebevegelsen har ifølge Mósesdóttir vært svært aktiv i protestene som har oppstått i kjølvannet av krisen. Nettverket Kvinnenes kriseregjering ble opprettet høsten 2008. De var tidlig på banen med likestillingskrav til byggingen av Island etter krisen, kalt Nye Island. Kvinnene fikk nokså umiddelbar uttelling: To av tre utpekte sjefer for de nye bankene, som skulle ta over for bankene som hadde gått konkurs, var kvinner. I januar 2009 fikk Island sin første kvinnelige statsminister, da den forrige regjeringen måtte gå av etter vedvarende folkelige protester. Den nye venstre/sentrum-regjeringen var den aller første med kjønnsbalanse, like mange kvinner som menn.

– Disse tilløpene til likestilling gjorde kvinnebevegelsen optimistisk, sier Mósesdóttir.

Samtidig registrerte man tilbakeslag: Bare to av 15 medlemmer av konkursnemndene for de gamle bankene var kvinner. I april er det valg til parlamentet, og bare 37 prosent av kandidatene er kvinner.

Tallenes tale

Kvinner har erfaringsvis større risiko for å bli arbeidsløse, undersysselsatte eller bli midlertidig ansatte i kjølvannet av en krise. På Island har dette ikke skjedd så langt. Årsaken er at kvinner er overrepresentert i offentlig sektor. Fordi IMF har tillatt Island å underbudsjettere i 2009, vil de nødvendige kuttene i offentlig sektor først bli gjennomført i 2010 og utover. Så langt er det ansatte i typiske mannsbransjer – bankavdelinger utenlands og bygning – som har blitt hardest rammet. Dette har gjort det vanskeligere for kvinnebevegelen å kreve tiltak for likestilling i Nye Island, ifølge Mósesdóttir

– Sympatien og bekymringen retter seg foreløpig mot mennene. Men noen år fram i tid venter vanskelige tider for islandske kvinner, ettersom de vil bli hardest rammet når statspengene tar slutt.

I januar var arbeidsløsheten blant menn 7,5 prosent, mens andelen kvinner uten jobb var 5,4 prosent. Men arbeidsløsheten blant kvinner har nå begynt å vokse like raskt som menns, ifølge Mósesdóttir.

– Det er allerede innført ansettelsesstopp i mange deler av offentlig sektor, noe som særlig rammer unge, nyutdannede kvinner hardt.

Fortsatt optimisme

Mósesdottirs foreløpige konklusjon er at kvinnebevegelsen må fortsette å kjempe for å sikre likestilling i Nye Island. De gamle maktkonstellasjonene vedvarer.

– Det har ikke blitt tatt noe oppgjør med mannsmakten som førte til kollapsen. Ingen har blitt etterforsket eller stilt for retten. Bare det øverste laget av ledere i banksystemet har gått av, noe som ikke har ført til annet enn at det neste laget av mannlige ledere har rykket opp.

Hun vil likevel ikke gå så langt som til å si at kvinnebevegelsen har mislyktes.

– Vi har fortsatt ikke oversikt over de sosiale konsekvensene av krisen, og mye kan ennå skje. Men skal man utnytte mulighetene til å få en virkelig endring, må årsakene til bankkollapsen gjøres offentlige, de ansvarlige må rettsforfølges og kvotering må brukes aktivt for å bryte opp maktblokker, konkluderer Mósesdóttir, som mener det er fortsatt grunn til optimisme på vegne av likestillingen i Nye Island:

– Jeg vil snakke om ufullendt kjønnsrevolusjon, framfor en mislykket en.

Foruten Mosesdottirs foredrag byr 8. marsseminaret, som har fått tittelen Finanskrise og næringsliv – Kjønn og likestilling blant annet på innlegg fra historiker Gro Hagemann, Selma Therese Lyng og Sigtona Halrynjo fra Arbeidsforskningsinstituttet og Mari Teigen fra Institutt for samfunnsforskning.