Verdien av å møtes

I desember 2008 reiste vi, tre representanter fra KVINNFORSK, til Uganda. Vi skulle treffe våre prosjektpartners ved Department of Women and Gender Studies, University of Makerere, for å vurdere statusen til vårt pågående samarbeid i prosjektet Gender, poverty and social transformation in Uganda, som er finansiert av NUFU-programmet (Nasjonalt program for utvikling, forskning og utdanning).

Siden det hadde gått to år siden prosjektet startet, mente vi det ville være nyttig å samle alle de involverte partene og diskutere utviklingen så langt. Det vi ville se nærmere på var: situasjonen for doktorgradsstudentene, forsknings- og studiesituasjonen for studenter og veiledere og noen spørsmål vedrørende økonomi og ”godt styresett” (good governance).

Vi oppholdt oss i Uganda i omkring en uke, og brukte tiden på møter med prosjektkoordinatorer, partnere og doktorgradsstudenter. Her følger et lite utdrag av alt vi gjorde og opplevde:

Torsdag 4. desember

Dagen startet med morgenmøte med leder for Department of Women and Gender Studies, Consolata Kabonesa, og partnerne våre, professor Grace Bantebya Kymuhendo og universitetslektor/NUFU-prosjektkoordinator Florence Muhanguzi. Vi diskuterte generelt det problematiske ved at eksternt finansierte forsknings- og utviklingsprosjekter så alt for ofte ikke er forankret i ledelsen, men blir den/de individuelle forskere sitt anliggende. Dette er det samme både på universiteter i Sør og Nord og slik vi prosjektpartnere ser det er det nødvendig at ledelsen på universitetene i langt større grad formulerer policy for hvordan de vil støtte opp om denne typen aktiviteter.

På ettermiddagen hadde vi arrangert et møte med NUFUs koordinator ved University of Makerere, professor Remigius Bukenya-Ziraba. Han ga oss en oversikt over NUFUs prosjekter ved Makerere siden 1991. I sammenligning med de foregående tre NUFU-programmene, viser denne fjerde perioden en drastisk endring i akademisk profil. De fleste prosjektene befinner seg nå innenfor samfunnsfag og humaniora, mens naturvitenskaplige fag dominerte i tidligere perioder.

Dr. Remigius sitt skjema kunne i tillegg vise at NUFU sitt støttebeløp til de ulike prosjektene hadde gått drastisk ned i forhold til tidligere perioder. Dette er en policyendring fra NUFU. Sentralt i deres vurdering har vært et ønske om å støtte flere prosjekter, og prosjekter fra flere land og regioner.

Men det som er mest utfordrende for oss prosjektpartnere er konsekvensene av at vi har fulgt en ønsket policy – fra NUFU, EU, AU og University of Makerere – om at våre PhD-kandidater skal ta eksamen på University of Makerere. I tidligere programmer har kandidatene fått sin grad ved et norsk universitet.

Det helt overskyggende problemet i prosjektet er derfor å sikre god veiledning. I Sør er veilederkapasiteten sprengt og systemer for honorering/støtte til veiledere omtrent ikkeeksisterende. I Nord innebærer kvalitetsreformen at veiledere som gir veiledning av studenter som skal ta eksamen i Sør ikke får noen godtgjørelse eller merittering. Dette er et stort og komplisert politikkområde som vi prosjektpartnere, og representanter fra flere NUFU-prosjekter er veldig opptatt av.

Fredag 5. desember

Denne dagen hadde vi et seminar hvor de fire stipendiatene presenterte prosjektene sine. Studentene var bedt om å fokusere spesielt på progresjonen siden de leverte prosjektskissene sine i april. Under Dr. Graces ledelse ble dette en intens, kritisk men støttende sesjon. Og siden studentene få dager senere skulle forsvare sine prosjektskisser for endelig opptak som doktorgradsstudenter, fungerte seminaret også som en forberedelse på dette. Resten av dagen ble brukt til å oppsummere seminaret.

Lørdag 6. desember

Dette var en dag for økonomispørsmål. Torunn Berger hadde utviklet en skisse for en ”arbeidsbok” for prosjektets regnskap – med det formål å komme til enighet om en praksis for prosjektstyring som også lett kunne konverteres til å oppfylle NUFUs rapporteringskrav. Våre prosjektpartnere som er involvert i ulike eksterne prosjekter og konsulentvirksomhet så straks nytten av dette redskapet og vi oppfordret Torunn Berger til å ta patent.

Om kvelden hadde vi invitert partnerne i NUFU-prosjektet og venner fra instituttet og universitetet til en hagefest. 17 personer deltok, og vi fikk muligheten til å snakke mer uformelt med studentene og våre ugandiske kolleger. En stor suksess!

Søndag 7. desember

Dagen ble brukt til en reise til Jinga og den magiske ”Nilens kilde”. Det var en fantastisk tur! Å se det yrende søndagslivet i landsbyer og småbyer vi kjørte gjennom, kjøre med båt på Nilen, se fossefall og besøke noen av de små øyene sammen med en fantastisk guide, og sist men ikke minst, smake nyfisket grillet tilapia var rett og slett en fabelaktig opplevelse.

Mandag 8. desember

Denne dagen hadde vi et møte med representanter fra den norske ambassaden. Her informerte vi om NUFU-prosjektet, og spesielt om hvilke hindre vi hadde møtt. Problemene dreier seg om ulikheter i de norske og ugandiske systemene, ulike prosedyrer for opptak til PhD-graden, lengde på stipendene og ikke minst den økonomiske siden rundt veiledning av studentene. Innenfor budsjettrammene for NUFU-programmet, og fordi som nevnt ovenfor at våre studenter skal ta eksamen i Sør, er veiledning avhengig av godvilje og ekstra arbeid for alle parter. Dette er åpenbart ikke holdbart!

En slik informasjonsutveksling er viktig både for oss, for våre partnere og ikke minst for hun som er University of Makereres kontakt på ambassaden. Deres prinsipielle standpunkt er at det er rådende praksis på institusjonene som også må være retningsgivende for norske prosjekter. Altså, fungerer veiledning generelt lite tilfredsstillende med hensyn til rutiner og honorering så er det likevel dette systemet vi må operere innenfor.

Torsdag 9. desember

Om morgenen hadde vi planlagt et møte med veilederne, der de ble informert om at det ikke finnes ekstra lønnsmidler til veiledning. Med dette som utgangspunkt hadde instituttet og i samarbeid med prosjektdeltakerne fattet vedtak om at forskerne i prosjektet blir oppnevnt som de formelle veilederne for stipendiatene. Dette ble grundig diskutert – både fordeler og ulemper som følge av denne avgjørelsen. En av veilederne ønsket å fortsette som ’biveileder’ uten økonomisk kompensasjon – dette siden kandidatens prosjekt er så nært opp til hennes forskningsområde. Møtet avsluttet med at vi alle var enige om at vi var på rett vei!

Midt på dagen hadde vi bedt om et møte med professor Eli Katunguka-Rwakishaya, som er kontaktperson på University of Makerere for det svenske Sida (Styrelsen för internationellt utvecklingssamarbete) og deres avdeling for forskningssamarbeid: Sarec. Vi ønsket informasjon om Sida/Sarecs forsknings- og stipendprogram, for å sammenligne det med Norad/NUFU, spesielt med henblikk på doktorgradsprogrammet og vilkårene for veiledere.

Møtet var svært informativt. Vi fant blant annet ut at Makerere University har en policy om kompensasjon for veiledning, men at dette er nytt regelverk som ennå er lite praktisert. Vi diskuterte også muligheter for samarbeid på sikt rundt doktorgradsutdanningen – her er det gode muligheter for fremtiden.

Hjemme igjen

Å tilbringe en uke i Uganda var veldig givende. Vi hadde informative møter med partnerne våre og andre representanter der, og fikk bedre innsikt i situasjonen for prosjektet i Uganda. Spesielt nyttig var diskusjonen om å forbedre veiledningssystemet og få større innsikt i hva slags akademiske krav som eksisterer i Uganda. Sist, men ikke minst, var arbeidet med å få et bedre system for kontroll med finansene viktig.

Å møte partnerne ansikt til ansikt, i deres eget miljø, og ikke bare gjennom korte e-poster, var svært givende, og vil hjelpe oss til å forbedre samarbeidet framover. Vi ser fram til neste mulighet til å møte våre ugandiske kolleger og studenter. Dette blir ganske snart – allerede på et doktorgradskurs i Addis Abeba i mars!