Ordning & reda

En masete telefonselger er på tråden og vil selge KILDEN en nettjeneste. Kjempetilbud! Helt uunnværlig!

Omsider får Maria Grönroos presset inn at «ring igjen i slutten av august. Da har jeg oversikten over budsjettene for neste år».

Ja, selvfølgelig har KILDENS nye sjef oversikt over neste års budsjetter i slutten av august. Sannsynligvis har hun hatt det lenge allerede. Det er bare å kaste et blikk rundt på kontoret hennes, så husker du brått hvordan «ordning och reda» staves, både på svensk, finsk og norsk.

– Sortering er for meg en måte å se verden på.  Ved å systematisere saker, oppdager man ofte hullene og dubleringene i det du holder på med, sier Maria Grönroos.

Ordentlig

Hun begynte i KILDEN allerede i januar, og flyttet inn på det store sjefskontoret. Avtroppende leder Nina Kristiansen tilbrakte noen uker på et mindre kontor mens hun ryddet etter seg. I noen måneder var Grönroos fungerende daglig leder. Siden juni har hun vært det formelt også. Du skal imidlertid lete lenge etter avleiringer av ny jobb og gamle papirer på kontoret hennes.

For mens hennes forgjenger ble omtalt som «kaosbyråkraten», er verken kaos eller byråkrat begreper som egner seg til å beskrive Maria Grönroos.

– Hun er veldig ordentlig, oppsummerer Nina Kristiansen, som nå er Grönroos' treningspartner.

– Hun er effektiv og analytisk, sier Solveig Bergman, direktør ved Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning (NIKK). Hun har kjent Maria Grönroos siden studiedagene ved Åbo Akademi.

Nomade

Det er i Åbo på den finske vestkysten Grönroos har bodd lengst. Men innen hun fylte ti år, hadde hun bodd ti forskjellige steder i Sverige og Finland.

– Jeg hadde litt nomadiske foreldre, og har vel fortsatt den livsstilen litt selv, sier hun.

Det skal være visst. Grönroos er på mange måter inkarnasjonen av nordisk kjønnsforskning, eller i alle fall formidlingen av den. CV-en forteller om jobbadresser i både Sverige, Norge og Finland, men stort sett med hele Norden som nedslagsfelt. Først sju år som informatiker ved Institut för kvinnoforskning ved Åbo Akademi. Deretter informasjonskoordinator for NIKK fra 1996 til 2004. Så første stopp i KILDEN, der hun var fungerende daglig leder i seks måneder i 2003. Deretter tilbake igjen til NIKK hvor hun var vikarierende instituttleder noen måneder samme år. Så fulgte noen år i Sverige som frilansende forskningsformidler, der hun blant annet var med på en utredning for likestillingsdepartementet i Finland om en enhet tilsvarende norske KILDEN. Og nå er hun altså tilbake igjen i Oslo og i KILDEN.

Og alt dette med et stort engasjement, ifølge Solveig Bergman.

– Maria har tendenser til arbeidsnarkomani. Men jeg tror at hun har lært seg nå at det går an å ha litt fritid også, sier hun.

Informatikeren

Interessen for kjønn og feminisme ble vekket da Maria Grönroos begynte å studere og samtidig ble med i kvinnebevegelsen i Åbo.

– I løpet av studietiden min ble Finlands første institutt for kvinneforskning etablert ved nettopp Åbo Akademi. Jeg var en aktiv bruker av instituttet som student, og siden begynte jeg altså som informatiker ved instituttet.

Informatiker er noe annet i Finland enn i Norge, nemlig en betegnelse på en som har spesialisering i informasjonsforvaltning.
– Det er samfunnsøkonomi og statistikk som er bakgrunnen min, men så kan man altså ta en informatikerutdannelse i tillegg til ens akademiske eksamen. Vi var 30 på mitt kull – en prest, en patentingeniør, en biolog, en som syslet med avfallshåndtering og så videre, og så var det jeg som drev med kjønnsforskning. Men det vi hadde til felles, var at vi så på informasjonsbehandlingen i våre respektive fagfelt - hvordan man finner den, organiserer den, foredler den, og formidler den - framfor alt internt i organisasjonen. Når man har en slik tilnærming til det, ser man jo alle parallellene, enten man befatter seg med bibeltekster, patenter eller whatever.

Øye for fellesnevnerne

Evnen til å håndtere store mengder informasjon, og til å se potensielle sammenhenger mellom saker er noe Maria Grönroos selv mener vil komme godt med som ny leder for KILDEN.

– Noen ganger tenker jeg at det er tilfeldigheter som gjør at jeg kommer over saker og ting, men jeg begynner nok å se at det finnes et system i det hele. Ikke sånn å forstå at alle biter passer sammen bestandig, men jeg har nok øye for fellesnevnerne. En fordel med å komme utenfra som ganske ny er at man på mange måter kan begynne litt fra scratch med enkelte ting, og skape nye muligheter for samarbeid. Når det er sagt, vil jeg jo si at jeg har kommet til en veldig velholdt butikk, takket være Nina Kristiansen. Den jobben hun har gjort her, har gitt KILDEN et godt og solid renommé. Det er ingen selvfølge at kjønnsforskningen skal ha sin egen enhet på denne måten.

At det finnes en egen enhet for fremme av norsk kjønnsforskning, mener Maria Grönroos fortsatt er viktig i et samfunns- og utviklingsperspektiv.

– Kunnskap om og perspektiver på kjønn må med i den politiske tenkningen og beslutningstakingen, uten at jeg dermed mener at det ikke også finnes andre perspektiver som også er veldig viktige. Men den tverrfaglige tilnærmingen som kjønnsforskningen har, er nok ennå en stor utfordring i mange sammenhenger. Fortsatt er det jo ofte slik at når man presenterer forskning, gjør man det i forhold til fag og disipliner, og i verste fall kommer ikke kjønnsperspektivet med i det hele tatt da. Det gjelder i og for seg ikke bare innen forskning, men også i forhold til arkiv- og biblioteksarbeid, der man ikke alltid ser behovet for å se kjønn på tvers av fagene.

Innovativ enhet

En av Maria Grönroos' visjoner for KILDEN er å få i stand et samarbeid med instansene som har et nasjonalt ansvar for dokumentasjon i Norge, det vil si museene, arkivene og bibliotekene. Målet er å høyne kunnskapsnivået og bevisstheten om viktigheten av å ha et kjønnsperspektiv på det arbeidet man gjør.

For i motsetning til andre tilsvarende enheter, forvalter ikke KILDEN selv et fysisk bibliotek. Det ser Grönroos stort sett bare fordeler ved.

– KILDEN ble etablert relativt sent om man ser den i sammenheng med andre enheter. De kvinnehistoriske samlingene i Gøteborg feirer for eksempel femti år neste år, og består av en stor samling bøker, arkivmateriale og fotografier, som selvfølgelig preger organisasjonen og dens strukturer. Det samme gjelder Kvinfo i København.  Ettersom KILDEN derimot i prinsippet er en webbasert portal, er det lettere å utvikle den i ulike retninger. Vi behøver ikke de store strukturene, slik en fysisk samling krever. Det gjør det mulig for KILDEN å være en av de mest innovative av denne typen enheter i Norden.

For rastløs for forskning

Maria Grönroos mener hun er mer pragmatisk enn byråkratisk.

– Jeg tror man skal gjøre det man er flink til, i stedet for å gjøre det man burde gjøre. Selvfølgelig er det noen ting som bare må gjøres, men på sikt tror jeg det fungerer best å fokusere på det man liker og er flink til. Selv er jeg ingen forsker, det er jeg nok altfor rastløs til å være. Men jeg er flink til å ha overblikket over det som rører seg på forskningsfeltet.

Og når hun ikke jobber eller sitter på flyet mellom Norge og Finland, som hun pendler mellom?

– Vel, jeg har vel ganske vanlige, mangesidige interesser. Jeg trives med de tilbudene som et urbant liv kan by på, som film, kunst og slike ting. Men jeg liker også å plukke sopp langt til skogs.

Når soppen er vel i hus og skal tilberedes, står selvfølgelig krydderglassene i kjøkkenhylla i alfabetisk rekkefølge.

– Hjemme i Ekenäs har vi så mye krydder at det er praktisk å begynne med anis, og så fortsette alfabetisk. Og så har vi en egen seksjon for pepper, da, siden den finnes i så mange varianter.