Kvinnforsk jubler

– Dette betyr en helt ny tid for oss, sier en gledestrålende Lise Nordbrønd, daglig leder ved Kvinnforsk siden 1997.

Torsdag 14. desember vedtok styret ved Universitetet i Tromsø (UiT) å bevilge penger til å opprette en faglig koordinatorstilling ved Kvinnforsk. Dermed får senteret et ti år gammelt ønske oppfylt. For ett år siden falt forslaget om faglig Kvinnforsk-leder mot mennene i styrets stemmer, mens kvinnene stemte for. I år gikk et enstemmig styre inn for Kvinnforsks forslag.

Rektor Jarle Aarbakke forklarer styrets snuoperasjon med at saken var bedre forberedt og forslaget bedre begrunnet i år enn i fjor. Men han knytter også bevilgningen til rektoratets likestillingspolitiske strategi.

– Likestilling er viktig for UiT-ledelsen. Å styrke kjønnsforskningen er en del av denne satsingen. Det gjøres mye bra kjønnsforskning på de ulike fakultetene, men det er klart det finnes forbedringspotensial. En faglig koordinator vil kunne bidra gjennom å koordinere forskningen som drives og inspirere til nye prosjekter.

Tverrfaglighet, komparasjon, empiri og teori

På Kvinnforsks styremøte torsdag ettermiddag ble det jublet og skålt i gløgg. Styreleder Siri Gerrard mener en faglig koordinator vil gjøre stor forskjell.

– Dette vil uten tvil styrke den faglige innsatsen til Kvinnforsk. Vi får en helt ny mulighet til å fungere som motivator og kvalitetssikrer for miljøene der kjønnsforskningen ved UiT drives.

Daglig leder Lise Nordbrønd sier hun ønsker seg en nettverksorientert person til stillingen. Både hun og Gerrard tror styret vil legge vekt på å ivareta senterets særegenheter og tradisjoner i tilsettingsprosessen.

– Tverrfaglighet er viktig. En annen sentral tradisjon, både på Kvinnforsk og UiT ellers, er det komparative, mellom for eksempel nord og sør. Vekt på gode, empiriske studier som grunnlag for teoribygging er en annen viktig verdi, sier Gerrard og legger til:

– De fire norske kjønnsforskningssentrene har ulike fortrinn og fokus. Kvinnforsk sine er knyttet til geografi; at vi på mange måter representerer en utkant, at vi har en lang historie med etnisk mangfold og til arbeidsliv og næringsutvikling i Nord-Norge.

Et godt år

Vedtaket om faglig koordinator til Kvinnforsk føyer seg ifølge Nordbrønd inn i en større rekke av seire og gode nyheter det siste året, både for Kvinnforsk og andre kjønnspolitiske prosjekter ved UiT.

Likestillingssituasjonen ved universitetet er kraftig forbedret det siste året, takket være en bevisst satsing, der Kvinnforsk har hatt en finger med i spillet. Universitetsledelsen ser Kvinneforsk som en viktig alliert i likestillingspolitikken. Senteret har blant annet ansvar for mentorordningen, som skal hjelpe kvinner å kvalifisere seg til professorer.

–  Det har skjedd et stemningsskifte: feminisme og likestilling har fått en ny legitimitet og oppmerksomhet. Ett tydelig tegn på dette er at vi i år har en rekke nominerte til Universitetets likestillingspris, som Kvinnforsk deler ut. Prisen har ikke blitt delt ut siden 2003, fordi vi ikke har hatt noen nominert. I år har det altså helt snudd.

– Det kan virke som vi nå får lønn for gammelt strev. År med tungt og vanskelig arbeid gir endelig uttelling, sier Nordbrønd.

Gerrard og Nordbrønd tror oppsvinget for Kvinnforsk også har sammenheng med en ny satsing på kjønn i Norges forskningsråd, som igjen henger sammen med EUs 7. rammeplan for forskning, der kjønnsforskningen styrkes.

Uganda-prosjekt

Kvinnforsk gleder seg ikke minst over at de har fått støtte til samarbeid med Makerere University i Uganda gjennom Nasjonalt program for forskning og utdanning (NUFU-programmet). Fire doktorgradsstudenter fra Makerere som forsker på kjønn skal få veiledning og forskeropphold ved UiT og tre kvinnelige forskere får finanisert forskningsfri og opphold.

– Kvinnelige ansatte ved Makerere har så dårlig betalt at de fleste må ha flere jobber for å overleve. Det sier seg at det er vanskelig å få rom til å forske i en sånn situasjon, sier Nordbrønd.

– Å komme til Tromsø og få muligheten til å konsentrere seg, særlig om å teoretisere rundt den rike empirien de fleste av dem har, kan bety mye.

Prosjektet, som har navnet Gender, poverty and social transformation in Uganda, skal foreløpig gå over fem år.