– Det er nesten ikke mulig å tenke seg hvordan det ville vært å være jente. Jeg tenker jo som en gutt, sier Petter Trobe. Sammen med Therese Neråsen, Rebekka Schmidt, Alexander Soelberg, Simen Neerland og Magnus Dalen fra 10. klasse ved Haugjordet ungdomsskole, har han blitt stilt spørsmålene som innleder svenske Helena Josefsons bok om kjønn for grunnskolen: Tenk deg at du var født som gutt istedenfor jente, eller omvendt. Hadde livet ditt vært annerledes? På hvilke måter, og hvorfor?
– Man oppdrar jo en gutt til en gutt. Foreldre kjøper ikke dukker til sønnen sin, sier Simen.
– Det kan godt hende det forandrer seg når vår generasjon får barn, mener Magnus, noe Therese er enig i:
– På 50-tallet lagde kvinner mat og stelte i huset. Det skal ikke vi, sier hun.
Diskusjoner inn i skolen
Det er nettopp denne typen diskusjoner svenske Helena Josefson, som selv er statsviter, ønsket å få inn i skolen. Derfor skrev hun "Genus - hur påverkar det dig?" som i fjor kom ut på forlaget Natur og Kultur.
– Jeg leste feministisk teori på 1990-tallet, og siden har jeg jobbet for European Women's Lobby. Nå jobber jeg med EU-spørsmål. Men selv om jeg ikke har pedagogisk bakgrunn ville jeg prøve meg på å lage en lærebok, fordi jeg så at det var et behov, sier Josefson.
– Det har gått sakte med likestillingsarbeidet i Sverige. Det gjøres mye, men likevel er det få konkrete fremskritt, sier Josefson. Hun mener noe av utfordringen ligger i å nå fram til unge mennesker, fordi holdninger til kjønn ofte handler om vurderinger som sitter i ryggmargen. Det kreves kunnskap for å få til refleksjon.
Josefson mener det finnes mye god kjønnsforskning i Sverige, problemet er at den bare når ut til de som allerede er interesserte.
– Kunnskapen må presenteres på en måte folk forstår. Jeg trodde det fantes lærebøker på området, og ble veldig overrasket da jeg ikke fant noen, sier hun.
Boka hun har skrevet har blitt godt mottatt av både de liberale og de mer venstreorienterte ungdomspartiene, og da mener Josefson hun har fått til noe. Målsettingen var å holde boka fri for vurderinger, utover et grunnpremiss om at likestilling er bra.
– Jeg tenkte jeg meg inn i en 15-årig gutt i en svensk småby da jeg skrev den, for at spørsmålene boka bringer på bane skulle kunne tiltale alle, sier hun.
For Josefson er opptatt av å få fram at også gutter begrenses av kjønnsrollene de sosialiseres inn i.
– Det finnes et patriarkat, og på makronivået er det kvinnene som blir undertrykt. Men når man ser på individnivået blir mange gutter også undertrykt, i og med at mannsidealet begrenser handlingsrommet deres, sier hun. For Josefson tror ikke man kommer noen vei med å presentere menn som brutale undertrykkere i en bok for ungdomstrinnet.
– Det er nødvendig å engasjere både gutter og jenter. Gjennom å øke kunnskapen om kjønn kan vi få se endringer i atferd også, sier hun.
Jenteting og gutteting
Tilbake på Haugjordet ungdomsskole blir elevene raskt enige om typiske gutteting, motor og ishockey, og jenteting: dansing og hest. I boka har Josefson satt opp et sjakkbrett der de svarte rutene inneholder stereotype jenteegenskaper, mens de svarte inneholder det som oppfattes som typisk for gutter. Sjakkbrettet er et godt utgangspunkt for diskusjon, mener elevene.
– Inndelingen passer best med sånn det var før, mener Rebekka.
– Men litt med sånn det er nå også, mener Magnus.
For mens de mener det har blitt lettere for jenter å gjøre ting som før var forbeholdt gutter, blir det ofte teit når gutter gjør jenteting. Likevel er de enige om at mange av egenskapene på sjakkbrettet passer for både gutter og jenter.
Danskene følger opp
Også danskene har fått en egen lærebok om kjønn. I sommer kom "Skolens bog om køn og ligestilling" ut på Informations Forlag. Forfatterne Cecilie Nørgaard og Bonnie Vittrup er begge lærere, og opplevde både gjennom lærerutdanningen og de tilgjengelige skolebøkene at kjønnsperspektivet var fraværende i dansk folkeskole. Nørgaard mener det er viktig med gode, grundige lærebøker om kjønn for at lærerne skal tørre å arbeide med emnet:
– Lærere representerer den alminnelige borger, og de fleste av oss har aldri lært å ha et kritisk kjønnsblikk, sier hun.
Bøkene er lagt opp slik at de supplerer tema som det allerede undervises i. Elevenes bok begynner med oppgaver for førsteklassinger. De minste elevene blir bedt om å lage liste over hvem som gjør hva hjemme hos dem, for så å sammenligne listene. De får i oppgave å undersøke hva Donald Duck og Dolly gjør, hva de liker og ikke liker, og hva de er flinke til.
– For de minste elevene er det viktig at kjønn kommer inn i forbindelse med noe de allerede kjenner og arbeider med. For de eldre trekker vi inn flere temaer som prostitusjon og religion, sier hun.
Forfatterne mener dagens kjønnsroller er begrensende for både gutter og jenter. Selv om menn fremdeles har mest makt i samfunnet, blir også guttene begrenset av å måtte "ta det som en mann", uansett hva slags situasjoner de kommer opp i.
Nørgaard påpeker at debatter om kjønn ofte blir voksne debatter.
– Det handler som regel om prostitusjon eller likelønn. Men skal man virkelig gjøre noe for likestilling, må man skape kritisk refleksjon allerede hos barn, sier hun.
Hva så med Norge?
Gunn Imsen er professor på Pedagogisk institutt ved NTNU. Hun kjenner ikke til at lignende skolebokprosjekter er på trappene i Norge. På midten av 1990-tallet evaluerte hun likestillingsperspektivet i norske elevers skolebøker.
– Jeg kom til en sørgelig konklusjon. Det var en likestillingsgiv på 1980-tallet, men utover 1990-tallet ble interessen for likestilling fortrengt av andre tema som fargerikt fellesskap, tiltak mot mobbing, og tilpassa opplæring. Kjønn havnet i bakleksa, sier hun.
Hun har ikke inntrykk av at situasjonen har forbedret seg.
– Gudmund Hernes tonet det ned i L97, og det er ikke framhevet i Kunnskapsløftet, sier hun.
Imsen ser ikke bort fra at egne lærebøker om kjønn kan ha en positiv effekt: å få et kjønnsperspektiv inn på elevenes pensum krever at også lærerne har noe å støtte seg på i undervisningen.
– I undersøkelsene jeg gjorde kom det fram at absolutt alle var for likestilling. Men når jeg stilte mer konkrete spørsmål om hva likestilling innebærer, ble usikkerheten stor. Kjønn blir behandlet i flere fag, men det er for lite føringer for innholdet, sier hun.
Det bekrefter elevene på Haugjordet: De får for tiden undervisning i sex og samliv, men undervisningen handler mest om sex, prevensjon, graviditet og abort, ikke om kjønn og kjønnsroller.
– Det hadde vært bra å lære om hvordan seksualitet blir til og hvorfor det er sånn, mener Petter.
– Vi har lært om kvinnens rolle før i tiden, men ikke noe særlig om hvordan det er nå, supplerer Simen.
Kravet til en norsk lærebok er at de som skriver den ikke bruker kjedelig professorspråk: Den må være fristende å lese i, med bilder og luft, og med temaer det går an å diskutere, mener tiendeklassingene.