Rike på tiltak, fattige på penger

– Det hele startet som et kvinnepolitisk engasjement. Initiativtakerne etablerte en gruppe som diskutere kvinnepolitiske spørsmål. Selv om Oppland distriktshøgskole, som Høgskolen i Lillehammer het den gang, var en radikal skole basert på utradisjonell pedagogikk, var det ikke akkurat kvinneperspektivet som rådet, sier Ingrid Guldvik, forskningsleder ved Østlandsforskning og førsteamanuensis ved HiL. Hun forteller at det var Beatrice Halsaa, Sigrun Kaul og Vigdis Mathisen Olsvik som startet ODA. Nettverket skulle fremme kvinneforskning ved Høgskolen i Lillehammer og Østlandsforskning. Senere ble også Norsk institutt for naturforskning med i nettverket. 

Guldvik ble aktiv i nettverket på begynnelsen av 90-tallet. Nettverket har betydd mye for meg. Jeg ble med da jeg begynte å forske på kvinner i lokalpolitikken. Nettverket var en arena for å diskutere feministisk teori og kvinnepolitiske temaer sammen med andre, sier hun og trekker fram at det viktigste med ODA er at det er en møteplass og at man som kjønnsforsker trenger slike felles møtepunkter på tvers av fagmiljøene.

Les og studer

– Nettverket inviterer inn eksterne forelesere og organiserer lesesirkler, så vi som deltar får økt kompetansen innenfor våre fagfelt, sier Guldvik. Nettverket har hatt mange og overgripende temaer på dagsorden, som vitenskapsteori, feministisk teori, konstruksjoner av kjønn, diskursanalyse og organisasjonsteori. - Folk driver i ulike disipliner og det er små miljøer, så nettverket blir viktig for oss som holder på med kjønnsforskning, sier hun.

På ODA-møtene holder medlemmene innlegg der de informerer hverandre om hva de driver med og for å få faglig tilbakemelding, og i tillegg organiserer de skrivekurs. Vi stimulerer hverandre til å følge med og får mulighet til å dele problemstillinger. I en travel hverdag er det ikke alltid man får lest så mye som man ønsker. Studiesirklene og fremleggene fungerer som inspirasjon, sier Guldvik.

Viktig og ikke-prioritert

Guldvik peker på at selv om kjønnsforskningen i lang tid har vært et akademisk felt, så er det ikke en selvfølge at det blir del av pensum.  Det er lite pensumlitteratur som behandler kjønn og fortsatt er ikke kjønnsperspektiver integrert som en del av utdanningen på Høgskolen i Lillehammer, sier Guldvik. Forskeren forteller at ODA på slutten av 90-tallet kartla i hvor stor grad kjønnsperspektivet var integrert i utdanningene ved Høgskolen. Det sto dårlig til da og hun mener det er på tide med en slik undersøkelse igjen.

 – Hvilke konsekvenser får et manglende kjønnsperspektiv?

– Studentene lærer ikke om forståelser av kjønn og hva kjønn betyr for samfunnet vårt, og de mister en mulighet til å forstå verden bedre. I tillegg mister de mange interessante perspektiver, siden kjønn nesten alltid spiller en rolle uansett hva man studerer, sier hun. Guldvik er oppgitt over at forelesere kan se vekk fra et helt forskningsfelt og hun mener at de burde være forpliktet til å følge med.

I tillegg peker Guldvik på at det får politiske konsekvenser om kjønnsperspektivet blir borte. På 1980-tallet pekte kvinneforskere på at distriktspolitikken var kjønnsblind. Man var opptatt av å skape arbeidsplasser for menn, men sa ingenting om kvinner. Kvinner må også ha lokalsamfunn hvor de kan arbeide og trives. I ODA har vi jobbet med kvinneretta distriktspolitikk, siden vi tross alt er plassert ute i distriktet, sier forskeren og understreker at det er et kvinnepolitisk engasjement som har drevet ODA.  - Og som vi alle vet går engasjement i bølgedaler, sier hun.

Ildsjeler og penger

ODA blir drevet på fritiden til folk med allerede travle liv og Guldvik skulle ønske at de kunne fått lønns- og noe mer driftsmidler. Vi har et driftsbudsjett på 20–30.000 i året. Vi er helt avhengig av ildsjeler, og vi skulle hatt tidsressurser til å jobbe med ODA-saker. Høgskolen burde ta kjønnsperspektiv og likestillingsarbeid mer alvorlig og drive et systematisk arbeid, sier hun, og viser til at hvis ikke for eksempel kjønnsbalanse settes på dagsorden, så blir det heller ikke noe av. I Østlandsforskning er det en bra kjønnsbalanse i ledelsen og blant forskerne, men på Høgskolen er ledelsen og de høyeste akademiske posisjonene dominert av menn. Her har ODA spilt en viktig rolle med å sette ubalansen på dagsorden, sier hun.     

– Hvis ODA hadde blitt institusjonalisert, så hadde vi ikke vært så sårbare, vi kunne konsentrert oss om å bygge opp vår kompetanse innen kjønnsforskningsfeltet og vi kunne ha opprettholdt et jevnt arbeid, sier forskeren, men nevner en fordel:  - Fordelen med å være et løst nettverk er at det gir den enkelte rom til å påvirke, og hvis man har et interesseområde, så kan man få det på dagorden, sier Guldvik, Hun ønsker at om tjue år så har ODA stabil økonomisk støtte og ansatt koordinator, slik at feltet vil være mindre avhengig av at folk har tid og resurser til å drive gratisarbeid. Likestillingsarbeid og kjønnsperspektiv burde være en selvfølge og ikke være avhengig av ildsjeler, avslutter Guldvik.