Politisk dyresex

«Homoseksualiteten kan lønne seg eller være en ulempe, alt etter forholdene, men som oftest vil homoseksualiteten spille liten rolle». Sitatet kommer ikke fra et skeivt manifest, men er hentet fra utstillingen «Mot naturens orden?» en utstilling om homoseksualitet i dyreriket ved Naturhistorisk Museum i Oslo.

- Det er rapportert homoseksualitet hos 1500 arter, og det er godt dokumentert hos 500 av dem. Men vi kan regne med at dette tallet kommer til å øke, siden forskere har underkommunisert homoseksualiteten i dyreriket, sier Geir Søli. Han er prosjektansvarlig for utstillingen.

I 1999 ga biologen og språkforskeren Bruce Bagemihl ut en oppsummering av ulike vitenskapelige artikler om homoseksualitet i dyreriket.

– Homoseksualitet blant dyr har i hvert fall vært kjent siden Aristoteles’ tid, men Bagemihl var den første til å samle denne informasjonen på et sted, sier Søli.

Blinde forskere

– Dyr har drifter, og når de blir vekket til live, så tas det ikke moralske hensyn. Men forskere har ofte vært preget av moralske normer og regler, og det har farget forskningen, sier Søli. Han forteller om en forsker som så en hannsjiraff snuse på en hunnsjiraff og kalte det seksuell tilnærming, mens da han så to hannsjiraffer ha analsex beskrev han det som «rituell kamp».

– Aristoteles var den første til å beskrive homoseksualitet i dyreriket. Han mente han så hyenehanner ha sex med hverandre. Men hva han egentlig observerte er usikkert, siden hann- og hunnhyener har relativt like kjønnsorgan, sier Søli.

I utstillingen finner du utstilt to hannhettemåker i parring.

– Forskere fant ut at 16 prosent av hettemåkene er homoseksuelle. Siden hanner og hunner av hettemåke er svært like, oppdaget de dette da de DNA-testet par og avkommet deres. Det viste seg at foreldrenes DNA ikke alltid stemte overens med avkommet, og at det kunne være to hanner eller to hunner som sto for oppdragelsen av ungene, forteller Søli.

– Det kan skje ved at en av hannene kurtiserer en hunn og får henne til å legge egg, og deretter kvitter seg med henne. Sammen tar de to hannene seg av ungepass.

Hva med Darwin?

– Hva ville Charles Darwin, evolusjonlærens far, sagt til denne utstillingen?

– Han ville nok benektet dyrs homoseksualitet med utgangspunkt i sin tids moralsyn, sier Søli og ler.

– Men det betyr ikke at homoseksualiteten står i motsetning til evolusjonslæren. De homoseksuelle hettemåkene har for eksempel bedre mulighet til å beskytte sitt avkom enn et par av en hann og en hunn, sier Søli. Han legger til at det gjenstår mye forskning på dette feltet.

– Vi vet ikke om det er arv eller miljø som påvirker seksualiteten. Dyrene gjør oftest det som er best for dem i situasjonen.

I visse tilfeller kan homoseksuell praksis være avgjørende.

– Hos tykkhornsauen, den nærmeste ville slektningen til vår tamsau, lever hannene og hunnene atskilt, og hanner som ikke vil ha sex med andre hanner blir utstøtt av flokken. Disse får dermed også dårligere mulighet til å reprodusere seg når de møter hunnene, sier Søli. Her passer Darwins lære godt sammen med homoseksuell praksis, mener han.

Biseksuelle sjimpanser og monogame svaner

Dvergsjimpanser er den arten som ligner mest på oss mennesker, og de er 100 prosent bifile. – Alle ligger med alle. Det finnes ingen grenser for hvem som har sex med hvem. Gamle med unge, brødre med brødre, hunner med hunner og hanner med hanner, forteller han. Homoseksualitet er også dokumentert hos både gorilla og vanlig sjimpanse.

– Det nytter ikke å sette opp våre seksualmoralske standarder. Dyrene tenker ikke på slikt, når de blir opphisset, sier han. Som hos mennesker, kan både heteroseksuelle og homoseksuelle forhold dreie seg om alt fra tilfeldige små episoder til dannelsen av sterke bånd som varer livet ut.

– Hos så vidt forskjellige dyr som svaner og geparder er det dokumentert at dersom man skiller homoseksuelle par, oppstår det sorgreaksjoner. Svanen slutter å spise og blir deprimert og geparden klynker og prøver desperat å finne igjen partneren sin, forteller Søli, som mener at dette bør få oss til å tenke på at dyr også har følelser.

Formidabel mottakelse

I begynnelsen i arbeidet med utstillingen reagerte visse kirkemiljøer. Et par prester mente det ikke var verdt å bruke offentlige midler på en utstilling om homoseksualitet i dyreriket. Men nå får de mest positive reaksjoner.

– Ikke overraskende er det mye gode tilbakemeldinger fra homomiljøet, sier forskeren. Aldri før har en utstilling på Naturhistorisk museum fått så mye internasjonal oppmerksomhet. Søli har blitt intervjuet av både kanadiske, australske, spanske, engelske og irske radiokanaler.

– Det er vanskelig å trekke absolutte slutninger fra det vi observerer dyreriket til menneskene, men en ting er sikkert: Det å være homoseksuell er ikke unaturlig, sier Søli.