Heteroseksuelt begjær + likestilling = trøbbel?

Må erotiske fantasier være politisk korrekte og i pakt med feministiske paroler? spør Anne Sæbø. Hun er en av kjønnsforskerne som inviterer til konferansen "Heterosexual desire in gender equality discourse: A point of trouble?" i Oslo i juni.
(foto: iStockphoto)

Blant foredragsholderne er både internasjonalt anerkjente forskere som Lynne Segal og forfattere fra boka Rosa Prosa - om jenter og kåthet.

– Når kjønnsforskere tar for seg heteroseksualitet er fokus gjerne på ulikhet og maktforskjeller. Dette er både viktig og nødvendig, men blir feil å ha som eneste perspektiv. For hvis seksualiteten kun blir en del av en patriarkalsk forståelse av kropp og kjønn, kan det bli vanskelig å frigjøre seksualiteten, mener Sæbø.

Anne Sæbø. (foto: Beret Bråten)

Selv forsker hun på feministisk porno, og er opptatt av å finne et språk for seksualitet og erotikk som ikke er undertrykkende, men likestilt. Så er spørsmålet om det er mulig.

– Kanskje er det slik at vårt erotiske språk er befengt av den patriarkalske arven. Da kan vi selvsagt velge å avskrive det erotiske språket, men mitt poeng er at vi, som kvinner, dermed også avskjærer oss fra vårt eget begjær. Den feministiske pornografien velger å leke med språket, og slik oppstår muligheter til endring, mener Sæbø.

Anne Sæbø er en de ansvarlige for konferansen "Heterosexual desire in gender equality discourse: A point of trouble?" 15. - 17. juni, og hun er en av foredragsholderne.

Arrangører er Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKK) ved Universitetet i Oslo og Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning (NIKK).

Anette Dina Sørensen holder åpningsforedraget 15. juni: "From sexual liberation to 'porn chic' - historical reflections in a Nordic perspective". Sørensen er en av prosjektlederne for NIKK-prosjektet: "Ungdom, kjønn og pornografi i Norden". Prosjektet ser på pornografiens utbredelse, det som i mange sammenhenger kalles "pornografisering av det offentlige rom", og hvordan dette påvirker gutter og jenters oppfatning av kjønn.

Harriet Bjerrum Nielsen og Monica Rudberg holder innlegg med utgangspunkt i sitt forskningsprosjekt om unge kvinner i tre generasjoner: "Cheap, tough, or exposed? Framings of young women`s sexuality in three generations". Marit Haldar disputerte nylig med avhandlingen: Kjærlighetskunnskap. Tolvåringers fortellinger om romantikk og familieliv. På konferansen vil hun snakke om 12-åringer som informanter om likestilling, kjærlighet og sex.

Konferanseprogrammet byr også på to internasjonale toppnavn: Lynne Segal fra Birkbeck College, London, som innleder om "Intimate Traffic: Repositioning Sexual Politics" og professor Linda Williams som holder avslutningsforedraget lørdag 17. juni: "Philosophy in the Bedroom: Graphic Sex and Contemporary Art Film".

Men før konferansen kommer så langt blir det også innlegg av Willy Pedersen, Thomas Johansson, Anja Hirdman, Agnes Bolsø, Lena Berg og to av forfatterne bak Rosa Prosa - om jenter og kåthet: Tonje Tornes og Martine Aurdal.

Navlebeskuende eller frigjørende?

Anne Sæbø mener utgivelsen av boka Rosa prosa og mottakelsen den fikk, er både illustrerende og interessant.

"Rosa Prosa - om jenter og kåthet"

– I bøker som Fittstim, Råtekst og Matriark, kom det klart til uttrykk at unge jenter tror de er likestilte, men at de på et tidspunkt finner ut at de likevel er bundet av sitt kjønn. Flere av forfatterne bak disse feministantologiene skrev om kropp og seksualitet, noe de fikk en del kritikk for. Denne kritikken ble gjentatt i år da en gruppe unge kvinner ga ut boka Rosa Prosa - om jenter og kåthet. De som kritiserer er blant annet en del eldre feminister, de som for to eller tre tiår siden hadde som prosjekt å frigjøre sin egen seksualitet. Men de kjenner ikke igjen de unge kvinnenes prosjekt, sier Sæbø.

– I stedet blir de unge kvinnenes seksuelle frigjøringsprosjekt av enkelte forstått og beskrevet som både navlebeskuende og lite politisk. Og hvordan kunne de stille opp på forsida av Dagbladet Magasinet med rosa trutmunner? Ser de ikke at de på denne måten gjør seg til objekter for det mannlige blikket?

– Hvor mye handlingsrom har unge feminister egentlig? spør Sæbø.

Som ledd i forskningsprosjektet om feministisk porno har Sæbø intervjuet Heidi Sinding-Larsen, en av bidragsyterne til Rosa Prosa. Sinding-Larsen er til daglig sjefredaktør i magasinet "Women", og i Rosa Prosa bidrar hun med kapittelet "Porno og pene piker". Hun skriver blant annet: "Hvorfor kribler kroppen min av å se lesbiske scener når jeg ikke er lesbisk selv? Og hvorfor i huleste blir jeg kåt av å se menn dominere kvinner på det mest nedverdigende? Muligens utgjør disse bildene en slags standard i hodet mitt for hvordan porno skal være for å være opphissende. Kanskje har jeg nærmest blitt smittet av mennene i hva jeg forventer at skal gjøre meg kåt: «Oi, jente slikker jente, dette er porno», og vips, jeg er kåt."

I intervjuet med Sæbø snakker Sinding-Larsen om dobbeltheten knyttet til seksualitet og likestilling.

– Hun forteller at hun liker å pynte seg for menn, og at hun gjør det når og fordi hun har lyst til det, sier Sæbø.

– Samtidig er hun bundet av andres oppfatninger. Men unge kvinner vil selv bestemme om de skal pynte seg, og hvis de har lyst til å gå på byen med kort skjørt, ja så må det være lov. De vil ikke at antrekket skal gjøre det lov "å ta" dem. Samtidig vet de jo at det kan fungere slik.

Kategoriene er trange.

– Det finnes fortsatt grenser for hva en skikkelig jente bør gjøre, og det mangler et godt og bredt nok språk for begjær, seksualitet og erotikk, fastslår Sæbø, et språk som tilbyr individer spillerom snarere enn kjønnsklaus.

Målet er at konferansen skal åpne for debatt, og bringe de aktuelle problemstillingene noen skritt videre.

Siste saker

Kalender

Nyhetsmagasinet

Vårt nyhetsmagasin er en uavhengig nettavis og medlem i Fagpressen.