Dokumenterer menneskehandel

– Kvinnene som er mest utsatt for trafficking kommer fra landsbygda på Filippinene hvor fattigdommen er stor. Kvinnene har ofte forsørgeransvar og er desperate etter å få jobb, sier Jean Enriquez.

Enriquez kommer fra Filippinene og er nestleder i Coalition against Trafficking in Women (CATW). Nylig var hun i Norge for å treffe Fagforbundets ledelse, Barne- og familiedepartementet og Fokus.

250 organisasjoner i Nord- og Sør-Amerika, Afrika og Europa, samt det asiatiske Stillehavsområdet, er med i CATW. På Filippinene kommer aktivistene fra ti forskjellige organisasjoner, sju av dem består av kvinner som selv har erfaring fra prostitusjon. De andre tre organiserer folk som kan gi profesjonelle råd, for eksempel når det gjelder rettssystemet.

CATW arbeider på et bredt felt. Henvendelsene de får kan dreie seg om alt fra å få hjem en kvinne fra Japan, til å få noen ut av fengsel eller reise sak mot trafficking-ansvarlige. De driver støttearbeid og krisehjelp for kvinner i prostitusjon, og kampanjer for å bevisstgjøre og forandre politikere og menns holdninger.

Samler kvinnenes historier

CATW samler også kunnskap om hvordan bakmennene i kvinnehandelen opererer, og hva som skjer med kvinnene de rekrutterer. Så langt har de kartlagt 285 tilfeller av trafficking fra landsbyer på Filippinene. Kvinnene det gjelder er intervjuet, og har fortalt om erfaringene sine til representanter for koalisjonen.

– Opplysningene blir anonymisert og samles i et dataarkiv, sier Jean. Arkivet bygges opp gjennom HURIDOCS-systemet FN har utviklet for å dokumentere brudd på menneskerettighetene.

– Arkivet vil vi stille arkivet til rådighet for forskere og andre som er interessert, forteller hun.

May-Len Skilbrei er norsk forsker på området. For tida samordner hun ei gruppe på forskningsinstitusjonen FAFO, som jobber med menneskehandel og kvinnelig migrasjon. Hun mener CATWs materiale er interessant.

– Vi trenger systematisk kunnskap og et internasjonalt perspektiv, mener hun.

– Dette er et felt hvor dramatiske endringer kan komme raskt, og det er helt nødvendig å studere organiseringen av og formålene for menneskehandelen. Jo flere historier vi kjenner til, jo bedre kan vi forstå mønstrene i det som skjer og bli klar over eventuelle forskjeller mellom regioner og land, sier Skilbrei.

Aksjoner og kartlegging

CATW bruker kunnskapen de samler inn til bevisstgjøringskampanjer om hva trafficking er, og hva den fører til for kvinner på Filippinene. De jobber også for å hindre menneskehandlerne i å lykkes. Flere steder i landet har CATW etablert lokale grupper som følger med på hva som skjer i landsbyen, og slår alarm når de ser forsøk på å rekruttere kvinner og barn. Kvinner med egne erfaring fra menneskehandel deltar i opplæringen av disse gruppene.

I en landsomfattende kartlegging i 2003, registrerte CATW 6298 kvinner og barn som var hentet fra landsbyene av agenter som reiser rundt på landsbygda. Barna ble for det meste sendt til turiststeder og de store byene for å utnyttes seksuelt, kvinnene ble sendt utenlands og endte i prostitusjon eller som hushjelp under forhold som minner mest om slaveri.

– For hver eneste kvinne vi registrerer, finnes det mellom femti og hundre kvinner i samme situasjon, hevder Jean Enriquez.

– Før ble kvinnene i prostitusjonen oppfattet som de skyldige, påpeker hun.

– Men det skjedde et paradigmeskifte da myndighetene på Filippinene vedtok en lov mot trafficking for tre år siden. Loven fokuserer på de som organiserer handelen med kvinner og slår fast at alle ledd av trafficking er forbudt, uten hensyn til om kvinnene ender opp i prostitusjon eller annen form for seksuell utnyttelse, om de blir satt til tvangsarbeid eller slaveri. Bakmenn kan bli straffet, selv om kvinner har gitt sitt samtykke til avtalen.

Dermed er koalisjonens dokumentasjon og syn på virkeligheten anerkjent på høyeste hold.

Omsorg og forandring

– Mange i koalisjonen vår har erfaring fra krisesentre og støttearbeid for mange typer voldsofre, men å ta imot kvinner i prostitusjon er ikke det samme, sier Jean Enriquez. De organiserer opplæring hvor alle lærer av kvinnene som vet fra egne liv hva dette dreier seg om.

– Det tar tid å skape den tilliten som gjør at kvinnene tør fortelle historien sin, vi trenger å lære tålmodighet, sier hun.

CATW vil forandre menns holdninger til kvinner og prostitusjon og har organisert en kampanje med dette formålet. Før de startet arbeidet, samlet de filippinske menn fra forskjellige samfunnsklasser og med ulik bakgrunn. De ba dem diskutere hva de tror menn får ut av prostitusjon, hva som er forskjellen på å ha prostitusjons-sex og være sammen med kjæresten eller kona, hvordan de tror menn har det etterpå, og hvordan de tror menn snakker sammen om å bruke kvinner i prostitusjonen.

– Mennene hadde mange forslag til svar på disse spørsmålene, men da de ble spurt om hvordan de tror kvinnene har det mens hun er sammen med en kunde, ble de stille, forteller Jean Enriquez.

– De hadde ikke tenkt på kvinnene på den måten før.

Kunnskapen fra disse gruppene blir nå brukt på leirsamlinger hvor unge menn diskuterer den tradisjonelle mannsrollen og synet på prostitusjon. Under et tidligere besøk, prøvde den filippinske aktivisten ut samme opplegg på ei gruppe gymnasgutter i Norge.

– Etterpå kom jentene som kjente dem og sa at det hadde vært veldig vellykka og at det burde gjøres med alle gutter, sier Jean Enriquez.