Både beskyttet og utsatt

Ungdommer med innvandrerbakgrunn og deres forhold til rusmidler var tema da forskere og praktikere møttes på en konferanse i regi av Sosial- og helsedirektoratet og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. 

Viggo Vestel var en av foredragsholderne på konferansen. Han er sosialantropolog, arbeider ved Nova og har i tre ulike år i perioden 1993-2004 forsket på ungdom i en bydel i Oslo han kaller Rudenga. Bydelen har 20 000 innbyggere og andelen innvandrere har økt fra 24 prosent til 50 prosent i løpet av den perioden Vestel har fulgt ungdom her. På 1980-tallet var det mye rus på ungdomsklubben og på senteret, og Rudenga ble kalt «slummen». Det ble satt i verk tiltak mot rusmiljøet. Disse var vellykket og førte til at det var lite rusmiddelproblematikk på fritidsklubben da Vestel gjorde sitt feltarbeid der.

Rudenga var imidlertid preget av stor ungdomsarbeidsløshet i 1993, da Vestel kom dit første gang. Et annet trekk ved bydelen var at ungdommer med pakistansk bakgrunn holdt seg for seg selv.

– De hadde dårlige klær som en følge av dårlig familieøkonomi, og dette ble som en type uniform for gjengen. De sloss mye og drev med kriminalitet. Gjengen ble etter hvert oppløst som følge av tiltak iverksatt i bydelen, fortalte Vestel.

Vestel bosatte seg i perioder på Rudenga og gjorde hovedsakelig feltarbeidet på ungdomsklubben. Der møtte han både ungdommer med innvandrer- og norsk bakgrunn. Foredraget til Vestel handlet i all hovedsak om gutter, da det var disse som først og fremst var involvert i illegale rusmidler.

– Ingen av prosjektene mine har hatt rus som hovedfokus, men jeg kan si noe om hvordan disse ungdommene forteller sine rusmiddelhistorier, påpekte han..

Mange veier inn i et rusmisbruk

Det er mange veier inn i rusmisbruk. For ungdommer med innvandrerbakgrunn kan en vanskelig oppvekst i skjæringspunktet mellom foreldrenes strenge kulturbaserte krav på den ene siden, og det norske livet de møter utenfor hjemmet på den andre, være en risiko. En av ungdommene Vestel har intervjuet, rømte hjemmefra da han var 16 år. Han fikk lite penger hjemme som følge dårlig familieøkonomi, og ville ha frihet fra en streng far.

– Det endte med at han sluttet skolen og rømte hjemmefra. Han traff folk som solgte narkotika og begynte også å bruke selv. Miljøet han holdt til i var preget av kriminalitet og mye penger, fortalte Vestel.  

Andre veier inn i rusmisbruk kan ha sammenheng med nye sosiokulturelle faktorer.

– Jeg tror kanskje dette er den viktigste forklaringen på økningen i andelen ungdom som har brukt narkotika, mente sosiolog Willy Pedersen, som var en av de andre foredragsholderne på konferansen. Han har gjort flere studier av minoritetsetniske miljøer. Pedersen presenterte tall som viser at andelen ungdommer som har brukt hasj og/eller annen narkotika har hatt en sterk økning fra 1992 - 2002, og sterkest økning for gutter. Dette gjelder både ungdommer med norsk og annen etnisk bakgrunn. Med nye sosiokulturelle faktorer mener Pedersen først og fremst fremveksten av ulike musikkformer som innebærer en bestemt stil. Innenfor denne stilen eller musikkformen, kan rus være en del. Hvis man ser på musikkpreferanse og bruk av narkotiske stoffer ser vi en viss sammenheng, fastslo Pedersen.

– Hvis du liker housemusikk er sjansen større for at du har prøvd ecstacy enn om du liker pop.

Stilpakker

Fortellinger om stil er noe som går igjen i mange av historiene i både Vestels og Pedersens forskning.

– Utseende og symboler er inngang til attraktive fellesskap, fortalte Vestel.

– De økonomisk sterke stiller sterkest. Klær, biler og gullkjeder er viktig, samt å bygge kropp. I følge Viggo Vestel er dette symboler på at man er noe. Forskerne snakket om det de kaller stilpakker, som ofte innebefatter bestemte musikkpreferanser kombinert med bestemte klær, smykker, biler og andre lignende symboler. Noen av disse livsstilspakkene involverer rus.

Noen finansierer sin livsstil gjennom kriminell virksomhet. Det er mye penger i hasjøkonomien, men i følge Pedersen, stemmer ikke fortellingene om hva man kan tjene ved å selge hasj helt overens med hva man faktisk tjener. Pedersen karakteriserer dette som farlige fortellinger. De bidrar til å lokke sårbare ungdommer ut i en kriminell karriere. 

En del av ungdommene har liten eller problematisk forankring i det norske samfunnet. Vestel fortalte om Abdi som uttalte at 'vi ble lurt til å tro at vi var norske'. Abdi var en av ungdommene fra Rudenga og opprinnelig afrikansk. Han forklarte sin kriminelle løpebane som en form for hevn mot utestengelse fra det norske samfunnet. 

– Det var viktig å vise seg som en tøffing og volden ga en rusende maktfølelse, sa Vestel

Manglende tilknytning til arbeidsmarkedet - en risiko

De fleste gutter med innvandrerbakgrunn får ikke rusproblemer. Det finnes faktorer ved deres kultur som kan virke beskyttende mot en ruskarriere. – Når det gjelder alkohol, viser statistikken at det er få ungdommer fra muslimske land som drikker, noe som også påvirker norske ungdommer i miljøer med mange muslimer. I disse miljøene drikker også de norske mindre alkohol enn gjennomsnittet, sa Pedersen. 

Forholdet til arbeidsmarkedet bidrar imidlertid til å gjøre gutter med innvandrerbakgrunn til en sårbar gruppe i forhold til rusmisbruk.

– Det er problematisk for mange innvandrere å få jobb. Og jobb er viktig for dem, både som menneske og mann. Å bli inkludert på arbeidsmarkedet er viktig både for å unngå å havne i rusmiljøer, men også som hjelp til å komme ut av et rusmisbruk, understreket Pedersen..

Til opprinnelseslandet for å skikke seg

For mange innvandrerforeldre er løsningen på ungdommenes problematiske atferd å sende dem til opprinnelseslandet. Vestel fortalte om Kalib. Han reiste til Pakistan for å slutte med heroin og komme bort fra et kriminelt belastet miljø i Oslo.

– Etter fem, seks år som heroinist og kriminell var det nok for Kalib. Han hadde mange fiender og vanket på Plata, og for å komme seg ut av miljøet bestemte han seg for å reise til Pakistan. Der møtte han en healer som hjalp han å bli rusfri, fortalte Vestel. Mens Kalib var i Pakistan fant familien en potensiell ektefelle til han der, og foreslo ekteskap. Kalib var hele tiden åpen om fortiden sin, likevel gikk svigerfaren nølende med på ekteskap. For Kalib ble giftermålet og skiftet av miljø, redningen.

– Kalib og kona flyttet til Norge og Rudenga og jobber der i et rengjøringsfirma, fortalte Viggo Vestel. Han hadde flere historier om hvordan skifte av miljø var viktig for å bryte med kriminelle miljøer, og ifølge forskeren kan dette være en ressurs å spille på for å hjelpe ungdommer til å skifte kurs.