Identifiserer seg som lesbiske tidligere

Da hun arbeidet med sin hovedoppgave i sosiologi i 1986, samlet Merethe Giertsen inn data fra 148 lesbiske kvinner. I 2005 gjentok hun undersøkelsen med 327 nye kvinner. Kvinnene ble spurt om hvor gamle de var da de skjønte hva "homoseksualitet" betyr, når de identifiserte seg som lesbiske og når de hadde sitt første seksuelle forhold til en annen kvinne. De ble også spurt om når de fortalte dette til mor og/eller far, når de innledet sitt første langvarige forhold til en annen kvinne, og når de meldte seg inn i en homopolitisk organisasjon.

– Det er to tydelige endringer: Mens kvinnene i 1986 i gjennomsnitt var 15,6 år da de forsto hva "homoseksuell" betyr, er gjennomsnittsalderen nå sunket til 13,4 år. Og for tyve år siden var kvinnene gjennomsnittlig 22,7 år da de identifiserte seg som lesbiske, mens den i 2005 var 20,5 år.

– Disse to endringene er av kognitiv karakter, og handler om å forstå hva et fenomen som homoseksualitet er, og hvordan man forstår seg selv, sa Merethe Giertsen, og mente at homoseksualitet dermed er blitt en del av ungdomslivet.

Men selv om erkjennelsen av å være lesbisk skjer i tidligere alder, betyr ikke dette at andre identitetsbegivenheter også skjer tidligere eller i raskere tempo. Både i 1986 og i 2005 var kvinnene i gjennomsnitt 23,3 år da de fortalte mor og/eller far at de var lesbiske.

– Det er heller ikke signifikante forskjeller i når lesbiske har sin første seksuelle erfaring med en kvinne, etablerer sitt første lesbiske parforhold eller melder seg inn i en homopolitisk organisasjon, fastslo Giertsen. Så når alderen for å identifisere seg som lesbisk nå er sunket, innebærer det at avstanden til de andre identitetsbegivenhetene er blitt lenger enn den var i 1986.

Stadieteorien og tofasemodellen

Giertsen arbeider innenfor en forskningstradisjon som startet opp tidlig i 1970-årene. Da ble det satt søkelys på de såkalte identitetsskapende begivenhetene som gjør at en begynner å se på seg selv som homoseksuell, og slik markerer overgangen til en ny identitet.

– De ulike begivenhetene i denne prosessen karakteriserer ulike stadier i etableringen av lesbisk identitet, og dermed blir dette kalt "stadieteorier", sa Giertsen.

– Teoriene er både omtalte og omstridte innenfor homo-og lesbeforskningen, påpekte hun.

Utgangspunktet er at man ikke er født med oppfatningen av seg selv som homoseksuell eller heteroseksuell. Giertsen viste til Troiden (1988), som mener at man må vite hva homoseksuell betyr, før man kan identifisere seg som det. Troiden opererer med fire stadier, og kaller det første "sensitization", følelsen av å være annerledes, marginalisert. Så inntreffer en "identity confusion", en usikkerhet hvor en ikke lenger tar for gitt at en er heteroseksuell. "Identity assumption"- stadiet innebærer at man begynner å eksperimentere seksuelt, tar kontakt med andre homoseksuelle, og deltar i den homoseksuelle subkulturen. Siste stadium kaller Troiden "commitment", det vil si at man adopterer og identifiserer seg med en homoseksuell livsstil.

Giertsen mener det er meningsfullt å skille stadieteoretikerne fra de som står for en "tofasemodell". Hun framhevet Markowe (1996) som opererer med to faser hun kaller "coming out to self" og "coming out to others". Her er det snakk om to viktige stadier, der man først erkjenner for seg selv at man er lesbisk, og dernest kommer ut som lesbisk overfor andre.

Disse teoriene har imidlertid blitt kritisert for å bygge på ideen om at det finnes én vei og ett sluttstadium, sa Giertsen og henviste til for eksempel Sophie (1986), som var tidlig ute med å kritisere stadieteoriene. Sophie mener hele prosessen er mer variert og at rekkefølgen mellom ulike identitetsbegivenheter kan være forskjellig fra person til person.

Har livet som lesbisk forandret seg grunnleggende?

Det gis ofte inntrykk av at det har skjedd dramatiske forbedringer i homofile og lesbiskes liv de siste årene. Giertsen siterte uttalelser fra media om at homofobene er blitt en minoritet og at homoskapene er utradert. Hun viste til den amerikanske sosiologen Steven Seidman som i boken Beyond the closet: the transformation of gay and lesbian life (2004) hevder at homolivet idag er helt annerledes enn det var for bare 10-20 år siden. I den norske undersøkelsen "Levekår og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile menn" av Hegna, Kristiansen og Moseng (1999) hevdes det da også at komme-ut-alderen for lesbiske og homofile har sunket kraftig de siste tredve årene.

Giertsen mener imidlertid at man i denne undersøkelsen ikke har grunnlag for å trekke slike slutninger. Man spør kvinner i flere aldersgrupper om når de kom ut som lesbiske. Den yngste gruppa, de mellom 25-34 år var i gjennomsnitt 20,5 år, mens gruppa 35- 49 var 24 år første gang de fortalte noen at de var lesbiske. De mellom 50 og 59 var gjennomsnittlig 28,5 år. I undersøkelsen hevder man så at dette handler om en historisk forandring.

Det er vanskelig å konstatere en slik forandring ut fra materialet som foreligger, mener Giertsen. Det er logisk at gjennomsnittet blir høyere i ei gruppe hvor de eldste deltakerne er 59 år. Dersom noen av dem ikke kom ut før de var i femtiårene, må nødvendigvis gjennomsnittet bli høyere enn i de andre gruppene.

– Tid er en komplisert variabel, understreket Giertsen.

– Livsløpene våre utvikler og forandrer seg, og i samme tidsperiode forandres samfunnet som helhet.

– Når en finner forskjeller mellom unge og eldre i et materiale kan det skyldes minst to forhold, sa Giertsen. Det kan ha skjedd en historisk endring, men det kan også skyldes at de unge og de eldre er i ulike faser av livsløpet.

– For å kunne skille mellom tid på individnivå (målt som alder) og tid på samfunnsnivå (målt som historisk tid) trengs det sammenliknbare data fra ulike historiske tidspunkt.

– Hvis det er slik, som flere hevder, at det har skjedd en radikal og positiv endring i livsbetingelser som har betydning for lesbiske, må en kunne forvente at de ulike identitetsbegivenhetene i dag skjer tidligere i livsløpet og at avstanden mellom dem er blitt kortere. Og som vi ser av min undersøkelse er det ikke entydig slik.

Hva kan forklare forandringene?

Når det har skjedd endringer i forhold til når man identifiserer seg som lesbisk, mener Giertsen det skyldes mer informasjon om homoseksualitet, økt synlighet av lesbiske, og mindre negative holdninger.

– Seksualitet, kjærlighet og samliv har også blitt et tema i media og offentlige debatter. Det kan forklare hvorfor flere vet hva homoseksualitet betyr i yngre alder enn før. At lesbiske ikke tidligere i livet debuterer seksuelt med en annen kvinne, etablerer et parforhold eller forteller sine foreldre at de er lesbiske, ser vi ingen annen åpenbar grunn til enn homonegativisme, og at heterosexisme (ideen om heteroseksualitet som det normale og ønskelige) fremdeles er en fundamental ideologi og et strukturerende prinsipp i sosialt liv i vestlige samfunn, avsluttet Giertsen.