Natt til 10. januar 2004 blir pastorfruen Alexandra Fossmo skutt og drept av Sara Svensson, familiens tidligere barnepike, i Knutby utenfor Uppsala i Sverige. Deretter oppsøker Svensson nabohuset og skyter, men mislykkes i å drepe, Daniel Linde. Etter et par dager pågripes hun av politiet og tilstår. Da kommer det fram at hun også året før angrep en sovende Alexandra Fossmo med en hammer.
Pastoren i pinsemenigheten i Knutby, Helge Fossmo, pågripes også. Han siktes for medvirkning til overlagt drap og drapsforsøk på sin kone Alexandra Fossmo, for drap på sin første kone Helene Fossmo i 1999, og medvirkning til drapsforsøk på sin elskerinnes mann: Daniel Linde. Ved hjelp av bibelord, sms og sex i Herrens navn har han forvandlet Sara Svensson til det den svenske journalisten Terese Christiansson kaller "Guds torpedo". Helge Fossmo dømmes for medvirkning til drap og drapsforsøk på Alexandra Fossmo, og for medvirkning til drapsforsøk på Daniel Linde, men han frikjennes for å ha drept Helene Fossmo. Pastoren tilstår aldri medvirkning til drap. I rettssalen nekter han for å ha sendt Sara Svensson diverse meldinger om å drepe Alexandra og Daniel. Hans forklaring på hva sms-ene betyr, er andre enn Saras. Sara Svensson dømmes til behandling på psykiatrisk institusjon. Og Pinsebevegelsen vil ikke lenger ha noe å gjøre med sin menighet i Knutby.
Professor Eva Lundgren fulgte rettssaken, hun har lest politi- og rettsdokumenter. Deretter henvendte hun seg både til Helge Fossmo og Sara Svensson med spørsmål om de ville la seg intervjue. Etter noen måneders brevveksling, samtykket Fossmo til intervjuer. Nå låses Eva Lundgren jevnlig inn til Helge Fossmo i Kumla fengsel utenfor Stockholm. Da har hun fem timers intervjuarbeid foran seg. Samtalene tas opp på bånd, og Lundgrens plan er å skrive bok om Knutby-saken.
Demon, redskap og menighet
– Den allmenne oppfatningen etter rettssaken og dommen er at i Knutbysaken finnes det en personifisert demon; Helge Fossmo, og hans gjerninger kan ikke knyttes til menigheten i Knutby. Han har manipulert en ung kvinne, Sara Svensson, i en slik grad at hun gjør et mordforsøk, før hun et par måneder seinere myrder og gjør et mordforsøk til. Media har skapt et inntrykk av saken som gjør at man nesten glemmer at Sara Svensson faktisk har tatt liv. For hun er jo bare et redskap. Den måten å forstå saken på synes jeg er utilfredsstillende, sier Eva Lundgren, før hun legger til:
– Det er fullt mulig å forstå Sara Svensson med utgangspunkt i en normaliseringsmodell. Hun befant seg i en prosess der Helge Fossmo, gjennom en kombinasjon av verbal indoktrinering og isolasjon i familiens hjem, vekslet mellom psykisk vold og varme, mellom å se det vonde i henne og opphøye henne. Hans og Åsa Waldaus, en av de andre pastorene i menighetens, virkelighet ble hennes, og hans og Åsas blikk på henne ble hennes eget. I min brevveksling med Sara Svensson, har jeg presentert henne for normaliseringsmodellen, og av hennes svarbrev merker jeg at den har spilt en rolle for hennes forståelse av seg selv. Hun sa opprinnelig ja til å bli intervjuet av meg, men så kom TV-dokumentaren «Könskriget» og granskningen av min forskning, og da trakk hun seg. Noe jeg har full forståelse for, men beklager veldig, forteller Eva Lundgren.
Når Lundgren er opptatt av å forske på Knutby-saken, har det sammenheng med menighetens rolle. En menighet som var tilsluttet Pinsebevegelsen, og som Lundgren mener er sterkt påvirket av Livets ord og av amerikanske karismatiske menigheter.
– Jeg forsøker å forstå det som skjedde i Knutby i forlengelsen av menighetens egen forståelse av sitt religiøse grunnlag og deres sosiale aktiviteter, sier hun.
Kristi brud
Lundgren er særlig opptatt av to forhold: Det ene er Åsa Waldaus posisjon i menigheten. Det andre er hvordan både Waldau og Fossmo angivelig forutser og snakker om at enkeltpersoner skal «gå hem», det vil si hentes hjem til Gud.
Waldau er en av pastorene i menigheten i Knutby.
– Det er hun som har forfattet dokumentet der menigheten fastslår hvordan de mener at kvinner og menn er og bør være, forteller Lundgren. Dokumentet har tittelen «Vad är manlighet & Vad är kvinnlighet?».
– Her legges premissene for en praksis der kvinner underordnes, og det understrekes hvordan kvinner skal være tilgjengelige for sine ektemenn. Kvinners eksistensberettigelse er knyttet til at de er mennenes tjenere. Dette er helt gjennomført, både i dokumentet og i måten de snakker om dette i menigheten, forteller Lundgren, som er blitt kontaktet av foreldrene til medlemmer av Knutby-menigheten. De gir noen eksempler på hvordan denne underordningen arter seg i praksis.
– Deres døtre kan for eksempel ringe hjem til mannen sin når de er Uppsala for å handle, og spørre hva slags type ketchup han vil de skal kjøpe. Det er på det nivået og med den graden av detaljstyring. Noe som gjør det vanskelig å forstå Åsa Waldaus lederposisjon i menigheten, påpeker Lundgren.
For Waldau er ikke bare pastor. Hun var, eller er, også Kristi brud. Begrepet Kristi brud er knyttet til det som vil skje ved tidens ende og evighetens begynnelse. Jesus vil holde bryllup med sin brud, og til bryllupsfesten er de salige og hellige invitert, de som har Guds merke i pannen. Døden har ingen makt over disse. De skal være Gud og Kristus sine prester, og regjere sammen med han. I boka «Himmel och helvete. Mord i Knutby» skriver journalisten Terese Christiansson at Knutby-menigheten har en lære om at Jesu brud kan være av kjøtt og blod. I følge hennes egne utsagn har Åsa Waldau i en periode prøvd ut om hun var Jesu brud. Medlemmene i Knutby-menigheten skulle være blant brylllupsgjestene. Helge Fossmo har fortalt om en forlovelsesakt den 29. mars 1999. Han var med da Åsa Waldau bekreftet sitt forbund med Jesus Kristus og trædde en ring med sju steiner på fingeren.
Eva Lundgren har sett på Waldaus posisjon fra ulike innfallsvinkler.
– Det kunne jo hende hun er den eneste kvinnen som ikke er redusert til en zombie-aktig kvinnelighet, at det gir henne en viss mystikk og tiltrekningskraft, og derfor en opphøyet posisjon, sier Lundgren.
– Under rettssaken hevdet Waldau at dette med Kristi brud var Helges ide. Hun sa blant annet «at Helge satte meg på en pidestall, for at han skulle bli større gjennom å rive meg ned». Så da jeg begynte å intervjue Helge, var jeg veldig interessert i denne Kristi brud. Hvordan han forsto henne. Hvor og hvordan hun ble utvalgt? Hvor utvalgt hun var? Var Kristi brud det samme som dronning Tirsa, hun som i følge skriften er himmelens dronning? Sara Svensson hevder i materiale jeg har at hun var blitt utstøtt av Tirsa, og at dette var det aller verste. Dette sto i motsetning til mye annet som ble sagt i rettssaken, syntes jeg.
Jesus henvendte seg
Etter ett år med intervjuer viste Helge Fossmo fram et spesielt dokument. Eva Lundgren kaller det Kristi brud-profetien.
– Fossmo forteller at Åsa Waldau skrev dokumentet mens Jesus talte til henne, sier Lundgren, og fortsetter:
– Og hvis det er riktig, stemmer ikke det hun selv har hevdet; at Helge sto bak ideen om Kristi brud , og at hun prøvde den ut litt forsiktig en kort stund. For i følge dokumentet kommer ideen fra Jesus selv. Dokumentet er veldig detaljert, og beskriver hvordan hun er utvalgt fra tidenes morgen. Slik blir hun en representasjon av Guds vilje. Og dersom Guds vilje gir seg til kjenne i hennes følelser og drømmer, ja da har hun alltid sitt på det tørre. Den som da betviler det hun sier, representerer satan.
– Kan det bety at Åsa Waldau i praksis var den som dikterte det som skjedde i Knutby?
– Nei, jeg tror ikke hun dikterte, men kanskje er hun mer involvert enn det som har kommet fram, sier Lundgren. En eller annen form for kollektivt ansvar ligger i menigheten.
– Hvordan kan det forklares at en kvinne har direkte kontakt med Jesus?
– Fordi hun er bruden, og bruden og brudgommen er ett - både åndelig og sjelelig. Og hennes kjød er en del av hans kjød, sier Lundgren, og legger til: Hvis man i det hele tatt skal forstå Waldaus posisjon i en menighet med et så konsekvent syn på kvinners underordning, må man se nærmere på dette Kristi brud-profetien. Men når det er blitt snakk om dette dokumentet i pressen, gir ikke Åsa annet svar enn å anmelde den som sier noe.
– Om dokumentet er ekte, er det da skrevet ut fra en overbevisning om at Jesus talte til henne, eller er dette manipulasjon?
– Det er vanskelig å vite, mener Lundgren.
– Men jeg tror det er en salig blanding. Jeg tror i alle fall ikke at hun kun er hellig overbevist, og en eller annen beregnende tanke finnes. Blant annet synes jeg Jesus påfallende ofte må si til henne: "Du må tro på meg". Du må tro på at det skal gå sånn og sånn, selv om det ikke alltid ser sånn ut. Det indikerer på en måte at hun vil skaffe seg frikort. Men jeg vil understreke at forutsetningen for å kunne tro at Kristi brud er en fysisk person som har direkte kommunikasjon med Jesus, er at man lever lukket og kollektivt. Og at det er en gjensidig fortrolighet i menigheten som man enten har, eller tvinger fram; gjennom utstøting av tvilere eller at man knytter de nærmere til seg. En menighet som Knutby forutsetter total gjensidighet og ingen tvil, ellers kan en forsamling med et karismatisk lederskap lik det de har der, ikke eksistere. Derfor synes jeg også det blir så utilfredsstillende å demonforklare Helge Fossmo på individuelt grunnlag.
– Karismatisk lederskap behøver heller ikke være knyttet direkte til det religiøse?
– Nei, karismatisk lederskap er først og fremst basert på en gjensidig tillit mellom de som blir styrt og den styrende. Lederens posisjon knyttes ofte til personlige egenskaper ved vedkommende; som ekspressiv, følelsesstyrt og uttrykksfull. Men det er ingen hjelp i å besitte slike egenskaper, hvis den gjensidige fortroligheten mangler. Helge Fossmo behersker dette til fulle. Han var veldig uttrykksfull, og han fikk særlig kvinnenes, men også mange menns fortrolighet. Han fikk deres livshistorier, og han bekreftet dem enormt. I tillegg var han dyktig, både teologisk og på mange andre områder. Den Helge Fossmo man så i rettssalen var en bleik figur, og det var vanskelig å forestille seg hvordan han kunne hatt den posisjonen som ble beskrevet. Men etter elleve besøk på Kumla er det enklere å forstå.
Knutby og verden?
Når Lundgren studerer menigheter, som den i Knutby, handler det ikke bare om å forstå menighetene, men også om å forstå samfunnet.
– Hva forteller egentlig Knutby om storsamfunnet?
– Menigheten i Knutby er et eksempel på en gruppe som skaffer seg identitet gjennom å definere seg på tvers av storsamfunnet. De er utstyrt med alle mulige avstandsmarkører. Alt som representerer «de andre» er negativt ladet. Verden er delt i to: det er gud og det er satan, det er godt og ondt, pluss og minus. Selv har de plassert seg selv der det er positive ladninger. Noe som er en effektiv måte å skape identitet på, men også en forferdelig farlig måte. Det ser vi jo også i disse tider, når halve verden går av skaftet på grunn av noen karikaturtegninger, sier Lundgren.