Vennskap eller romantikk?

I sin hovedoppgave, levert ved Institutt for litteratur, europeiske språk og områdestudier ved Universitetet i Oslo, setter Eriksen lys på hvordan intime vennskap mellom menn har utviklet seg fra midten av 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet.

Med utgangspunkt i novellen «Tennessee`s Partner» fra 1869 (Bret Harte), og romanene The Shadow of a Dream fra 1890 (William Dean Howells) og Home to Harlem fra 1928 (Claude McKay), har Eriksen studert hvordan emosjoner og kjærlighet mellom menn ble uttrykt. Og hun har med et bredt grunnlag i kjønns- og seksualitetshistorie, utforsket hvordan samfunnets oppfatning av maskulinitet og seksualitet kunne påvirke måten menn var intime på. Hvor går grensene for hva en mann til en gitt tid kan gjøre med en annen mann? Hvor går skillet mellom vennskapelig kjærlighet og romantisk kjærlighet?

– I viktorianske romantiske vennskap fantes det ikke noe klart skille, sier Ingunn Eriksen. På 1800-tallet i Amerika var mannlig kjærlighet et viktig aspekt av maskulinitet.

Omtrent hundre år før handlingen i «Brokeback Mountain» finner sted, ble novellen «Tennessee`s Partner» (1869) gitt ut. I novellen befinner hovedpersonene seg i amerikansk villmark. I disse omgivelsene utspilles en røff maskulinitet, men også et kjærlig partnerskap mellom to menn.

Eriksen viser til sosiologiprofessor Steven Seidman, som hevder at fysisk kontakt mellom menn i denne perioden ble betraktet som et tegn på maskulinitet, mens interesse for det motsatte kjønn i noen tilfeller ville gjøre en mann mindre mannlig.

Fra OK til stigma

Homoseksualitet ble i økende grad stigmatisert, tabubelagt og problematisert mot slutten av 1800-tallet. Homoseksuelle handlinger, da kjent som sodomi, ble sett på som feil, unaturlig og sykelig, og var mange steder forbudt. Dikteren Oscar Wilde var i 1895 en av de som ble dømt til fengsel for «homoseksuelle forbrytelser», etter en lov som var vedtatt samme år. Han ble dømt fordi hans seksuelle aktiviteter var «mot naturen».

I samme periode ble romanen The Shadow of a Dream (1890) skrevet. Her beskrives også en type romantisk vennskap. De involverte mennene i fortellingen er enten fremstilt som fysisk, mentalt og moralsk syke, eller som lite mannlige, barnslige og feminine.

– Ekteskapet ble i denne perioden viktigere, også som romantisk arena. Forholdet mellom en mann og en stadig mer frigjort kvinne, konkurrerte med likekjønnsvennskapet som hovedkilden til nærhet og kjærlighet, forteller Ingunn Eriksen.

Det at sex tidligere kun var forbeholdt reproduksjon gjorde at all annen seksuell aktivitet falt utafor normalen og ble heller ikke tenkt på som seksuell på samme måte. For eksempel ble kyssing og deling av seng mellom to personer av samme kjønn ikke sett på som seksuell oppførsel. Når dette synet endra seg og seksuelle preferanser ble sett på som en større del av identiteten, ble også platonisk vennskap, fysisk kontakt og nærhet mellom menn vanskeligere.

Hvor skal skapet stå?

Det var først mot slutten av 1800-tallet at homofili ble en kategori som folk måtte ta stilling til. Tidligere ble homoseksualitet sett på som enkelthandlinger som skjedde en eller flere ganger, uten å bli knyttet til identitet. Sakte, men sikkert ble seksuell aktivitet knyttet til identiteten.

– Seksualitet ble legning. Utførte du seksuelle handlinger med samme kjønn, så var du en person som «var sånn». Dette har vært en gradvis tvikling, men hvis man skal snakke om noe som kan likne en markering av overgangen, må det være Oscar Wilde-rettsaken, sier Eriksen.

Homoseksuelle hadde for vane å bruke ord som «venn» og «vennskap» om intime forhold. Henning Bech, dansk professor i sosiologi, hevder dette er fordi disse begrepene representerer noe som er sosialt akseptert. Homoseksuelle fortsatte å bruke begrepene «venn» og «vennskap» helt fram til 1960-tallet. Generelt ble begrepene erstattet med termer som gay, fairy og faggot fra første halvdel av 1900-tallet. Eriksen mener dette er et eksempel på at det ikke lenger eksisterer en homososial skala, det har blitt en todeling hvor all mannlig nærhet med potensial for erotikk har blitt tvunget over på den ene siden.

– Når man gikk fra å kunne oppføre seg fritt over hele den homososiale nærhetsskalaen til å måtte velge enten homo eller hetero, var det ikke rart at noen valgte skapet. Det var forøvrig relativt seint at fenomenet «skapet» oppsto, det kom logisk nok med den strenge homo/hetero-polariseringen.

Ekskluderende forskning

Var så denne utviklingen i synet på mannlig vennskap og nærhet noe som var gyldig for alle miljøer? Eriksen ville finne ut om mannlige relasjoner og homoseksualitet var annerledes i andre miljøer enn i det hvite besteborgelige Amerika.

– Studier av hvordan intime mannlige vennskap har utviklet seg de siste århundrer har nesten kun fokusert på den hvite middelklassen, poengterer Eriksen, som mener det er problematisk at definisjonen av romantiske forhold mellom menn har ekskludert alle andre enn denne gruppen.

Hvordan var det i andre miljøer og andre klasser? Romanen Home to Harlem (1929) tar for seg et forhold mellom to menn, Jake og Ray,  i den svarte arbeiderklassen i Harlem på 1920-tallet. Her fantes det ikke en klar todeling mellom homo og hetero, og dermed fantes det heller ikke noe ”skap” å komme ut ifra. I stedet var det en rekke forskjellige måter å definere seksuelle preferanser på..

Jake og Ray er  ikke redde for å vise hverandre følelser. Nylesninger av denne romanen har vært svært opptatt av å plassere personenes seksuelle identitet, men da etter nåtidens preferanser, ifølge Eriksen.

– Her er det to arbeiderklassemenn som er svært gode venner, men som har kvinnelige kjærester. Og man har hatt problemer med å se at de ikke verken er bi- eller homoseksuelle, men derimot faller utenfor dette klassifiseringssystemet. Miljøet de er i har et såpass åpent syn på seksualitet  at om de hadde vært homofile, så hadde de vist det, mener Eriksen.

Konklusjonen i tidligere forskning har ofte vært at homofobi allerede var et godt etablert fenomen på begynnelsen av det 20. århundre. Men Ingunn Eriksen mener altså at dette ikke nødvendigvis stemte i alle miljøer og sammenhenger.

– Var man den aktive part i sex med mindre mandige menn, kunne dette bekrefte maskulinitet. Hovedskillelinjen gikk altså ved hvor maskulin man var etter datidens standard, ikke etter hvilket kjønn man var forelsket i og/eller seksuelt tiltrukket av. Jake og Ray i Home to Harlem var innenfor det som ble sett som normal maskulinitet. Dermed kunne de være så intime de bare ville uten å bli identifisert som homoseksuelle, forteller Eriksen.

I dette miljøet var det altså mulig å ha et spesielt intimt vennskap uten å bli stemplet som homofile.

Fra Dødelig våpen til Brokeback Mountain

Holdningene til homoseksualitet har endret seg de siste årene. Tabuene for nærhet mellom menn generelt er heller ikke så ekstreme som tidligere. Eriksen har vist dette ved å sammenlikne 80-tallsfilmen Dødelig våpen og Lord of the Rings-filmene, som alle har kommet ut etter 2000. I Dødelig våpen har partnerne Martin Riggs (Mel Gibson) og Roger Murthaug (Danny Glover) sterke følelsesmessige bånd, men er etablert som heteroseksuelle. Den ene er lykkelig gift, den andre sørger over tapet av sin kone. 

– Likevel har de en strengt homofob tone, som for å overbevise seg selv og publikum at de ikke er homofile. Nærheten mellom dem legitimeres, sier Eriksen. I Ringenes herre derimot, benyttes ingen slike taktikker. Der er det lange ømme blikk og kjærlighet mellom hankjønn som vises utilslørt og åpent, uten blygsel.

At en film som Brokeback Mountain blir nominert til flere Oscar er også et tegn i tiden. Dette er en klassisk historie om umulig kjærlighet, og blir vinklet akkurat slik. I filmen gjøres det ikke noe spesielt stort poeng ut av at den umulige kjærligheten er en homofil kjærlighet. Ingunn Eriksen synes dette er befriende og tror at det muligens kan være en øyeåpner for mange.

– Filmen har endel likhetstrekk med "Tennessee's Partner", blant annet fordi det er ute i villmarken at disse mennene kan finne hverandre. Kvinnene blir noe som finnes kun i randsonen som markører for familien, barna og samfunnet. Kvinnene er til dels det som begrenser, interessant nok, en typisk maskulin utfoldelse. Hovedpersonenes kjærlighet blir uløselig knytta til villmarken, for det er bare her den kan eksistere. Ennis og Jack er begge stereotypisk über-maskuline, de beveger seg og snakker på en røff, tilknappet cowboymåte - langt fra den feminine homofile mannen. Denne filmen er altså langt fra noen "fairy"-tale. Slik blir filmen også mindre farlig, den bryter ikke med noen kjønnskonvensjoner utover det at de to mennene faktisk har sex og elsker hverandre. Det er ikke dermed sagt at den er tannløs. Men den virker mindre provoserende, og derfor kanskje mer diplomatisk, sier Ingunn Eriksen.

Gjennom hele perioden Eriksen har forsket på er det kjønn, og ikke seksualitet, som avgjør identiteten. En mann ble definert etter hans maskulinitet, ikke hvilket kjønn han var tiltrukket av. Den største trusselen mot å inngå lidenskaplige forhold menn imellom var frykt for å miste maskulin status, fremfor å bli kategorisert som «homoseksuell».