De åtte ungdommene hun intervjuet er alle gutter i alderen 14-18 år. De fleste bodde alene med mor. Ingen bodde med begge foreldrene. Og de fleste intervjuede foreldre er kvinner, mens miljøarbeiderne, med ett unntak, er menn. I løpet av ett år gjennomførte Solveig Sagatun to intervjuer med gutter, foreldre og miljøarbeidere. Da dette var gjort, hadde hun 1500 sider med intervju-utskrifter, som avhandlingen bygger på.
Far etterlyses
Statistikken forteller at i alderen 14-18 år er 6 av 10 barnevernsbarn gutter.
– Det er ofte snakk om alenemødre som strever med eldre gutter, forteller Sagatun.
Og når det oppstår problemer, og barnevernet skal sette inn hjelpetiltak hjemme, etterlyser de den myndige forelderen. De etterlyser far.
– Man ønsker å involvere far for at han skal utøve autoritet og grensesetting, og for at han skal delta i fysiske aktiviteter sammen med gutten. Fedrene blir invitert med på dykkerkurs, alpint, brettseiling og klatring. Ingen av mødrene ble invitert med på slike aktiviteter.
– Blant mine informanter er det først og fremst guttene som bryter med stereotype oppfatninger av hva mor og far kan bidra med, sier Sagatun. For eksempel gutten som sier at mamma holder han mer i tømme enn det pappa gjør. Og han som forteller at når mor er streng med seg selv i forhold til alkohol; kun ett glass vin på lørdagskvelden, blir det også lettere for han å holde seg unna dette. Her er det med andre ord mor som setter grensene.
– Mors autoritet bygger ofte på kunnskap om barnet, på kompetanse om hva barnet mestrer og behøver, på tillit og forhandlinger. Fars autoritet er tradisjonelt i større grad bygget på posisjon og sanksjoner; straff eller fravær av belønninger. Og i forhold til gutter lik de jeg intervjuet, kan sanksjoner i noen situasjoner absolutt være på sin plass, sier Sagatun, og fortsetter:
– En autoritet bygd på makt og sanksjoner har imidlertid liten legitimitet i familien. I noen tilfelle ble det en støtte for mødre at makten og sanksjonene ble lagt til en instans eller person utenfor familien, for eksempel dommeren. Han er mann i posisjon, som i tråd med kulturens koder innehar autoritet. Han har myndighet til å pålegge ungdommer en endret atferd. Hvis avtaler med han ikke overholdes, kan ungdommer som har anmeldelser mot seg, måtte møte i retten for å svare for kriminalitet de har begått.
Vegrer seg
Flere av guttene vegret seg mot mer kontakt med far.
– Bruddet mellom foreldrene kan ha skjedd tidlig, og far har ikke vært mye involvert gjennom oppveksten. Halvparten av guttene forteller også om vold og trusler om vold fra far og stefar, sier Sagatun. Og legger til:
– I sin iver etter å få far på banen kan barnevernet ha en tendens til å overse guttenes egne negative erfaringer med far. Og jeg mener det er en tendens til at mors innsats undervurderes. Det miljøarbeideren etterlyser fra far framheves, mens det mødrene bidrar med i det daglige i liten grad tematiseres, sier Sagatun. Hun mener mors autoritet og grunnlaget for den, er moden for oppvurdering og synliggjøring.
Tøff og sterk - slik er en mann
– Ideen bak å tilby klatring, dykking og andre fysisk utfordrende aktiviteter, er at illegale tøffe aktiviteter skal byttes ut med lovlydig virksomhet, sier Sagatun. Ofte knyttes tilbudet til guttene og fedrene opp mot det miljøarbeiderne kan fra før. Men alle fedrene er ikke like klare for slike fysisk utfordrende aktiviteter.
– En far fortalte at han var glad da dykkerkurset tok slutt, for sjøl hadde han vært livredd. En annen som er flink til å følge opp gutten sin med mekking og motorsport, sier det var godt at det ble disse aktivitetene, for hadde gutten vært interessert i fotball, ville ikke faren vært så ivrig, forteller Sagatun.
I flere av familiene lykkes det da heller ikke å få far skikkelig på banen.
– Og når far backer ut, trer miljøarbeideren inn som en slags erstatter. Miljøarbeiderne legitimerer sin betydning som menn, med fedre som svikter. Og flere av dem iscenesetter maskulinitet med vekt på styrke og tøffhet. Andre framstår med et større repertoar av maskuliniteter, men passer samtidig på å framstå som en riktig mann, gjennom betoning av machopregede aktiviteter, sier forskeren.
Sagatun knytter dette til at mannlige miljøarbeider blir positivt vurdert i barnevernet, nettopp fordi de er menn i arbeid med unge gutter. Blant miljøarbeiderne hun intervjuet var det en middelaldrende kvinne.
– Og i dette tilfellet ble det oppnevnt en mannlig miljøarbeider i tillegg, påpeker forskeren.
Tøff - og sterk-logikken
Sagatun mener det neppe ville slått an hos gutter og foreldre med entydig myke menn.
– Men dersom miljøarbeideren har ensidig vekt på det tøffe og sterke, gis ikke guttene noe større handlingsrom for å være menn enn det de har gjennom protestmaskuliniteten de allerede praktiserer, sier hun, og bruker "Gunnar" som eksempel.
"Gunnar" er tilknyttet et nynazistisk miljø, og miljøarbeideren forsøker å få han med på alpint i stedet. Det går ikke bra.
– "Gunnar" liker ikke å stå på ski. Men vel så viktig er det at miljøarbeideren i sin argumentasjon for skikjøring ikke bruker noen annen logikk enn den "Gunnar" finner i nynazistmiljøet. Både miljøarbeideren og "Gunnar" uttrykker forestillinger om maskulinitet knyttet til kroppsstyrke. Og når "Gunnar" avviser tilbudet om alpint, kan det være fordi han gitt vektleggingen av styrke, har mer å hente i nynazistmiljøet. I dette miljøet framstår og føler "Gunnar" seg mektig. Han snakker om lojalitet, og at de vet å støtte hverandre oppnår respekt og forsvarer sin ære, sier Sagatun, og fortsetter:
– Når "Gunnar" avviser miljøarbeiderens forslag, viser han selvstendighet. Noe som samsvarer med hans forestillinger om maskulinitet. Skulle "Gunnar" ta imot tilbudet ville det være uttrykk for avmektighet. Dermed blir det en maktkamp mellom han og miljøarbeideren.
Og når "Gunnar" får valget mellom å følge miljøarbeiderens vilje, alternativt reise på institusjon eller sone en betinget dom på 3 måneder i fengsel. Ja så velger han fengselet.
Flere skjema
Andre miljøarbeidere vektlegger aktivitetene mest som en mulighet til å knytte kontakter med andre ungdommer og en anledning til å snakke om ting.
– Relasjoner som etableres i tilknytning til brettseiling eller mekking er det viktigste. Og i relasjonene tilbys alternativer til den tøffe og sterke måten å være mann på. Noe som blant annet vises fram ved at guttene tas med på aktiviteter der også miljøarbeiderens kamerater deltar.
– Mitt inntrykk er at miljøarbeidere som tilbyr en kombinasjon av det tøffe og det følelsesmessige, er de som lykkes best i å sette guttene i stand til å leve i samfunnet som voksne menn. De gir ikke guttene bare ett skjema for hvordan være mann, men flere. Guttene får en forståelse for ulike måter å inngå i relasjoner med andre voksne, sier Sagatun.
Flere av guttene snakker om miljøarbeideren i vennskapstermer. "Jeg har aldri hatt en så god venn før jeg fikk miljøarbeideren", sier "Jens". "Jens" framhever miljøarbeideren som en han kan stole på, og sier at han ikke gidder å tenke på at dette er en "betalt venn".
– Men han begrunner sin tillit med at miljøarbeideren har taushetsplikt i jobben. "Jens" forteller at i gjengmiljøer er det vanlig at folk tyster på hverandre, sier Sagatun.
Å gjøre seg større
I barnevernet betegnes og omtales barn og ungdommer som atferdsvanskelige.
– Dette er ikke en kategorisering jeg bruker, understreker Sagatun.
– For da står man i fare for å se barnet som en som er "på tvers", i alt han gjør. Han gjøres til et objekt, som skal hjelpes av foreldre, slekt og miljøarbeider. Men disse guttene er aktive medskapere av seg selv, ikke bare passive mottakere av påvirkning. I samhandling med omgivelsene, har de sitt eget utviklingsprosjekt og ønsker for hvordan livet skal bli. Et utviklingsprosjekt som til forveksling ligner det andre gutter på samme alder har.
Sagatun ba guttene fortelle om hverdagen sin; om hvem som gjør hva, hvor og hvordan, om ting som har skjedd og om hva de ønsker for framtida.
– De vet når de er på ville veier. Og de har samme drømmer som andre gutter; om å gjøre ferdig en utdanning og få seg jobb. Så vil de ha dame, flott leilighet og tøff bil, forteller Sagatun. Barn er det imidlertid ingen av guttene som snakker om.
– Men flere snakker om hvordan det må være å ha dem selv som sønner. "Inge" forteller for eksempel hvor kjipt det må være for mor og far å besøke han i fengsel, og at å skuffe dem er det verste.
Forskeren omtaler utviklingsprosjektet som deres innsats for "å gjøre seg større". Det vil si å vokse opp og gradvis utvikle en større gjensidighet til andre mennesker; økt ansvar for seg selv og for konsekvensene av egne handlinger.
Over kneika
Hun mener guttene trenger hjelp til å bli satt på sporet, og til å komme over kneikene de møter.
– Og her er det ofte snakk om langvarige prosesser, sier Sagatun. Derfor er hun kritisk til en del korttidsintervensjoner barnevernet gjør.
– De setter kanskje inn et hjelpetiltak som varer i tre måneder, og der poenget er å lære barn og foreldre problemløsing. Men når det er snakk om rus, gjeld og krim er det mange skjær i sjøen. Ofte må en miljøarbeider bruke flere år, og guttene må lære å løse problemer gjennom ting de faktisk mestrer.
Når jeg har slutta å gå på byen og "krimme" er det fordi jeg vil det sjøl, sier en av guttene.
– De snakker om seg selv som handlende, ikke som noen det skjer ting med, påpeker forskeren. Når de for eksempel får spørsmål om hvem som får dem opp om morgenen.
– Det er meg sjøl som står opp, meg sjøl som kommer meg på jobb, sier en, før han spør; gjør ikke du også det?
Hvorfor tematiseres kjønn sjelden i barnevernet?
I sin avhandling viser Solveig Sagatun at kjønn i liten grad tematiseres i dagens barnevern. Det tas hensyn til, for eksempel ved at unge gutter gis mannlige miljøarbeidere. Men det drøftes og problematiseres lite. Hvorfor er det slik?
– Mye skyldes nok kunnskapsgrunnlaget barnevernet bygger på. Her relateres det mye til tradisjonell psykologisk kunnskap, der barn, ungdom og foreldre i liten grad har kjønn. Og det tas lite hensyn til tid, rom eller kontekst for øvrig. Klasse tematiseres også i liten grad. Man fokuserer gjerne på umodne mødre, men ikke i samme grad på fattigdom, påpeker Solveig Sagatun.