Kvinnforsk - Senter for kvinne- og kjønnsforskning har i flere år arbeidet for å få en faglig leder.
– En slik faglig leder ville være en drivende kraft i å løfte og koordinere arbeidet med tverrfaglige bachelorprogrammer, kanskje også en mastergrad i kvinne- og kjønnstudier, sier Lise Nordbrønd, som er administrativ leder ved Kvinnforsk.
– Vi trenger en fagperson som i samarbeid med kjønnsforskere på fakultetene kan utvikle og koordinere de forskjellige emnene og skape et fagmiljø. Uten dette vil kjønnsstudiene lett kun framstå som enkeltemner.
Ikke god nok prinsipiell begrunnelse
Søknaden om midler til å lønne en faglig leder ble imidlertid avvist av universitetsstyret med 6 mot 4 stemmer, da de behandlet budsjettet i forrige uke. Rektor Jarle Aarbakke begrunner avslaget slik:
– Forslaget hadde ikke en god nok prinsipiell begrunnelse. Ved Universitetet i Tromsø har vi en debatt om faglighet ved sentrene kontra fakultetene. Vi har ikke villet bygget opp faglige miljøer ved sentrene, fordi dette kan gå på bekostning av det som skal skje ved fakultetene.
– Men en faglig leder ved Kvinnforsk vil vel først og fremst ha en pådriverrolle og en koordinerende funksjon i forhold til det som skjer ved det enkelte fakultet?
– Det kan hende. Men hvis det skal være en faglig leder ved Kvinnforsk, må dette inngå i en generell debatt som involverer alle sentrene ved Universitetet i Tromsø.
– Og da kan vel dette ta lang tid?
– Nei, ikke nødvendigvis.
– Inviterer du Kvinnforsk til å komme tilbake til Universitetsstyret med en ny sak om faglig leder?
– Vi er alltid interessert i å komme tilbake til ny dialog med Kvinnforsk. Det kan du skrive, sier Aarbakke.
Ikke avslag for alltid?
Prorektor Gerd Bjørhovde var en av fire kvinner i styret som stemte for faglig leder ved Kvinnforsk. Hun er skuffet.
– Nå er ikke jeg en som lett gir opp, men jeg var ganske lei meg da det ble avslag. Jeg mener imidlertid ikke at dette nødvendigvis betyr avslag for alltid. Selv om det virker vanskelig å nå igjennom med en argumentasjon om at faglig leder ved Kvinnforsk først og fremst vil ha en koordinerende funksjon, og derfor ikke vil konkurrere med den faglige virksomheten som foregår ved fakultetene.
Heidi Meland, som også stemte for faglig leder ved Kvinnforsk, mener Universitetet i Tromsø bør satse på kvinne- og kjønnsforskning.
– Nå satser Universitetet i Tromsø på nordområdeforskning, men i dette er det lite fokus på kultur og kvinne- og kjønnsperspektivet er så godt som fraværende. Dette til tross for at vi vet dette er viktig. Vi ser at kvinnene ikke engasjerer seg i næringene det satses på her i nord, og når jentene ikke er interessert, vel, da flytter folk. Her er det mye må vi behøver å vite mer om, sier Meland, som er daglig leder ved Kunnskapssenteret i Gildeskål.
Uklare framtidsutsikter
Hva skal så Kvinnforsk gjøre nå?
– Det skal styret for Kvinnforsk drøft i januar, fastslår Lise Nordbrønd. I januar går styreleder ved Kvinnforsk, Anka Ryall, av. Hun har det siste året hatt noe frikjøp fra sin stilling ved Det humanistiske fakultet, og blant annet jobbet med å utvikle et bachelorprogram i kvinne- og kjønnsforskning. Nå frykter Nordbrønd at mulighetene til å utvikle dette videre og gjennomføre det, er kraftig redusert.
– Det er flott at de fire kvinnene i universitetsstyret skjønner hva vi snakker om, og ser behovet for en faglig leder, sier Nordbrønd.
– Mye av det faglige arbeidet ved Kvinnforsk er gjennom de ti årene vi har eksistert, gjort på toppen av det engasjerte forskere ved fakultetene ellers arbeider med. Vi har måttet bygge på dugnadsånd. Men nå opplever de ansatte ved universitetet at presset i jobben øker. Da er ikke rommet for dugnad og frivillighet lenger så stort.
Nordbrønd viser til at det er etablert et Nasjonalt fagråd for kvinne- og kjønnsforskning, og at kjønnsforskning og studier har aksept og spiller en rolle ved de andre universitetene.
– Men her i Tromsø synes vi ikke å ha fått den samme aksepten, sukker hun.
– Å styrke Kvinnforsk sin koordinerende rolle med en faglig leder ville være bra for fakultetene og for Universitetet i Tromsø. Det spørsmålet universitetet bør stille seg, er om de har råd til å la være å satse på studier i kvinne- og kjønnsforskning.
Universitetet i Tromsø har følgende sentre organisert direkte under universitetsstyret
Kvinnforsk Senter for kvinne- og kjønnsforskning
Semut Senter for miljø og utvikling
Senter for samiske studier
Roald Amundsens senter for arktisk forskning