Hvorfor drikker Nille - mer enn før?

Edle Ravndal, sosiolog og forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), har fulgt rusfeltet i 30 år. I sitt foredrag presenterte hun norsk og internasjonal forskning som viser at mange av de samme forholdene som kom frem og var viktige den gang, fortsatt er viktige i dag. Selv om Nille nå drikker sammen med Jeppe, betyr ikke det at hun har blitt lik ham.

Økt alkoholforbruk for både kvinner og menn

Både kvinners og menns alkoholbruk har økt de siste 30 årene, og kvinners forbruk nærmer seg nå det menn har. Tall fra SIRUS viser at for 30 år siden drakk menn fire ganger så mye som kvinner, mens de nå drikker dobbelt så mye som kvinnene. Der kvinner i størst grad tar innpå menn, er i gruppen ungdom. Unge jenter drikker nesten like mye som gutter.

– Ungdommer drikker mye, og det har de alltid gjort, påpekte Ravndal, men særlig de unge jentenes høye forbruk er kime til bekymring. Samtidig forteller tall fra SIRUS at selv om ungdommer drikker mye, er det fortsatt slik at forbruket går ned for begge kjønn etter som årene går og de går over i voksenrollen med arbeid og familie.

Kvinner drikker mindre enn menn

–  Det er interessant at til tross for økende forbruk blant kvinner, noe som blir gjenstand for mye oppmerksomhet, drikker de fortsatt mindre enn menn, både pr. drikketilfelle og samlet sett. Hvis man kun ser på de siste årene, er det faktisk menn som har økt sitt forbruk mest, fortalte Ravndal. Hun sa videre at det faktum at kvinner tåler mindre alkohol rent fysiologisk sett, nok ikke er den eneste årsaken til at vi drikker mindre. Kvinners forbruk endrer seg mye gjennom livet, men er altså alltid lavere enn menns forbruk.

–  Forklaringer på dette må vi se etter på annet hold, sa Ravndal.

–  På tross av egen inntekt og like stor tilgjengelighet til alkohol, virker det som alkoholens tilgjengelighet og aksept har en annen betydning for voksne kvinner. Det kan virke som kvinnerollen og kvinnekulturen fortsatt beskytter oss mot like stort forbruk som blant menn. Det ligger sterke føringer i kulturen vår om hvordan kvinner bør og må være.

Likestillingens pris?

Er et høyt alkoholkonsum blant kvinner prisen vi må betale for likestillingen, en pris vi må betale for at kvinner nå trer inn på mannens tradisjonelle arenaer? Nei, mente Edle Ravndal.

– Påstander om at likestillingen har skylda for kvinners økte alkoholforbruk, finnes det ikke holdepunkter for i forskningen og er nok basert på myter. At kvinner nå drikker mer alkohol enn tidligere synes mer influert av en økende urbanisering og den livsstilen det fører med seg, enn det å være i lønnet arbeid eller ikke.

– Myten om den dobbeltarbeidende yrkeskvinnen som har for mange roller å kombinere, og som har behov for time-out via rus, eksisterer fortsatt, hevdet Ravndal, men forskningen viser at det heller er mangel på roller enn for mange roller, som kan påvirke konsumet av alkohol.

Bruk og misbruk

Forskeren pekte også på at hvis skal en forstå betydningen av bruk og misbruk av alkohol for kvinner, er det viktig å forstå kvinnelige former for rus.

– Både psykologiske, sosiale og kulturelle dimensjoner spiller en rolle når det gjelder kvinners bruk av alkohol. Mangel på, endring i eller tap av roller er en faktor som kan påvirke forbruket av alkohol. Det å bli skilt, bli enke eller at barna flytter hjemmefra er erfaringer som kan føre til at alkoholforbruket øker.

Tilgjengelighet er en annen faktor. Alkohol er lettere tilgjengelig enn noen gang, og kvinner har nå økonomi til å betale sitt eget forbruk, uavhengig av mannens økonomi.

– Allikevel er det slik at husholdningens samlede inntekt har større innflytelse på konsumets størrelse enn kvinnens inntekt alene, og kvinners alkoholforbruk påvirkes av ektemannens eller andre næres alkoholforbruk, fortalte Edle Ravndal. For kvinner kan det å stå i en nær relasjon til en eller flere som ikke har et stort konsum, ha en beskyttende effekt i forhold til å det utvikle problemdrikking.

Psykiske problemer er også en viktig faktor når det gjelder risikoen for et høyt alkoholforbruk. Å være deprimert kan påvirke alkoholbruken, men virker begge veier. Det å være deprimert kan føre til økt forbruk av alkohol, for å døyve smerten, samtidig som et høyt forbruk kan føre til psykiske problemer, deriblant depresjon.

Vold

Mange kvinner som har opplevd vold og overgrep, har et rusproblem.

– I hjelpeapparatet snakkes det om at mennesker med rusproblemer har tilleggsproblemer, men man bør heller si at i tillegg til konsekvensene av vold og overgrep har kvinnene et rusproblem, mente Tove Smaadahl, daglig leder av Krisesentersekretariatet, og en av innlederne på seminaret.

Vold mot kvinner er et uttrykk for ulike maktforhold mellom kjønnene og et stort hinder mot likestillingen, poengterte hun. Konsekvensen av menns vold kan være et stort forbruk av medisiner og alkohol. Krisesentersekretariatet har et opplegg for innsatte i Bredtvet kvinnefengsel, med gruppesamtaler for voldsutsatte kvinner. Disse kvinnene har ofte et rusproblem, og ifølge Smaadahl er det i kriminalomsorgen stort fokus på rus, men ingen spør om hvorfor kvinnen drikker.

I tillegg til at mange voldsutsatte utvikler et rusproblem i ettertid, er det også slik at rus ofte er involvert på tidspunktet for voldsutøvelsen. Dette gjelder både for offer og overgriper. Unge, fulle jenter er lett bytte for gutter og menn som vil utnytte dem. En rapport fra voldtektsmottaket på Legevakten i Oslo viser at kvinner tror de ikke kan oppsøke voldtektsmottaket hvis de ikke er edru. Smaadahl viste også til en svensk studie av rettsapparatet, som sier at et av kriteriene for å være et «verdig offer» for voldtekt , er å være edru.

Kvinner er forskjellige

Det er ikke nødvendigvis så interessant å sammenligne kvinner og menn når det gjelder bruk av alkohol, fordi normene for kvinner når det gjelder alkohol er mye mer komplekse enn de er for menn.

– Det er mye mer interessant og nyttig å se på ulike grupper av kvinner, både når gjelder bruk og misbruk av alkohol. Det er variasjoner både i tid og rom. Vi trenger økt viten om forskjellige undergrupper av kvinner, både med hensyn til alder, livssammenheng, belastninger og ressurser, avsluttet Ravndal.