Pris for kjønnsblikk på gravhauger

Pris for kjønnsblikk på gravhauger

Lisbeth Skogstrand har fått pris for fremragende kvinne- og kjønnsforskning. Prisen deles ut av Senter for kvinne- og kjønnsforskning i Oslo til den beste hovedoppgaven i 2004. Skogstrand har studert gravhauger og helleristninger fra tiden før vår tidsregning. Hun bruker moderne feministisk teori og tilfører arkeologi kjønnsperspektiv.

 


Lisbeth Skogstrand tilfører arkeologien kjønnsblikk. (foto: Beret Bråten)

Skogstrand vant prisen for oppgaven: I krig og evighet? Kjønnsideologiske forestillinger i yngre bronsealder og eldre førromersk jernalder belyst gjennom graver og helleristninger i Østfold.

– Juryen har denne gangen latt seg besnære av et nokså unikt forhold mellom empiri og feministisk teori, sa Ola Stafseng, som er styreleder ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKK), Universitetet i Oslo. Han var også leder av juryen. Utdelingen fant sted på SKKs årlige nyttårsfest nylig.

– De fleste av oss forbinder arkeologien med klassifisering av døde ting fra fjerne epoker. Et fag der det sterkeste spranget i senere tid har vært mulighetene til ny og ekstrem presisjon ved DNA-prøver, påpekte Stafseng. Men Skogstrand har vist at det også finnes mulighet til friske analytiske grep – som kan gi ny og kjønnet forståelse av det som finnes i gravhauger og i helleristninger. Donna Haraway og Judith Butler er sentrale bidragsytere i arkeologens hovedoppgave.

– Selv om kategorier og begreper er blitt til for å begripe aktuelle og hypermoderne fenomener, kan de plutselig gi nytt liv til noe som ligger årtusener tilbake, sa Stafseng.

– Skogstrand bruker blant annet den australske sosiologen R.W. Connells begreper for å belyse hvilken rolle figurene på helleristningene kan ha spilt i dannelsen av maskuline idealer, fortalte Stafseng, og fortsatte:

– Skogstrands undersøkelse avdekker et dynamisk samfunn hvor sosiale relasjoner og kjønnsideologiske forestillinger var under konstant forhandling. Kjønnsperspektiv gir en annen kunnskap om forhistoriens samfunn, enn andre perspektiver. Det er sentralt for å få en helhetlig forståelse av det forhistoriske samfunnets organisering, dynamikk og forestillinger, og om sosiale og kosmologiske sammenhenger, understreket Stafseng.

Prisen for fremragende kvinne-og kjønnsforskning i hovedoppgaver, deles hvert år ut av Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. I juryen i år satt: Ola Stafseng, styreleder ved SKK og professor ved Pedagogisk Forskningsinstitutt. Elisabet Rogg, sosiolog, forsker og assisterende faglig leder ved SKK. Anne Werner, sosiolog og forsker, SKK.

De øvrige nominerte i 2004 var:

Thomas V.H. Hagen, Historisk institutt, Det historisk-filosofiske fakultet: Godviljens menn: Vernepliktige Officerers Forening 1945 75. Oppgaven handler om de vernepliktige offiserene i Hæren og deres forening. Hagen viser hvordan VOF i etterkrigstiden fungerte som en konservativ gruppering som forsvarte en gammeldags militær mentalitet i et sosialdemokratisk samfunn. I økende grad kom de vernepliktige offiserenes elitisme i utakt med mer likhetsbaserte ideer om forsvar og med endrede forventninger til menn. Oppgaven representerer, i følge nominasjonen, et selvstendig bidrag til metodeutvikling på det kulturhistoriske feltet.

Meselu Taye Kebede, Seksjon for medisinsk antropologi og sosialmedisin, Det medisinske fakultet: Moral dilemma in the context of HIV/AIDS. A qualitative study among Ethiopian women living with HIV/AIDS. Om hvordan kvinner fanges i en moralsk felle som igjen fører til smitte.

Studien viser hvordan kunnskap, atferd og kultur former en situasjon der kvinner har svært begrensede reelle valg. De er fanget i en felle der de for å beholde et grep om sin egen kvinnelige identitet eller sosiale rolle i den gjeldende moralske kontekst, må sette hensynet til eget liv og helse til side.

Julia Kohler Olsen, Avdeling for kvinnerett, Det juridiske fakultet: Mainstreaming women’s human rights to political partisipation. The United Nations approach in Afghanistan. Om kvinners demokratiske rettigheter i freds-, demokrati- og nasjonsbyggingssammenheng. Kohler Olsen studerer FNs rolle i demokratiseringsprosessen i Afghanistan, både dens rettslige grunnlag og faktiske gjennomføring.

FN er både rettslig og politisk forpliktet til å fremme menneskerettighetene gjennom sin virksomhet. Men hvordan inngår rettighetsperspektivet mer konkret i den såkalte gender mainstreamings strategien som legges til grunn på alle FNs virksomhetsområder?