Heteroseksualiteten under lupen

Konferansen som setter søkelys på heteronormativiteten, finner sted fra 2. til 4. juni neste år. Med et tak på rundt hundre deltagere håper arrangørene, NFR-prosjektet Når heteroseksualiteten må forklare seg, å få belyst mange relevante problemstillinger knyttet til begrepet. Blant temaene som innlederne skal forelese over, finner vi homofobi, queer kritikk og historiske perspektiver på heteroseksualiteten. Prosjektgruppa ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU har jobbet med forberedelsene til arrangementet i over ett år. Førsteamanuensis Agnes Bolsø er en av ildsjelene.

Heteronormativitet – hva er det?

– For de uinnvidde, hva menes egentlig med heteronormativitet?

– Heteroseksualiteten er noe som oftest blir tatt for gitt i vår kultur, det sees på som det eneste naturlige. Kjønnsforskningen har imidlertid i det siste satt spørsmål ved den normering som dette innebærer. Man har begynt å interessere seg for hvordan vår forståelse av seksualitet henger sammen med vår forståelse av kvinner og menn. Det går an å argumentere for at heteroseksualiteten normerer kjønnsforholdene, sier forskeren.

– Vi kan si at begrepet heteronormativitet påfører heteroseksualiteten den samme forklaringsplikten som transvestitter, homoseksuelle og andre kjønnsoverskridere alltid har hatt. Nå peker flasketuten endelig på heteroseksualiteten, sier Bolsø halvt spøkefullt.

Teori møter empiri

Bolsø forteller videre at selv om begrepet heteronormativitet opprinnelig kommer fra queer teori, vil ikke konferansen i Trondheim bli en rent teoretisk konferanse.

– Vi ønsker først og fremst å diskutere anvendbarheten av begrepet heteronormativitet i empirisk forskning. Antagelig vil rundt halvparten av de hundre deltagerne levere inn abstracts til konferansen, og dermed vil vi få masse empirisk forskning og diskutere begrepet opp i mot, sier hun. Bolsø opplyser at deltagernes abstracts vil bli lagt ut på konferansens hjemmesider etter hvert som de kommer inn. Her blir det dermed god anledning til å gjøre seg bedre kjent med emnet.

Arrangørene er påpasselige med å understreke at konferansen ikke bare er for forskere med bakgrunn fra queer teori.

– Vi ser på konferansen som en møteplass for alle kjønnsforskere som har lyst til å tematisere heteronormativitet, utdyper Agnes Bolsø.

– Hvorvidt dette begrepet kan være fruktbart for forskere som trekker på andre teoretiske tradisjoner, er et av temaene som blir veldig spennende å diskutere i juni.

Stort spenn blant innlederne

Til konferansen er det følgelig også invitert innledere fra ulike fagtradisjoner for å nå målet om en bred og spennende debatt.

– Vi ønsket ikke bare å presentere selverklærte queerteoretikere og poststrukturalister, men folk fra et bredere felt, opplyser Bolsø. Av innlederne fremhever hun spesielt professor Jorun Solheim som en forsker som ved enkelte anledninger, har distansert seg fra poststrukturalismen. På konferansen skal hun ta for seg heteronormativiteten som kulturell mytologi.

– I den andre enden av spekteret har vi den amerikanske forskeren Don Kulick. Gjennom sitt tidligere arbeid ved Universitetet i Stockholm har han gått i bresjen for det queere perspektivet her i Norden. Dette gjenspeiles blant annet i hans forskning på transvestitter i Latin-Amerika, forteller Bolsø.

På spørsmål om hvem som bør kjenne sin besøkelsestid på konferansen i Trondheim, svarer Agnes Bolsø at alle som ønsker å la seg utfordre politisk, teoretisk og analytisk bør komme. Hun tror det vil bli rom for mange typer diskusjoner i Trondheim i juni.

– Mitt ønske er at denne konferansen vil bli så spennende og variert at folk senere vil skryte av å ha vært der, avslutter en forventningsfull Agnes Bolsø.